Peter Angelsen (Sp):
Jeg har følgende
spørsmål til handelsministeren:
Russland arbeider med å fornye
fiskeflåten. Mangelen på garantiordninger og rettighetsregister i Russland
gjør det vanskelig for norske verft å få byggeoppdrag, og dette fører også
til at fartøyene blir registrert i såkalte bekvemmelighetsregistre og så
innleid til Russland.
Vil statsråden ta initiativ overfor
russiske myndigheter angående garantiordninger og rettighetsregister, slik
at en unngår to-flagging av store deler av flåten i Barentshavet med de
problemer det kan medføre?
Statsråd Grete Knudsen:
Den
nordvestrussiske fiskeflåte er i meget dårlig forfatning, og den landbaserte
fiskeindustrien står for en stor del stille og er i sterkt forfall. Det
foreligger derfor et betydelig behov for fornyelse av hele næringen. På
russisk side er mangel på egenkapital og langsiktige lånemuligheter et
problem som fører til at interessante prosjekter mangler finansiering.
Russland og Norge forvalter i 1995 i
fellesskap en totalkvote av norsk-arktisk torsk på 700.000 tonn. Denne
kvoten vil kunne danne grunnlag for en omfattende sysselsetting i landbasert
fiskeindustri og tilknyttede næringer både i Norge og i Nordvest-Russland.
Dette fordrer imidlertid at vi lykkes
med å fornye den russiske flåten og gjenoppbygge den russiske
fiskeindustrien ved opplegg som sikrer verdiskapingen av de nordlige
ressursene, og at de nordlige ressursene forblir i nord. Fornyingen av den
russiske flåten vil kunne være av stor betydning for skipsbyggingsindustrien
i begge land, og vil kunne gi verdifulle oppdrag til redskapsprodusenter og
annen tilknyttet virksomhet.
Det nære forvaltnings- og
kontrollsamarbeiet mellom Norge og Russland er avgjørende for mulighetene
til å sikre en bærekraftig ressursforvaltning i nordlige farvann. Import av
russisk råstoff er dessuten med på å sikre drift og sysselsetting i den
norske fiskeindustrien.
Sett fra Regjeringens side vil det
være av sentral betydning for Norge å delta i fornyingen av den russiske
fiskeflåte og fiskeindustri. Bare en konkret vurdering i GIEK kan avgjøre
om den aktuelle søknadom garanti kan innvilges, men vi arbeider nå aktivt
for å utvikle og forbedre det norske virkemiddelapparatet, inklusiv den
såkalte SUS/Baltikum-garantiordningen. Jeg viser til stortingsmeldingen om
Øst-Europa, som nå ligger til behandling her i Stortinget.
Da hovedregelen for
SUS/Baltikum-ordningen er et krav om statlig motgaranti fra russisk side, er
det fra norsk side ønskelig at Russland nå etablerer en kredittlinje med
garanti fra statlig myndighet som kan binde den russiske stat. Dette
spørsmålet har vært drøftet med Russland en rekke ganger, senest i forrige
uke under det norsk-russiske kommisjonsmøtet her i Oslo, men foreløpig uten
at en slik kredittlinje er på plass. SUS/Baltikum-ordningen åpner også for
at GIEK mot trekk på det etablerte tapsfondet kan akseptere en motgaranti
fra fylkesmennene i bl.a. Nordvest-Russland. Under kommisjonsmøtet i
forrige uke bekreftet Russland interesse for selv å gi slike motgarantier -
og det var en meget god nyhet for oss. Disse spørsmålene vil vi nå følge
tett opp.
Problemstillingen knyttet til
to-flagging er sammensatt. Det eksisterer pr. i dag ikke noen
tilfredsstillende pantelovgivning i Russland, ei heller registre over
russiske fartøy som er av en slik karakter at man kan registrere økonomiske
heftelser på fartøyene. For å sikre panteheftelser på et fartøy som skal
fiske under russisk flagg, må det derfor dobbeltregistreres. Av hensyn til
kontrollmulighetene i fisket er dette en lite heldig løsning, ettersom det
skaper et uklart ansvarforhold og kan legge hinder i veien for å gjennomføre
reguleringsbestemmelsene.
Dersom vi skal sikre finansieringen av
russiske fartøy etter vanlige kredittmessige spilleregler, må det etableres
en rettighetslovgivning på russisk side. Det vil være nødvendig å bygge opp
et russisk skipsregister der kreditt kan sikres gjennom pant i fartøy, uten
at dette fordrer dobbeltregistrering. Det er derfor også i norsk interesse
at det bygges opp et velfungerende russisk skipsregister etter internasjonal
standard.
