Stortinget - Møte onsdag den 22. mars 1995

Dato: 22.03.1995

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 31

John Alvheim (Frp): Jeg skal få stille den ærede sosialminister følgende spørsmål:

Stortinget har flere ganger tidligere, senest i Innst.S.nr.82 (1988-1989), bedt om at samordning med folketrygdens tilleggsytelser må skje i henhold til samordningsloven § 23 nr. 2 og forutsetningene i tilleggsloven av 17. juni 1966.

Er denne samordningen nå sluttført i alle saker?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Samordningsloven § 23 nr. 2 har vært endret flere ganger siden nevnte innstilling, og vi har hatt viktige rettsavgjørelser.

Forslaget fra Stortinget ble fulgt opp av departementet i Ot.prp.nr.38 (1988-1989), hvor flertallet var enig med departementet i at det var påkrevd med lovendring. Det ble lagt fram to forslag i proposisjonen, hvor flertallet sluttet seg til det såkalte alternativ 1, som innebærer at tjenestepensjon skal reduseres i forhold til en tilsvarende tilleggspensjon i folketrygden. Denne lovendring av 16. juni 1989 ble gitt med virkning fra 1. januar 1977.

Ved senere lovendring av 5. juni 1992 ble det dessuten bestemt at enker etter tjenestemenn ansatt før 1. oktober 1976, dvs. enker som har rett til enkepensjon fra tjenestepensjonsordning uten hensyn til egen inntekt, skulle få beholde hele sin egenopptjente tilleggspensjon i folketrygden som en fridel uten samordning. Denne lovendring ble gitt med virkning fra 1. oktober 1976.

Statens Pensjonskasse opplyser at omregning og etterbetaling som følge av nevnte to lovendringer nå er sluttført i alle saker.

Når det ellers gjelder spørsmål om hva som faktisk var forutsetningen for statens tilbud til organisasjonene i 1966, vil jeg bemerke at dette tema ble behandlet i høyesterettsdom av 24. februar 1994 i den såkalte Lassung-saken. Høyesterett kom til at samordning i forbindelse med tilleggspensjon i folketrygden som er avledet av ektefellens opptjening, ikke var noen forutsetning i statens tilbud i 1966. Høyesterett kom således til motsatt resultat av det som ble lagt til grunn i Eidsivating lagmannsretts dom av 17. mars 1989 i Bjøraanesset-saken.

I Lassung-saken ble det lagt frem dokumenter som ikke var fremme i Bjøraanesset-saken, og som dermed gav et bredere grunnlag for vurderingen.

Kirsti Kolle Grøndahl: hadde her overtatt presidentplassen.

John Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret og tar svaret om at alle saker nå er oppgjort, foreløpig til etterretning.

Men jeg vil gjerne kort kommentere at det også var på høy tid at man kom à jour med den samordningsproblematikken som har ligget der og vært til stor ulempe og økonomisk tap for ganske mange enker og enkepensjonister.

Presidenten: Dermed er også siste spørsmål besvart.