Stortinget - Møte onsdag den 10. januar 1996

Dato: 10.01.1996

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 13

Eva Lian (Sp): Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål:

Stortinget har bedt Regjeringen vurdere berettigelsen av særavgiften på honoraret til utenlandske kunstnere med sikte på avvikling eller innsnevring for å unngå utilsiktede virkninger. Flere kulturarrangører, blant annet Vestfold Festspillene, har krav om slik avgift hengende over seg.

Vil statsråden med bakgrunn i Stortingets vedtak gi fritak for denne urettferdige avgiften for de kulturarrangører dette gjelder, i alle fall inntil den nevnte vurdering er foretatt?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Honoraravgiften har ikke som formål å beskatte norske arrangører. Av praktiske grunner er det imidlertid arrangøren som er forpliktet til å innbetale avgiften til staten. Avgiften er i stedet en form for beskatning av utenlandske kunstnere som opptrer her i landet, og som ikke er omfattet av skattelovens regler. Honoraret til kunstneren blir dermed enten beskattet etter skatteloven eller honoraravgiftsloven, og honoraravgiften er ut fra sin begrunnelse således en forenklet form for beskatning av utenlandske artisters honorarer fra opptredener her i landet. Det er også viktig å være klar over at ifølge de fleste internasjonale skatteavtaler beskatter ikke artistens hjemland slik inntekt som er opptjent i utlandet. På denne måten oppnår man at inntekten - honoraret - faktisk beskattes i ett land, samtidig som det ikke oppstår dobbeltbeskatning. Videre oppnår man som hovedregel at honoraret til utenlandske artister undergis en form for beskatning i likhet med honoraret som utbetales til artister som er bosatt i Norge.

I honoraravgiftsloven har Stortinget vedtatt fritak fra avgiftsplikten når arrangøren av en forestilling er en musikkforening eller lignende institusjon som har til formål å fremme musikklivet. Det er administrativt fastsatt nærmere kriterier for å avgrense fritaket. Alle foreninger og institusjoner som oppfyller vilkårene, vil bli fritatt fra avgiftsplikten. Det har vært hevdet at mange arrangører ikke kjenner reglene for avgiften og fritaket. Det må jeg stille meg noe undrende til sett i lys av at avgiften som nevnt har vært vedtatt av Stortinget hvert år fra 1964. Det utgis også årlige rundskriv om avgiften der alle regler og vilkår er inntatt.

Det har gjennom årene vært reist kritikk mot avgiften. Det er særlig det forhold at en forholdsvis stor gruppe arrangører er fritatt for avgiften, mens andre som ikke oppfyller vilkårene, ikke er fritatt for avgiften, som har vært årsaken til denne kritikken.

Som nevnt i St.prp.nr.1 (1995-1996), har departementet som siktemål å legge fram konkrete forslag for Stortinget i løpet av våren. Det er naturlig at Stortingets anmodning den 19. desember i fjor, der Regjeringen ble bedt om å vurdere berettigelsen av honoraravgiften med sikte på avvikling eller innsnevring for å unngå utilsiktede virkninger, inngår i dette arbeidet.

Når det gjelder den konkrete saken som representanten Eva Lian viser til, ønsker jeg ikke å kommentere den, annet enn å vise til at den er behandlet i forvaltningen i samsvar med gjeldende regler. Flere har tatt opp saken med departementet, deriblant også Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter fra Vestfold. Jeg vil også bemerke at en dispensasjon fra avgiftsplikten i påvente av Stortingets behandling av spørsmålet senere i år kan virke urimelig i forhold til dem som tidligere har innbetalt avgiften i samsvar med regelverket.

Eva Lian (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg håper ikke det ligger i svaret at det er skepsis til et generelt fritak eller avvikling/innsnevring av avgiften, og vi ser fram til - det tror jeg et samlet storting gjør - det arbeidet som skal legges fram i løpet av våren. Det er ingen tvil om at Stortingets og mitt ønske er en størst mulig likebehandling av kulturarrangører. Det virker på meg noe tilfeldig hvordan unntaksbestemmelsene i lovens § 2 andre ledd slår ut.

Jeg vil spørre statsråden om det ikke er rimelig å utsette innkrevingen av disse avgiftene til etter at departement har foretatt sin vurdering. Det må i hvert fall være det minste statsråden kan gjøre så lenge dette er til vurdering. Det virker på meg også litt rart at en kulturarrangør, som i dette tilfellet Vestfold Festspillene, må se på lovformuleringer i skatteloven - i dette tilfellet avgiftslovene - når vedtektene i en ideell organisasjon som Vestfold Festspillene er, skal lages.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg er enig med representanten Eva Lian i at et siktemål med den gjennomgangen vi nå gjør, selvsagt er å sørge for at de som skal betale avgift, eller de som slipper å betale avgift, føler at det er en rettferdig ordning som en kommer fram til.

Som jeg sa i mitt svar, er det slik at fritaket i dag er knyttet opp mot de arrangører eller foreninger som har som formål å fremme musikklivet i sin alminnelighet. Det er viktig at de som arrangerer slike festivaler, organiserer virksomheten deretter.

Når det gjelder denne konkrete saken, har den, som jeg sa, vært behandlet i departementet etter gjeldende regler. Det har vært noe tvil om dette, og i sakens anledning skal jeg i dette tilfellet la tvilen komme tiltalte til gode, dvs. at vi vil stille denne saken i bero inntil vi har foretatt den vurderingen og gjennomgangen som vi nå skal gjøre.

Eva Lian (Sp): Det var et meget gledelig svar fra statsråden. Jeg takker for det. Samtidig vil jeg uttrykke ønske om at det når denne avgiften ses på, og en eventuelt kommer fram til nye måter å gjøre det på, blir gitt så god informasjon at kulturarrangører rundt omkring i landet vil kjenne godt nok til det og kan utforme sine vedtekter sånn at denne uheldige situasjonen kan unngås senere.