Øystein Djupedal(SV): Jeg vil gjerne stille kirke-, utdannings- og forskningsministeren følgende spørsmål:

Bergen kommune har søkt departementet om å la elever fra ulike alderstrinn gå i samme klasse i fulldelte skoler som en fast ordning. Søknaden gir inntrykk av å være pedagogisk begrunnet, men har åpenbart som siktemål å redusere antall klasser i Bergen-skolen.

Hvordan vil statsråden stille seg til en slik søknad?

Statsråd Reidar Sandal: § 5 i grunnskulelova inneheld reglar om klassedeling og klassestorleik. Det er her m.a. sett grenser for kor store klasser kan vere når dei inneheld meir enn eitt årskull. Paragrafen inneheld ikkje noko forbod mot aldersblanding i skular som er store nok til å ha aldershomogene klasser. Den problemstillinga er heller ikkje drøfta i forarbeida til lova. Dei spørsmåla som der er tekne opp, gjeld berre grensene for elevtal i klasser som faktisk har meir enn eitt årskull. Ein må likevel forstå lova slik at den føreset aldershomogene klasser så sant skulen er stor nok til det, og maksimumsgrenser elles av omsyn til kravet om likeverdig tilbod. Skal ein eventuelt organisere på annan måte, må det derfor gjerast som forsøk.

Grunnskulelova hadde tidlegare ei føresegn i § 7 som gav heimel for å gjere tidsavgrensa avvik. Med verknad frå 1. januar 1994 fall denne føresegna bort som følgje av lova om forsøk i offentleg forvaltning. Forsøkslova gjev høve til å avvike frå gjeldande lover og forskrifter om korleis kommunane skal organisere si verksemd og løyse sine oppgåver. Kongen kan godkjenne slike forsøk, men ved kongeleg resolusjon er den konkrete avgjerdsretten i slike saker delegert til Kommunal- og arbeidsdepartementet. Søknaden frå Bergen er derfor sendt dit. Som ledd i behandlinga av saka vil Kyrkje-, utdanings- og forskingsdepartementet gje fråsegn. Saka blir deretter avgjord av Kommunaldepartmentet.

Øystein Djupedal(SV): Jeg synes det er svært skuffende at statsråden gjemmer seg bak den typen byråkratiske snurrepiperier istedenfor å ha en holdning. For dette er et statsrådsanliggende, der man kan ha en holdning og der grunnskoleloven gir klare føringer for det, som statsråden også nevnte.

Det som er helt åpenbart, er at hvis dette kan gå gjennom, vil vi flytte grenser i norsk skolepolitikk. Det vil åpne seg et uant potensial for rådmenn og kommunestyrer til kommunal innsparing ved å slå sammen klasser og dermed få ned kostnadene. Det er også helt åpenbart et veldig sterkt motiv for Bergen kommune.

En tilsvarende søknad kom det av ulike årsaker ikke noe ut av i fjor. Jeg hadde også da et spørsmål til statsråden, og statsråden hadde meget kritiske merknader til det i sin høringsuttalelse til Kommunaldepartementet. Bergen kommune valgte da å trekke søknaden, men kommer altså tilbake i år med tilsvarende søknad. Realiteten er at det er 5 mill. kr å spare, og mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden er: Mener virkelig statsråden at Kommunaldepartementet skal avgjøre den typen spørsmål? Dette er et skoleanliggende der vi snakker om å flytte grenser i norsk skolepolitikk.

Statsråd Reidar Sandal: Bergen kommune viser til og siterer gjeldende mønsterplan for grunnskulen og læreplandokument som ligg føre i arbeidet med Reform 97, når det gjeld den pedagogiske grunngjevinga for forsøket. Vidare blir det vist til at kommunen har 11 fådelte skular og såleis mykje erfaring med undervisning der to eller tre årskull går i same klasse. Desse erfaringane vil dei bruke i m.a. kommunale etterutdaningstiltak for dei lærarane som får aldersblanda klasser i fulldelte skular. Oppfølging og evaluering vil skje i samarbeid med ein av dei høgare utdaningsinstitusjonane i byen, slik Bergen kommune ønskjer det skal vere.

Kyrkje-, utdanings- og forskingsdepartemenetet vil vurdere forsøket i forhold til dei faglege kriteria. Denne vurderinga er enno ikkje føreteken. Det er ikkje slik at mitt departement ikkje vil gje fråsegn, men vi må rette oss etter at det er eit anna departement som har avgjerdsretten på dette området.

Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne utfordre statsråden enda en gang til å ha en holdning til et så viktig skolepolitisk spørsmål.

Argumentasjonen til Bergen kommune, som statsråden selv refererte til, blir jo meget hul når Bergen kommune har elleve fådelte skoler og rådmannen i inneværende års budsjett foreslår å legge ned samtlige - og kommunen attpå til henviser til pedagogikken i den fådelte skolen som begrunnelse for å slå sammen klassene. Det viser med all mulig tydelighet at det er ikke ønsket om pedagogikk som ligger bak søknaden, men ønsket om å spare penger - akkurat som forrige gang. Hvis en her ikke viser klare holdninger slik at Kommunaldepartementet stopper denne typen forsøk, vil det bety at det flyttes grenser i norsk skolepolitikk. Det betyr at det i byområder vil være mulig å skysse barna rundt for å fylle opp klassetallet til lovens maksimaltal, og dermed spare penger - uten å ta hensyn til det som ligger i grunnskoleloven, nemlig at en skal ha basis i én klasse.

Jeg vil utfordre statsråden en siste gang til å ha en holdning til dette spørsmålet, en holdning overfor Kommunaldepartementet slik at søknaden blir stoppet.

Statsråd Reidar Sandal: Eg vil roe representanten Djupedal med å seie at eg sjølvsagt vil ha ei holdning til dette spørsmålet. Det har gått fram av dei svara eg har gjeve i denne saka før, men eg er nøydd til å respektere og halde meg til at det etter gjeldande vedtak er Kommunal- og arbeidsdepartementet som har avgjerdsrett i dette spørsmålet. Saka er konkret ikkje komen på mitt bord, og derfor har eg korkje hatt tid eller høve til å gå inn i ei prinsipiell tilnærming til, eller praktisk og konkret å ta stilling til, dei spørsmåla som må vurderast i denne samanhengen. Men det vil bli gjort før mitt departement sender høyringsfråsegna over til Kommunaldepartementet, som tek endeleg stilling. I den fråsegna vil det sjølvsagt òg vere ei skulepolitisk vurdering.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på dagens kart ferdigbehandlet.