Terje Sandkjær (Sp):
Jeg vil gjerne få
stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:
I forbindelse med reguleringen av
Mustadområdet på Lilleaker i Oslo er det fremlagt to alternativer som begge
forutsetter full utbygging av Granfosskrysset og svært omfattende utnyttelse
av arealene på og rundt et eventuelt lokk til næringsbygg og boliger.
Området har betydelige naturkvaliteter.
Vil statsråden medvirke til at det
blir utredet et tredje alternativ for eksempel med utgangspunkt i idéskissen
fra Oslo Natur og Ungdom?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Oslo
kommune har nå den omtalte reguleringsplanen for Mustadområdet liggende ute
til offentlig ettersyn.
Etter plan- og bygningsloven § 9-1 er
det Oslo kommune som har ansvaret for arbeidet med reguleringsplaner i
kommunen samt å fatte endelig planvedtak så lenge det skjer innenfor de
rammer og retningslinjer som er gitt fra nasjonalt og regionalt nivå. Det
er bare når det foreligger innsigelse, at vedtaksmyndigheten overføres til
Miljøverndepartementet. I foreliggende sak er det i første rekke
Fylkesmannen i Oslo og Akershus ved Miljøvernavdelingen som har ansvaret for
å uttale seg om planforslaget er i strid med nasjonale eller viktige
regionale interesser når det gjelder naturverdier.
Jeg er kjent med at det bl.a. fra Oslo
Natur og Ungdom er reist spørsmål om denne saken burde vært utredet etter
plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger.
Dette spørsmålet ligger nå til
vurdering i Oslo kommune. Det vil i siste instans være Nærings- og
energidepartementet som må ta stilling til spørsmålet om meldeplikt for
næringsbygget på dette området. For at det skal være aktuelt med
utredninger her etter bestemmelsene om konsekvensutredninger, kreves det
investeringer på mer enn 281 mill. kr for næringsbygget - eller 250 mill kr.
indeksregulert; det beløpet ble jo fastsatt da bestemmelsen om
konsekvensutredninger i sin tid ble vedtatt.
Jeg vil understreke at generelt bør en
melding komme tidligst mulig i og koordinert med den kommunale
arealplanleggingen.
Hvis det her dreier seg om et tiltak
som skal behandles etter bestemmelsene om konsekvensutredninger, så vil
offentligheten kunne uttale seg om behovet for og foreslå utredning av andre
alternativer enn de som ligger i planforslaget. Det er i så fall statlige
myndigheter som bestemmer om det skal gjennomføres konsekvensutredning og
fastsette hvilke alternativer som skal utredes.
Terje Sandkjær (Sp):
Jeg takker for
svaret, som i stor grad dreide seg om formelt ansvar. Nå er jo ikke
miljøvernministeren fremmed for å ville kunne gripe inn, i og med at han har
en slik myndighet uansett.
Det vi snakker om her, er CC Vest
Storsenters behov, som er en forutsetning for at Mustadkrysset overhodet
skal bygges ifølge reguleringsplanen. Dette er jo litt rart. Det virker
som at de vyene man har for politisk byutvikling i dette området, er helt og
fullt knyttet til og gjort avhengig av de økonomiske kalkyler i et privat
firma.
La meg peke på at Oslo kommune så sent
som 26. april 1995 vedtok plan for senterutvikling, der det heter:
Det
legges ikke til rette for større, bilbaserte kjøpesentre i Oslo
CC Vest er nå blitt et bilbasert
regionsenter og faller derfor på utsiden av senterstrukturen som kommunen
har vedtatt. Samtidig har plan- og bygningsetaten ved en uavhengig
konsulent fått stadfestet at en slik linjeføring og utarbeiding/opparbeiding
av området som jeg spør etter, kan være økonomisk realiserbart. Vil da
miljøvernministeren, hvis dette viser seg å holde stikk, kunne anbefale et
slikt alternativ?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Ja, vi
har jo de prosedyrene som er fastsatt i plan- og bygningsloven, som gjelder
og går også når det gjelder spørsmålet om konsekvensutredninger, og
miljøvernministeren har jo ikke noe mandat sånn uten videre til å gripe inn
i det systemet.
Det er jo riktig som det ble hevdet
her, at det er snakk om en ganske stor utbygging med en til dels meget stor
næringsdel, et stort antall kvadratmeter som skal brukes til
næringsvirksomhet. Men det er altså en viss usikkerhet omkring hvorvidt
dette tiltaket faller inn under bestemmelsen om konsekvensutredninger, fordi
denne utbyggingen har et veldig langsiktig perspektiv, fram til år 2010, og
det er også formaljuridisk et spørsmål om man da står overfor et konkret
tiltak i plan- og bygningslovens forstand. Men som jeg sa, vil det være
Nærings- og energidepartementet som i siste instans må ta stilling til
spørsmålet om tiltaket er meldepliktig etter KU-bestemmelsene. Dette vil
måtte skje på bakgrunn av en konkret vurdering av det planforslaget som vil
foreligge til sjuende og sist. Hvis tiltaket er meldepliktig, vil Nærings-
og energidepartementet på bakgrunn av høringsuttalelsene til meldingen, og
etter at saken er forelagt Miljøverndepartementet, ta stilling til om saken
skal konsekvensutredes og hvilke alternativer som i så fall bør utredes.
Terje Sandkjær (Sp):
Jeg takker for
svaret.
Jeg har en viss forståelse for at det
er vanskelig å være særlig konkret, men ville være takknemlig om vi kunne
komme et lite steg videre. Jeg vil la konsekvensutredningen og
problematikken rundt det ligge i dette ene minuttet og i stedet peke på den
betydelige uro som er blant beboerne for hva dette kan bli til. Man har
ingen garanti for at bygging av et Mustad-kryss vil bli fulgt opp med et
lokk. Man risikerer å bli sittende med en svær trafikkmaskin med formidable
miljøforulempninger i forbindelse med støy og utslipp. Hvis det tredje
alternativet, som er tatt opp i spørsmålet mitt, ikke skulle bli
gjennomført, men krysset tvert imot blir bygd uten noen videre utredning,
kan da miljøvernministeren garantere at Statens Vegvesen vil ferdigstille
anlegget i henhold til planens intensjoner - hvis det altså er slik at den
private utbyggeren av krysset ikke klarer å oppfylle disse intensjonene?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Nå til
slutt brakte spørreren inn et helt nytt spørsmål, og det gjelder Statens
Vegvesens rolle i dette prosjektet. Det er jeg på det nåværende tidspunkt
ikke klar til å svare på - det må jeg her og nå bare beklage.
Presidenten: Det har presidenten stor
forståelse for.