Med den betydning dette spørsmålet har
for vårt næringssamarbeid med Russland og for det gode
forvaltningssamarbeidet på fiskerisektoren de to land imellom, vil vi
fremholde overfor russiske myndigheter at deres ordning for pantsetting av
skip må forbedres, og vi vil også tilby å bistå russiske myndigheter på
dette punktet. Dette vil vi kunne gjennomføre med delfinansiering fra
Handlingsprogrammet for Øst-Europa.
Peter Angelsen (Sp):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Statsråden gav en god beskrivelse av
situasjonen og la inn politiske målsettinger som jeg er helt enig i. Det er
vel ikke her et spørsmål om politisk uenighet i Norge om målene, men om å få
til en løsning som kan gjøre at vi har situasjonen under litt bedre
kontroll.
Når det gjelder måten som den russiske
flåten nå ser ut til å fornye seg på, kan man stille flere spørsmål. Et av
dem er hvilke konsekvenser det kan få for kontrollen med fisket i disse
havområdene. Det er grunn til å frykte at det i avtalene som blir inngått
mellom kapitalintessene, inngår kvotegarantier - kan man si - som skal være
gode nok til å forrente kapitalen. Et annet spørsmål er om disse
kapitalinteressene sikrer seg ressursene på den måten at det ikke lenger
blir mulig å få den råstoffordeling som man har hatt hittil, når det gjelder
landing av russerfangster. Vi har også spørsmålet hvorvidt det kan skje at
andre land enn Norge kommer inn i denne fornyelsesprosessen og på den måten
sikrer seg tilgang til det russiske råstoffet. Selv om vi innenfor
Barentssamarbeidet kanskje kan få til garantiordninger som kan løse
problemene på kort sikt, vil jeg be statsråden om at man på lang sikt
arbeider etter de retningslinjene som statsråden redegjorde for.
Statsråd Grete Knudsen:
Vi er vel
informert om hele denne problematikken og er helt klar over at det kan bli
uønskede vridninger om man ikke foretar seg noe også fra norsk side - sammen
med russiske myndigheter. For det er jo russiske myndigheter som selv
legger strategien for sin egen politikk. Men her har vi sammenfallende
oppfatninger, fordi vi har sammenfallende interesser. Vi har nå etablert en
uformell gruppe sammen med Næringsdepartementet, Fiskeridepartementet,
Utenriksdepartementet og GIEK, der vi prøver å meisle ut både det
kortsiktige og det langsiktige arbeidet. Dette skjer i tett samarbeid med
de russiske myndighetene selv, som nå har åpnet opp for garantier på sin
side, også på fylkesmannsgarantiområdet, som skal tilsvare den ordningen som
vi har innenfor bl.a. Barentssamarbeidet.
Peter Angelsen (Sp):
Jeg synes for så
vidt det svaret var greit nok, men jeg vil gjerne foreta en presisering.
Det norsk-russiske fiskerisamarbeidet
har utviklet seg veldig positivt, og det har skjedd mange konstruktive
forbedringer gjennom de senere år. Blant annet har Norge bistått russerne i
å bygge opp et system på kontrollsiden nærmest etter norsk mal, for å få til
en skikkelig kontrollordning. Russerne må selvfølgelig selv bestemme sin
politikk, det er ikke det jeg ønsker at vi skal endre på, men spørsmålet
mitt er om Norge kan gi tilbud om å bistå russiske myndigheter i å bygge opp
de systemer som må til for å få til et register og en konkurslovgivning.
Såpass aktive burde vi kunne være overfor en nabostat vi har så godt
samarbeid med.
Statsråd Grete Knudsen:
Jeg sa i mitt
første svar at når det gjelder all teknisk tilretteleggelse for at russerne
skal kunne bygge opp et kontrollsystem på sin egen side, vil vi bidra - der
vil vi bidra gjennom Handlingsprogrammet for Øst-Europa.
Når det gjelder det som går på hele
garantiordningen, er det viktig å ta med i drøftingen at Norge faktisk har
den mest liberale garantiordningen av de nordiske land. Men vi bistår og
ønsker å ha et meget tett samarbeid med Russland videre. I forrige uke fikk
vi virkelig åpninger, og det kom gode nyheter til samarbeidet.