Børre Rønningen (SV): Eg vil stille kommunal- og arbeidsministeren fylgjande spørsmål:

Striden rundt reduksjonen av transportstøtta for bensin og diesel er eit teikn på at tålegrensa er nådd i omlegginga av dei distriktspolitiske rammevilkåra, for gjennom ulike tiltak har målet nettopp vore å sikre mest mogleg like vilkår for busetnad og næringsdrift i bygd og by.

Er bortfallet i transportstøtta eit signal om at Regjeringa gjev opp å ha ein offentleg, samordna distriktspolitikk til fordel for reint markedsbaserte løysingar?

Statsråd Gunnar Berge: Den foreslåtte reduksjonen av transportstøtten for bensin og diesel er ikke et signal i distriktspolitikken, men ett av mange tiltak for å skape bedre balanse mellom inntekter og utgifter i statsbudsjettet.

Regjeringens ambisjoner om en effektiv og samordnet distriktspolitikk står ved lag, slik denne er nedfelt i regionalmeldingen fra 1993 og i fjorårets regional- og distriktspolitiske redegjørelse. Det overordnede målet for distriktspolitikken - å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og utvikle levedyktige regioner i alle deler av landet - står fast. Også i regional- og distriktspolitikken vurderer vi løpende eksisterende ordninger og virkemidler for å sikre størst mulig effekt av offentlige midler som blir brukt for å stimulere til næringsutvikling og sysselsettingsvekst.

Etableringen av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond var her et viktig skritt. Etter to år står SND i dag fram som et slagkraftig instrument i forvaltningen av de bedriftsrettede virkemidlene.

Fra og med budsjettåret 1995 får fylkeskommunene større fleksibilitet i bruken av virkemidlene de forvalter. Det legges opp til bedre målstyring av fylkenes midler gjennom sterkere kopling til fylkesplaner og fylkenes næringsplaner.

Jeg vil også nevne at Kommunal- og arbeidsdepartementet nå ser nærmere på hvordan vi kan dra nytte av erfaringene fra arbeidet med den såkalte mål 6- planen for Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Dette var et forberedende planarbeid basert på EUs strukturfond. En viktig begrunnelse for dette arbeidet var nettopp at dette ville vi ha nytte av uansett resultat av folkeavstemningen. De positive tilbakemeldingene fra de fire fylkeskommunene bekrefter dette. Vi har blant annet lært mye om mulighetene som ligger i samordning av virkemidler og sektorer i programbasert arbeid, i nært samarbeid mellom sentrale og regionale myndigheter og offentlige og private aktører.

Disse eksemplene viser at Regjeringen arbeider aktivt for å styrke og målrette distriktspolitikken. Jeg kommer tilbake til Stortinget med en mer detaljert framstilling av dette arbeidet i den regional- og distriktspolitiske redegjørelse som vil bli gitt i løpet av vårsesjonen.

Børre Rønningen (SV): Svaret frå statsråden er oppsiktsvekkjande fordi han her direkte innrømmer at fiskale omsyn tel meir enn distriktspolitiske prinsipp mellom anna nedfelte av statsråden sjølv i si distriktspolitiske framstilling:

De skal først og fremst bidra til at næringslivet i de deler av landet som har avstandsulemper, får de samme konkurransevilkår som næringslivet i sentrale strøk.

Dette har det vore politisk konsensus om i Stortinget. Dette er ein berebjelke i vurderinga av distriktspolitikken, og har her lege til grunn i dei siste tiåra. Når statsråden no trekkjer fram ei rekkje eksempel på den gode distriktspolitikken, kan eg jo berre nemne kort at SND underprioriterer Nord-Noreg til fordel for Oslo. Så her er det ikkje den distriktspolitikken som me har kjent. Me har ein heilt ny og defensiv distriktspolitikk, og difor vil eg spørje: Slår statsråden seg til ro med dette brotet på eigne prinsipp i distriktspolitikken, og når vil det skje noko med dette?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg holder fast ved at prinsippene for distrikts- og regionalpolitikken ikke er endret.

For øvrig er det ikke et nytt prinsipp - iallfall ikke for mitt vedkommende - at en skal ta såkalte fiskale hensyn. Og hva er nå det som skjuler seg bak det mystiske uttrykket? Jo, det er forholdet mellom utgifter og inntekter på statsbudsjettet, og her må det altså være en viss balanse også av hensyn til distriktene.

Nå mener jeg også å huske at SV ikke alltid har vært helt beskjedne, de heller, når det gjelder å foreslå økning i avgiftene på bensin, med de konsekvenser det har for distriktene. Så her er jeg ikke sikker på at Arbeiderpartiet og Regjeringen i og for seg har vært mer ublu over tid enn det SV har vært.

Man må altså også ta budsjettmessige hensyn. For å holde innsatsen oppe blant annet på distriktspolitiske formål på utgiftssiden, må man også vurdere inntektssiden, og det er klart at da er bensinavgiftene én av mange inntektskilder.

Børre Rønningen (SV): Statsråden greier ikkje å overtyde meg om at prinsippet om like konkurransevilkår for næringslivet blir halde i hevd av Regjeringa. Utgangspunktet var at me skulle ha like tenester og same einheitspris, same kvar ein bur og kvar verksemda er lokalisert. Her er òg forvaltninga og forvaltningsbedriftene heilt sentrale, jf. det som no skjer med Telenor, Posten, Statkraft og Statskog. Distriktspolitiske og sosiale omsyn synest no å vere frikopla frå politisk innsyn og styring. Denne tankegangen er eit brot med arbeidarrørslas stolte tradisjonar, og det er nettopp prinsippet om nødvendig forståing mellom by og land som vart vektlagt i den politikken. Høgre smuldrar bort fordi Arbeidarpartiet konkurrerer på den same politiske marknaden.

Statsråden vektlegg nødvendigheita av modernisering, men ei modernisering gjer det umogleg å bruke distriktspolitiske verkemiddel. Regjeringa maktar ikkje etter mitt syn å sannsynleggjere korleis desse skal bli erstatta, og det er urovekkjande at fiskale prinsipp tel meir i distriktspolitikken enn elles. Er prinsippet om like tenester og lik einheitspris lagt på den historiske hylla?

Statsråd Gunnar Berge: Nå legger representanten Børre Rønningen opp til en generell distriktspolitisk debatt i sitt tilleggsspørsmål, og da trenger vi nok noe mer tid.

Når det dreier seg om Televerket, ser jeg at samferdselsministeren er kommet i salen, og det er han som er rette vedkommende når det gjelder Televerket. Men jeg tror nok det også kunne vært sagt mye positivt med utgangspunkt i distriktenes interesser som følge av den omlegging som har skjedd når det gjelder tilbudet av teletjenester og framfor alt prisen på teletjenester i Norge de senere år.

For øvrig må jeg bare holde fast ved det jeg har sagt, at økningen i bensinprisene som nå er vedtatt av Stortinget, med de konsekvenser det har for distriktene, ikke representerer noe signal fra Regjeringens side om omlegging av distrikts- og regionalpolitikken. Der ligger hovedmålsettingene fast, men selvfølgelig er det også her nødvendig å foreta kursjusteringer underveis, og dette vil vi komme tilbake til i den redegjørelsen som skal holdes i vårsesjonen.