Eva R Finstad (H):
Jeg skal få lov å
stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:
Forskergruppen som har vurdert behovet
for nitrogenrensing i Ytre Oslofjord, konkluderer med at dagens
oksygenforhold er gode, at nivået for algeproduksjon i de ytre deler av
området ikke er vesentlig høyere enn i upåvirkede områder på Vestlandet, og
at de planlagte rensetiltakene vil ha liten effekt.
Erkjenner statsråden at SFTs
grunnlagsmateriale har vært mangelfullt, og vil han nå oppheve rensepålegget
til kommunene i det berørte området?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Miljøverndepartementet vedtok i april 1995 å utsette beslutningene om å
fjerne nitrogen fra kommunalt avløpsvann til Ytre Oslofjord i påvente av en
klargjøring og oppdatering av det faglige grunnlaget. Statens
forurensningstilsyn nedsatte deretter, i juni 1995, en ekspertgruppe som
avgav sin innstilling den 24. januar. SFT skal nå gjennomgå rapporten, og
avgi sin tilråding i saken til departementet i løpet av mars. Jeg vil
deretter foreta en grundig gjennomgang og vurdering av dette materialet og
så raskt som mulig etter dette komme tilbake til Stortingets energi- og
miljøkomite, som jeg har lovt, for å orientere om departementets beslutning.
Vi har, slik jeg varslet i komiteen i
fjor, finansiert nye undersøkelser og målinger i Ytre Oslofjord i sommer og
i høst. Ekspertgruppen har også benyttet nye og til dels kostbare verktøy
på modell- og analysesiden som ikke var tilgjengelig da de undersøkelsene
ble gjennomført som myndighetenes arbeid hittil har vært basert på. Vi
forventer derfor at arbeidsgruppens rapport vil inneholde forbedringer og
kanskje enkelte nye momenter og vurderinger i forhold til forskerrapporten
fra 1990, som forurensningsmyndighetenes beslutninger, som sagt, hittil har
vært basert på.
Hvorvidt forskergruppens rapport gir
grunnlag for å endre noen av de påleggene som fylkesmennene har gitt, kan
jeg av åpenbare grunner ikke uttale meg om nå. Det får vente til saken er
kommet på departementets bord og vårt fagorgan, SFT, har gitt sitt råd på
vanlig måte. Som jeg tidligere har presisert, vil vi foreta en fullstendig
og grundig vurdering av den enkelte sak, hvor det selvsagt også kan hende at
konklusjonen blir endret dersom ny kunnskap tilsier dette.
Derfor verken kan eller vil jeg ta
noen stilling til de utsagn om hva forskergruppen har kommet frem til, som
representanten Finstad kommer med i sitt spørsmål.
Eva R Finstad (H):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Hvis jeg kan tolke dette som en
gryende erkjennelse av at SFT kan ha latt det gå prestisje i saken og derfor
er på kollisjonskurs med forskerne på dette området, ser jeg det også som en
gryende klokskap hos miljøvernministeren. Pålegget om nitrogenrensing er
dramatisk for kommunene det gjelder, og det er fare for at man kan disponere
hundrevis av millioner galt - med stor fare for kritikk i ettertiden -
millioner som kommunene burde kunne bruke til f.eks. sine eldre, til barn
eller til andre og bedre miljøtiltak. Faren kan allikevel være til stede i
og med at den tidligere ledelsen i SFT nå er i ledende posisjon i
departementet og muligens vil behandle denne saken når den blir oversendt
fra SFT. Men jeg vil være så pass optimistisk at jeg regner med at
miljøvernministerens klokskap vil forhindre at den prestisje som SFT har
lagt i dette, vil stå i veien for en åpen vurdering av forskernes nye
konklusjon.
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Jeg vil
ikke ta standpunkt til den karakteristikken av forskernes konklusjoner som
spørreren gir uttrykk for i sitt spørsmål. Det får stå åpent.
Som jeg sa i mitt svar, har SFT basert
alle sine avgjørelser i forurensningssaker på en forskerrapport fra 1990.
At en del forskere i mellomperioden har kommet til en del andre
konklusjoner, er en annen sak. Men det var bl.a. det som førte til at jeg
bestemte at vi nå skal sette ned en ny forskergruppe for å ta en ny
gjennomgang av alt dette.
Hittil er det bygd to
nitrogenrenseanlegg i Norge. Det ene er på Lillehammer, det andre er VEAS
ute i Oslofjorden. Det har overhodet ikke vært noen diskusjon fra noe hold
om berettigelsen av nitrogenrenseanlegget i VEAS, så den klokskapen som her
etterlyses, er iallfall forvaltet så langt, og så får vi da se hva fremtiden
bringer. Men det kan jo hende at representanten Finstad og jeg forvalter en
litt forskjellig klokskap på området. Det vil i tilfelle tiden vise.
Eva R Finstad (H):
Jeg takker
statsråden for dette svaret også.
Det var absolutt klokt av statsråden å
sette ned dette utvalget. Det var helt riktig, og det var nødvendig. Jeg
har tro på at han vil behandle dette helt åpent etter de konklusjonene som
er kommet. Men det som er et faktum, er at det er en del av kommunene som
ennå ikke har fått utsettelse med arbeidet med å bygge opp
nitrogenrenseanlegget, og for dem haster det veldig. Det var riktig slik
det ble gjort, at det ble gitt utsettelse for de fleste kommunene, men det
er noen som fremdeles har dette kravet på seg, og et av anleggene er RA 2,
som gjelder tre kommuner i Akershus. Det arbeides med dette anlegget, og
det haster med å få en avklaring, så jeg vil håpe at man, når man får dette
til departementet, vil gå raskt igjennom det for å få frem den vurderingen
man trenger for å ta en avgjørelse.
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
RA
2-kommunene kommer jo i en litt annen situasjon enn en del av de andre
kommunene som har blitt pålagt nitrogenrensing fra fylkesmennenes side. Men
vi vil gå igjennom alt, og jeg regner som sagt med å få rapporten fra SFT i
mars måned, og da skal det gå temmelig raskt å treffe de beslutninger i
departementet som er nødvendige for å bringe full avklaring omkring dette.
Da vil det også bli klargjort den nærmere statlige delaktighet i
finansieringen av de anleggene som blir pålagt å bygge nitrogenrenseenheter.
Presidenten: Vi skal nå ta for oss
spørsmål 2.