Bjørn Hernæs (H):
Jeg vil gjerne få
lov til å stille følgende spørsmål til landbruksministeren:
Ifølge rundskriv M-14/96 « forskrift om
midler til bygdeutvikling - tildeling på fylkesnivå » skal det ikke gis
tilskudd til nyetablering eller utvidelse av eksisterende sauebruk i
kjerneområdene for rovdyr.
Hvordan forklarer statsråden denne
forskriften, for eksempel i lys av sitt svar til meg i spørretimen 24.
januar 1996?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Stortinget
sluttet seg til St.meld.nr.27 (1991-1992) Om forvaltning av bjørn, jerv, ulv
og gaupe, herunder også til meldingens opplegg med oppretting av
kjerneområder. Det er opprettet i alt fem kjerneområder for bjørn og tre
for jerv. Områdene berører åtte fylker og et stort antall kommuner.
Tapene av sau på grunn av rovdyr har
økt både innenfor og utenfor kjerneområdene de siste årene. Tapene er i dag
totalt sett for høye til at det kan aksepteres. Forebyggende tiltak som
hittil er tatt i bruk, har gitt begrenset effekt. Det pågår et arbeid i en
arbeidsgruppe mellom Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet med
sikte på å finne fram til forebyggende tiltak og bedre ordninger for å
redusere tapene.
Inntil slike ordninger er på plass,
mener Landbruksdepartementet at det ikke bør stimuleres til økt sauehold i
de samme kjerneområder hvor det i dag brukes betydelige offentlige midler
til erstatninger, forebyggende tiltak og tilskott til omlegging til annen
produksjon.
Bestemmelsene som er nedfelt i et
følgeskriv, bygger i all hovedsak på eksisterende praksis og signaliserer
således ikke noen ny politikk i saueholdet. Jeg vil opplyse at det ikke er
innvilget investeringsstøtte til nyetableringer i 1994-95 og i meget
begrenset utstrekning til utvidelse av sauehold i kjerneområdene.
Jeg vil også presisere at den
bestemmelsen det er snakk om, er knyttet til investeringsvirkemidler og ikke
andre støttetiltak som bestemmer inntektene i saueholdet.
Stortinget vil få til behandling de
vanskelige avveiningene som må foretas mellom Stortingets vedtak om bevaring
av rovdyrstammene og sikring av saueholdet.
Jeg kan ikke se at det er noen
motsetning mellom mitt svar i spørretimen den 24. januar 1996 og
bestemmelsene i det følgeskriv representanten Hernæs har tatt opp.
Bjørn Hernæs (H):
Nå sa statsråden
vitterlig i svaret til meg at dette var noe hun ikke hadde tatt standpunkt
til. Den siste delen av svaret ser jeg derfor mer på som et ledd i den
vanlige praksis vi ser - at det begås ingen feil eller gjøres noe som kan
rettes på fra Arbeiderpartiet eller Arbeiderpartiets statsråder.
Jeg må få lov å følge dette opp, for
det er jo også andre som reagerer på dette. Blant annet har Norges Bondelag
en reaksjon som er helt identisk med den jeg har, at det her er et
motsetningsforhold. Det som kanskje er det viktigste, er at man her rører
ved en sak som er så følelsesmessig knyttet opp til hvordan man ser på dette
spørsmålet rundt omkring i distriktene. Jeg vil derfor spørre om statsråden
kunne tenke seg å utdype i hvert fall det området. Ser hun ikke et problem
i at de det angår, de har skoen på og kanskje kjenner hvor den trykker,
oppfatter det som et stort problem at denne type innspill kommer, til tross
for at det motsatte sies eller antydes?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Jeg har lyst
til å presisere at ved forrige spørsmål fra representanten Hernæs hadde jeg
ikke fått meg forelagt til behandling de nye bestemmelsene i følgeskrivet -
bare så det er opplyst.
Når det gjelder Bondelagets
innvendinger, er det klart at departementet står på trygg grunn. I dette
tilfellet er det ikke bestemmelsene i en forskrift, det er en del av
følgeskrivet til forskriften det er snakk om. På den annen side kan en i
ettertid si at når en ser hvilke reaksjoner og hvilken debatt en stadfesting
av i all hovedsak den praksis som har vært fulgt i de senere år, har fått,
kunne en ha varslet Bondelaget.
Bjørn Hernæs (H):
Jeg vil gjerne takke
for svaret, og det synes jeg var veldig hyggelig. Vi får se om vi kan følge
opp intensjonene i det svaret.
Bondelaget har krevd at forskriften må
trekkes tilbake. Det synes jeg, ikke minst med bakgrunn i det som
statsråden nå sier, er et meget betimelig krav. Vil statsråden vurdere det,
slik at man kan få lagt blanke ark, og slik at man kan få en samtale, en
dialog med dem det berører? Det tror jeg bare kan skje ved at det nå vises
vilje til å trekke forskriften tilbake. Så får man gå inn i en dialog med
de berørte parter og finne ut om og i hvilken grad dette er i
overensstemmelse med både den rovviltpolitikken som Regjeringen ønsker å
forvalte, og de rammene som er gitt fra Stortinget. Jeg vil sette pris på
om man får dette konkrete innhold i det som statsråden sa i avslutningen i
sitt svar, ellers er jeg redd for at det fortsatt blir oppfattet som ord
uten reell vilje til å gjøre noe med det.
Statsråd Gunhild Øyangen:
Slik
situasjonen er i kjerneområdene i dag, ser departementet det som
formålstjenlig at en ikke går inn for noen økning i saueholdet. Tapene er
såpass betydelige.
Jeg har også lyst til å si at jeg
oppfattet representanten Hernæs i en radiodebatt dithen at også han er enig
i at det i den nåværende situasjon ikke bør være noen økning i saueholdet i
kjerneområdene.