Hans J. Røsjorde (Frp):
Jeg tillater
meg å stille følgende spørsmål til utenriksministeren:
Den siste rakettutskytingen fra Andøya
har reist spørsmål om varslingsrutinene er tilstrekkelige, jf. Bergens
Tidende 2. mars 1995.
Vil utenriksministeren gå gjennom
rutiner for varsling, slik at Utenriksdepartementet aktivt bidrar til at det
fra norsk side er gjort det som er mulig for å unngå episoder av den typen
som oppstod 25. januar 1995 der Russland aktiverte alarmsystemer?
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
Oppskytingen av en sivil forskningsrakett fra Andøya rakettskytefelt 25.
januar d.å. ble varslet i henhold til de etablerte rutiner for slike
oppskytinger. Dette innebar blant annet varsel via diplomatiske kanaler i
form av note av 21. desember 1994 og oppfølgende varsel til sjøfarende og
luftfarten i det aktuelle området. Fra russisk side er det klart
understreket at informasjonen ble mottatt og videreformidlet på vanlig måte
til rette vedkommende i Moskva.
Utenriksdepartementet har overfor
russiske utenriksmyndigheter uttrykt sin bekymring over den
kommunikasjonssvikt på russisk side som gav grunnlag for mistolkningene den
25. januar. Vi samtaler nå med russerne med sikte på å justere
varslingsprosedyrene for å unngå liknende misforståelser i framtida.
Regjeringen har også tatt initiativet
til en gjennomgang av de nasjonale varslingsrutinene med sikte på
forbedringer. Dette arbeidet vil bli avsluttet før de neste
rakettutskytingene, som er varslet i tidsrommet 13. mars til 13. april 1995.
For å hindre mistolkning av hensikten med forskningsrakettene kan aktuelle
tiltak være å gi mer spesifikk informasjon om nyttelasten og rakettenes bane
samt ekstra varsel når mer nøyaktig tidspunkt for oppskyting er klart.
Russiske myndigheter er informert om det arbeid som pågår på norsk side i
regi av Nærings- og energidepartementet som ansvarlig for norsk
romforskning.
Hans J. Røsjorde (Frp):
Jeg takker
utenriksministeren for svaret, som jeg oppfatter som positivt. Jeg tror den
episoden som oppstod i forbindelse med den siste rakettoppskytingen, viste
oss at det er behov for å sørge for nye rutiner når man endrer på det
mønster som tidligere har vært anvendt. Det er også viktig at man når man
er en liten nasjon, har de best mulige forbindelser til nabolandet, og jeg
håper at man i den gjennomgangen som man nå har varslet, også ser på hva det
vil innebære om man for fremtiden også vil få rakettutskyting fra Svalbard,
og at dette innarbeides med tanke på eventuelt å imøtekomme den type
utskytinger som jeg har forstått vil kunne være aktuell i fremtiden.
Jeg vil gjerne benytte anledningen til
å spørre statsråden om han mener at de systemer vi til i dag har hatt for
varslingsrutiner, har vært noe for dårlig fundert?
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
Jeg
tror det er grunn til å understreke at det fra russisk side flere ganger er
blitt framholdt at Norge har fulgt alle etablerte prosedyrer. Samtidig har
russiske myndigheter hilst med glede at vi også på eget initiativ har en
gjennomgang av disse rutinene for å se på om det kan være grunnlag for
forbedringer, og jeg viser her til det jeg sa i mitt svar. Vi har også bedt
om mulig innspill fra russisk side når det gjelder deres eventuelle
synspunkter på det spørsmålet, og regner med at det skal få en ende som
fungerer til alles tilfredshet.
Når det gjelder spørsmålet om
Svalbard, så er det riktig at Norsk Romsenter arbeider med planer om å
utvide deler av sin sivile virksomhet til Svalbard. Dette er en ren sivil
forsknings- og næringsvirksomhet innenfor rammen av Svalbardtraktaten. Når
nærmere konkrete planer foreligger, skal vi selvsagt gå gjennom dem for å
sikre at det ikke kan oppstå noen misforståelser om virksomhetens karakter,
men det er Nærings- og energidepartementet som har ansvaret for romsenterets
planer i første omgang.