Ole Johs Brunæs (H):
Jeg skal få
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
Konsesjon for riksveisambandet Moss -
Horten ble tildelt Fosen Trafikklag A/S i henhold til pressemelding nr.
58/95 av 12. september 1995. Konsesjonsbetingelsene skulle være oppfylt pr.
1. oktober 1995, men det er ennå ikke fremkommet at disse er oppfylt.
Kan departementet garantere reisetid
og avgangsfrekvenser minst på dagens nivå, og kan departementet garantere
prisreduksjoner for de reisende fra 1. januar 1996?
Statsråd Kjell Opseth:
Bastø Fosen AS,
som er eit dotterselskap av Fosen Trafikklag A/S, vil starte drifta av
riksvegferjesambandet Horten - Moss 1. januar 1996.
Ved konsesjonstildelinga den 12.
september 1995 stilte departementet vilkår om m.a. takstar, frekvens og
storleik på personbileiningar også for dei mellombelse ferjene. Vilkåret om
krav til ferjer i den mellombelse perioden skulle oppfyllast innan 1.
oktober, men fristen vart seinare utsett til l. november.
Konsesjonsvedtaket vart klagehandsama av Kongen i statsråd den 3. november.
Ved det høvet vart også konsesjonsvilkåra vurderte. Under føresetnad av at
Bastø Fosen AS har klar ei tredje ferje til å setje inn i sambandet før
påske 1996, vart alle konsesjonsvilkåra rekna som oppfylte. Kostnadene ved
å setje inn ei tredje ferje skal ikkje ha innverknad på grunnlaget for
takstgodkjenning.
Både ved avgjerda om fristutsetjing og
ved avgjerda i klagesaka sende departementet ut orienterande
pressemeldingar.
Representanten Brunæs ber
departementet garantere for at reisetid og frekvens minst må svare til
tilbodet slik det er i dag, og at takstane blir reduserte frå 1. januar.
Departementet sin garanti for transporttilbodet er at krav om reisetid,
frekvens og takstar er stilte som vilkår for konsesjonstildelinga til Bastø
Fosen AS. Med bakgrunn i desse krava vil m.a. gjennomsnittleg reduksjon av
takstane bli om lag 25 % frå 1. januar 1996.
Ole Johs Brunæs (H):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Her er det lagt opp til en reell
konkurranse. Det er noe Høyre fullt ut er enig i. Saken er at konkurransen
må være reell. I brev av 12. september d.å. fremgår det at
konsesjonstildelingen ikke er basert på anbud, men på vurderinger foretatt i
departementet. Jeg har forstått det slik at kostnadene blir høyere enn
forutsatt ved konsesjonstildelingen, og at kapasiteten ved de påtenkte
ferger er lavere enn ved de eksisterende - selv med tre ferger. Jeg vil
derfor spørre statsråden om selskapet likevel vil ha evnen til investeringer
i nytt materiell som forutsatt, og om selskapet vil ha evnen til å holde
takstgarantien uten subsidier.
Statsråd Kjell Opseth:
Til spørsmålet
om konkurranse vil eg gjerne seie at konsesjonen vart lyst ut på vanleg måte
då den skulle fornyast. Det var to som søkte om denne konsesjonen, ein av
dei var Fosen Trafikklag A/S. Resultatet av departementet sine vurderingar
er slik det går fram av det svaret eg nettopp har gitt. Det er
konsesjonssøknaden som er grunnlaget for departementet sine vurderingar i
denne samanhengen, og vi har pr. i dag ikkje grunnlag for å seie at det ligg
føre endringar som skulle medføre andre konklusjonar.
Ole Johs Brunæs (H):
Jeg takker
statsråden nok en gang for svaret.
Det jeg finner oppsiktsvekkende, er at
dette er basert på vurderinger og ikke på anbud. Jeg har selv vært så mye i
entreprenørbransjen og verktøybransjen at jeg kjenner verdien av å ha faste
anbud i utgangspunktet - uten det kan man komme veldig skjevt ut. Det er
bakgrunnen for spørsmålet. Bakgrunnen for spørsmålet er også å sikre
passasjerene og kundene et opplegg som er fullt ut tilfredsstillende, og som
møter fremtiden. Derfor er det vesentlig for meg å sikre at dette selskapet
virkelig har evne til å foreta de investeringene som er helt nødvendig.
Statsråd Kjell Opseth:
Eg vil gjerne
få presisere at sjølv om det ikkje har vore noko tilbod i denne samanhengen
- det låg det faktisk ikkje til rette for, det var ein konsesjon som var
ledig, og det kom to søknader - er vurderinga av søknadene gjord nøyaktig på
same måten som om det hadde vore tilbod. Det er ikkje nokon skilnad i
grunnlaget, og det er altså konsesjonsvilkåra som er garantien for at dette
gjev betre vilkår for dei reisande enn det alternativet som låg føre.