Stortinget - Møte onsdag den 10. januar 1996

Dato: 10.01.1996

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 22

Kjell Engebretsen (A): Jeg skal få lov til å stille følgende spørsmål til sosialministeren:

I en trygdesak hvor to rådgivende leger kommer frem til diametralt ulik konklusjon, hvor den ene støtter søknaden og den andre ikke gjør det, har vi nå eksempel på at søknaden blir avslått uten innhenting av ytterligere uttalelser.

Mener statsråden at dette kan føre til vilkårlig behandling av søknadene, og om så er tilfellet, ser statsråden muligheter for å forhindre en slik utvikling?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Trygdeetaten avgjør mange vanskelige saker, der en bl.a. bygger på medisinsk skjønn fra rådgivende leger. Det forhold at to leger har ulik vurdering i en trygdesak, er ikke uvanlig. Rådgivende legers uttalelser er viktige element i en sak, men det er den juridiske avveiningen i henholdsvis trygdekontor og fylkestrygdekontor som blir avgjørende.

I eksempelvis en yrkessykdomssak er det ikke bare den medisinske tilstanden som skal avklares, men også spørsmålet om lidelsen er en karakteristisk følge av yrket, eller om andre påvirkningsmuligheter er mer sannsynlige.

Når rådgivende leger i trygdekontor og fylkestrygdekontor ikke er enige om årsakssammenhengen, er det nok gjerne vurderingen av fylkestrygdekontorets rådgivende lege som tillegges avgjørende vekt. Dersom denne rådgivende lege er i tvil, er det vanlig at spesialist kontaktes. Dette er en vesentlig grunn til at saksbehandlingstiden kan være lang i mange sykdomsrelaterte saker.

Jeg vil således tilbakevise at det skjer noen vilkårlig saksbehandling i saker hvor det er ulik medisinsk vurdering. Noen utvikling i retning av større vilkårlighet skjer heller ikke. Tvert imot er trygdeetaten sterkt opptatt av kvalitetssikring, kompetanseutvikling og å motvirke forskjellsbehandling. Det er likevel slik at mange saker er svært vanskelig å få avklart både faktisk og medisinsk.

I trygdeetaten sikrer ankeadgangen en ny gjennomgang av saken i trygdekontor og fylkestrygdekontor eller Rikstrygdeverket før saken eventuelt går videre til Trygderetten. Muligheten for revurdering av det medisinske skjønn er således også til stede.

Kjell Engebretsen (A): Jeg takker statsråden for svaret og er for så vidt beroliget av hennes svar. Det jeg bet meg særlig merke i av det hun sa, var at i trygdeetaten er man gjennom ankeadgangen sikret muligheten for en revurdering også av det medisinske skjønn. Jeg håper ikke jeg misforstod statsråden, men at det er den faktiske situasjonen.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg kan bekrefte at spørreren har oppfattet mitt svar riktig. Ankeadgangen gir en total ny gjennomgang av en sak og innebærer også at det vil være muligheter for at det medisinske skjønn kan gjennomgås på nytt. I den prosessen vil det også i mange sammenhenger være slik at spesialistuttalelser hentes inn på nytt.