Stortinget - Møte onsdag den 6. desember 1995

Dato: 06.12.1995

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 6

Terje Sandkjær (Sp): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

I forbindelse med reguleringen av Mustadområdet på Lilleaker i Oslo er det fremlagt to alternativer som begge forutsetter full utbygging av Granfosskrysset og svært omfattende utnyttelse av arealene på og rundt et eventuelt lokk til næringsbygg og boliger. Området har betydelige naturkvaliteter.

Vil statsråden medvirke til at det blir utredet et tredje alternativ for eksempel med utgangspunkt i idéskissen fra Oslo Natur og Ungdom?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Oslo kommune har nå den omtalte reguleringsplanen for Mustadområdet liggende ute til offentlig ettersyn.

Etter plan- og bygningsloven § 9-1 er det Oslo kommune som har ansvaret for arbeidet med reguleringsplaner i kommunen samt å fatte endelig planvedtak så lenge det skjer innenfor de rammer og retningslinjer som er gitt fra nasjonalt og regionalt nivå. Det er bare når det foreligger innsigelse, at vedtaksmyndigheten overføres til Miljøverndepartementet. I foreliggende sak er det i første rekke Fylkesmannen i Oslo og Akershus ved Miljøvernavdelingen som har ansvaret for å uttale seg om planforslaget er i strid med nasjonale eller viktige regionale interesser når det gjelder naturverdier.

Jeg er kjent med at det bl.a. fra Oslo Natur og Ungdom er reist spørsmål om denne saken burde vært utredet etter plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger.

Dette spørsmålet ligger nå til vurdering i Oslo kommune. Det vil i siste instans være Nærings- og energidepartementet som må ta stilling til spørsmålet om meldeplikt for næringsbygget på dette området. For at det skal være aktuelt med utredninger her etter bestemmelsene om konsekvensutredninger, kreves det investeringer på mer enn 281 mill. kr for næringsbygget - eller 250 mill kr. indeksregulert; det beløpet ble jo fastsatt da bestemmelsen om konsekvensutredninger i sin tid ble vedtatt.

Jeg vil understreke at generelt bør en melding komme tidligst mulig i og koordinert med den kommunale arealplanleggingen.

Hvis det her dreier seg om et tiltak som skal behandles etter bestemmelsene om konsekvensutredninger, så vil offentligheten kunne uttale seg om behovet for og foreslå utredning av andre alternativer enn de som ligger i planforslaget. Det er i så fall statlige myndigheter som bestemmer om det skal gjennomføres konsekvensutredning og fastsette hvilke alternativer som skal utredes.

Terje Sandkjær (Sp): Jeg takker for svaret, som i stor grad dreide seg om formelt ansvar. Nå er jo ikke miljøvernministeren fremmed for å ville kunne gripe inn, i og med at han har en slik myndighet uansett.

Det vi snakker om her, er CC Vest Storsenters behov, som er en forutsetning for at Mustadkrysset overhodet skal bygges ifølge reguleringsplanen. Dette er jo litt rart. Det virker som at de vyene man har for politisk byutvikling i dette området, er helt og fullt knyttet til og gjort avhengig av de økonomiske kalkyler i et privat firma.

La meg peke på at Oslo kommune så sent som 26. april 1995 vedtok plan for senterutvikling, der det heter:

Det legges ikke til rette for større, bilbaserte kjøpesentre i Oslo

CC Vest er nå blitt et bilbasert regionsenter og faller derfor på utsiden av senterstrukturen som kommunen har vedtatt. Samtidig har plan- og bygningsetaten ved en uavhengig konsulent fått stadfestet at en slik linjeføring og utarbeiding/opparbeiding av området som jeg spør etter, kan være økonomisk realiserbart. Vil da miljøvernministeren, hvis dette viser seg å holde stikk, kunne anbefale et slikt alternativ?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Ja, vi har jo de prosedyrene som er fastsatt i plan- og bygningsloven, som gjelder og går også når det gjelder spørsmålet om konsekvensutredninger, og miljøvernministeren har jo ikke noe mandat sånn uten videre til å gripe inn i det systemet.

Det er jo riktig som det ble hevdet her, at det er snakk om en ganske stor utbygging med en til dels meget stor næringsdel, et stort antall kvadratmeter som skal brukes til næringsvirksomhet. Men det er altså en viss usikkerhet omkring hvorvidt dette tiltaket faller inn under bestemmelsen om konsekvensutredninger, fordi denne utbyggingen har et veldig langsiktig perspektiv, fram til år 2010, og det er også formaljuridisk et spørsmål om man da står overfor et konkret tiltak i plan- og bygningslovens forstand. Men som jeg sa, vil det være Nærings- og energidepartementet som i siste instans må ta stilling til spørsmålet om tiltaket er meldepliktig etter KU-bestemmelsene. Dette vil måtte skje på bakgrunn av en konkret vurdering av det planforslaget som vil foreligge til sjuende og sist. Hvis tiltaket er meldepliktig, vil Nærings- og energidepartementet på bakgrunn av høringsuttalelsene til meldingen, og etter at saken er forelagt Miljøverndepartementet, ta stilling til om saken skal konsekvensutredes og hvilke alternativer som i så fall bør utredes.

Terje Sandkjær (Sp): Jeg takker for svaret.

Jeg har en viss forståelse for at det er vanskelig å være særlig konkret, men ville være takknemlig om vi kunne komme et lite steg videre. Jeg vil la konsekvensutredningen og problematikken rundt det ligge i dette ene minuttet og i stedet peke på den betydelige uro som er blant beboerne for hva dette kan bli til. Man har ingen garanti for at bygging av et Mustad-kryss vil bli fulgt opp med et lokk. Man risikerer å bli sittende med en svær trafikkmaskin med formidable miljøforulempninger i forbindelse med støy og utslipp. Hvis det tredje alternativet, som er tatt opp i spørsmålet mitt, ikke skulle bli gjennomført, men krysset tvert imot blir bygd uten noen videre utredning, kan da miljøvernministeren garantere at Statens Vegvesen vil ferdigstille anlegget i henhold til planens intensjoner - hvis det altså er slik at den private utbyggeren av krysset ikke klarer å oppfylle disse intensjonene?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Nå til slutt brakte spørreren inn et helt nytt spørsmål, og det gjelder Statens Vegvesens rolle i dette prosjektet. Det er jeg på det nåværende tidspunkt ikke klar til å svare på - det må jeg her og nå bare beklage.

Presidenten: Det har presidenten stor forståelse for.