Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

14. desember 1994 streiket ca 400 sivilarbeidere og forbrøt seg således mot regelen om ugyldig fravær. Meldinger i pressen tyder på at sivilarbeiderne slipper straff.

Hvilke signaler mener statsråden dette gir til militært tjenestepliktige, og hva akter statsråden å gjøre for å reagere mot ulovlig fravær av sivilt tjenestepliktige?

Statsråd Grete Faremo: De sivilarbeiderne som streiket 14. desember i fjor, ble registrert som ulovlig fraværende.

Det ble derfor besluttet at tjenestetiden skulle forlenges med én dag, og at de aksjonerende sivilarbeiderne ikke skulle utbetales de økonomiske ytelsene som de normalt hadde krav på den aktuelle dagen.

Disiplinærreglene for siviltjenesten og militærtjenesten er i stor grad sammenfallende. Det er viktig at sivile og militære tjenestepliktige ikke undergis usaklig forskjellsbehandling. Hvordan reglene skal anvendes i det enkelte tilfelle, må imidlertid bero på skjønn. Det eksisterende regelverk gir gode muligheter for å finne fram til en passende reaksjon.

Etter min mening er den administrative reaksjonen som ble gitt i den aktuelle saken, en hensiktsmessig reaksjon.

Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg må si jeg er meget overrasket over det svaret som justisministeren nettopp har gitt.

Jeg vil få lov å sitere fra Forsvarets Forum:

Vi er selvfølgelig imot aksjonsformen. Men det ble tatt en helhetsvurdering av streiken, og vi kom frem til at vi skulle unngå refselser, sier Andreas Agersborg ved siviltjenestekontoret i Justisdepartementet. I sivilarbeidernes eget blad, Balder, uttrykker han sympati for aksjonens format.

Mitt spørsmål: Stiller statsråden seg bak en slik uttalelse, og mener hun at bare antall deltakere i en aksjon blir stort nok, får man unnlate å reagere?

Statsråd Grete Faremo: Jeg er ikke kjent med det konkrete sitatet, men jeg regner selvsagt med at en saksbehandler i Justisdepartementet fullt ut er enig med sin statsråd, og at det her ble vurdert ut fra den konkrete situasjonen hva som ville være en hensiktsmessig reaksjon. Og reaksjonen ble altså at tjenestetiden forlenges med én dag for dem som deltok, og at de heller ikke får utbetalt økonomisk godtgjørelse for den dagen de var i streik.

Hans J. Røsjorde (Frp): Jeg minner om at strafferammen for tjenesteunnlatelse er inntil tre måneder, og at det i Forsvaret har vært reagert for eksempel med 12 dagers arrest for fire forseelser og et fravær på 4 timer og 30 minutter. Etter min mening står ikke dette i særlig samsvar med det som statsråden nå har gitt som Justisdepartementets reaksjon.

Men i mitt utgangspunkt lå det et spørsmål: Hvilket signal mener statsråden dette gir til militære tjenestepliktige? Det har statsråden ikke svart på, og det ber jeg om at statsråden svarer på nå.

Statsråd Grete Faremo: Det som skjedde den 14. desember, var ikke akseptabelt, og det er nettopp bakgrunnen for den reaksjonen som fulgte etter streiken.

Jeg har tatt med meg ulike dokumenter her, både lov om militær disiplinærmyndighet og medfølgende forskrifter til den loven, og også disiplinærreglementet for sivile tjenestepliktige. Og når det hang i luften hvorvidt dette var en reaksjonsform som også kunne være aktuell i militære forhold, har jeg lyst til å vise til at heller ikke i det militære er det selvsagt bare straff som kan være en egnet reaksjonsform. Det er en vurdering som må skje helt konkret på bakgrunn av hvert enkelt tilfelle.