Anita Apelthun Sæle (KrF):
Eg
tillèt meg å stilla følgjande spørsmål til justisministeren:
Omsetnaden på speleautomatar skal ha
auka med 60 % i fjor. Born har spelegjeld og pensjonistar spelar seg
blakke.
Kva kan justisministeren gjera for å
begrense dei uheldige verknadene av speleautomatar på kjøpesenter og
liknande stader?
Statsråd Grete Faremo:
Den nye
lotterilova regulerer dei tradisjonelle lotteria og lykkespela.
Vinstautomatar er ei form for lykkespel. Den mest vanlege forma for
vinstautomatar er utbetalingsautomatar, kor vinsten blir gjeven i form av
pengar eller verdibevis. Eg forstår representanten sitt spørsmål slik at ho
ønskjer svar på forhold som gjeld utbetalingsautomatar.
Det blir hevda at omsetnaden skal ha
auka med 60 % i fjor. Ifølgje dei opplysningane departementet så langt har,
er auken i omsetnaden for utbetalingsautomatar vesentleg lågare. Eit
førebels overslag tyder på ein auke på 15 - 20 % frå 1994 til 1995.
Drift av alle utbetalingsautomatar
skal etter den nye lotterilova avgrensast til organisasjonar med eit
humanitært eller samfunnstenleg formål. Tidlegare kunne einskilde automatar
stillast opp til inntekt for private kommersielle interesser. Ved
handsaminga av lotterilova i desember 1994 i Stortinget vart det slått fast
at dei kommersielt oppstilte automatane skulle bort frå marknaden etter ein
overgangsperiode. Justisdepartementet har for tida på høyring utkast til
føresegner om stans av slike automatar. Departementet ber om synspunkt på
at desse skal endeleg bort frå marknaden 1. januar 1997.
Hovudomsynet bak lotterilova er å
sikre lotteriverdige organisasjonar økonomisk tilskot gjennom
lotteriverksemd. Lova skal sikre kontroll med verksemda. Retten til å
gjennomføre kontrollen med slik verksemd er etter lova gjeven til politiet.
Politiet skal i ei samla vurdering
leggje vekt på m.a. det lokalet søkjaren ønskjer å nytta, kvar lokalet ligg
og omfanget av born og ungdom på staden som venteleg vil bruke tilbodet.
Desse konkrete momenta skal vurderast både ved søknad om oppstillingsløyve
for ein einskild automat og ved søknad om etablering av spelehall.
Lotterilova med retningsliner gjev politiet adgang til å setje vilkår for
løyvet. Det kan stillast vilkår om opningstid og nedre aldersgrense, særleg
i dei tilfella der lokalet ligg i nærleiken av ein skule. Kreditt til
spelarane skal ikkje gjevast.
Eg vil understreke at politiet skal
føre ein restriktiv praksis ved behandling av søknad om oppstillingsløyve
for automatar oppstilte på stader der mange born og ungdom oppheld seg.
Politiet kan vidare tilbakekalle eit oppstillingsløyve dersom automatdrifta
skjer i strid med regelverket eller har ført til eit miljø som er uheldig
for born og ungdom.
Representanten viser til at born har
spelegjeld, og at pensjonistar spelar seg blakke. Eg er kjend med at fem av
dei humanitære organisasjonane som driv lotteriverksemd, har teke initiativ
til ei kartlegging av dei uheldige sidene ved utbetalingsautomatar.
Departementet vil følgje dette arbeidet nøye i samarbeid med
organisasjonane.
Justisdepartementet arbeider òg med ei
ny føresegn om utbetalingsautomatar, som nærare vil regulere vilkåra for
oppstilling av desse. Føresegna blir send på høyring i haust.
Anita Apelthun Sæle:
Eg takkar for
svaret. Eg er glad for at dei humanitære organisasjonane tar ansvar og vil
kartleggja dei uheldige sidene ved speleautomatane. Auken i omsetnaden har
eg frå media, og sjølv om auken skulle vera mindre enn 60 %, er iallfall den
verkelege omsetnaden på nesten 4 milliardar.
Justisministeren seier at politiet
skal føra ein restriktiv praksis ved oppstillingsløyve på stader der mange
born og unge oppheld seg. Likevel er kjøpesentra fulle av slike automatar
no. Vurderer justisministeren kjøpesentra som ein stad der mange born og
unge oppheld seg, og vil ho i tilfelle innskjerpa politiet sin praksis når
det gjeld å gje slike løyve?
No skal ho laga nye føresegner, og eg
har eit spørsmål til: I USA tar speleautomatar no også betalingskort og
sikkert kredittkort. Vil justisministeren, i samband med desse føresegnene
som skal utarbeidast, sørgja for at vi ikkje får slike automatar til Noreg?
Statsråd Grete Faremo:
Dette var mange
spørsmål som eg for så vidt frå tid til anna også stiller meg sjølv, men som
eg også føler at det vart kasta godt lys på då Stortinget hadde lotterilova
til behandling. Vi har funne svar på ein del av desse spørsmåla, svar som
er ganske gode etter ei totalvurdering.
Samarbeidet mellom dei humanitære
organisasjonane og Justisdepartementet er godt, og med utgangspunkt i dette
gode samarbeidet har også justisministeren håp om at når endringane blir
sette i verk, slik at det berre vil vere dei humanitære organisasjonane som
kan stille opp desse automatane, vil vi få ei verksemd som er betre å
handtere.
Til slutt har eg berre lyst til å
minne om at eg alt i fyrste svaret gjorde greie for at kreditt skal etter
lova ikkje gjevast, og det gjeld sjølv om det blir brukt kredittkort.
Anita Apelthun Sæle (KrF):
Ja, alt går
fort for tida. Det har også vore ei eksplosiv utvikling frå vi behandla
lotterilova og til no. Vi snakka om knipseautomatar, men då eg var på
Manglerud i går, såg eg at ein kunne putta på hundrekronesetlar og
tohundrekronesetlar - og det vart påstått at snart kjem
tusenkronesetel-automatane. Desse pengane gjekk fort, for automaten kunne
ikkje veksla. Vinstane var også langt høgare enn det vi i alle fall
diskuterte då vi hadde denne lova til behandling.
Vil justisministeren vurdera å
avgrensa vinstane på speleautomatane - eg høyrde at ein kunne vinna 3 300 kr
på ein gong - og eventuelt syta for at automatar som kan matast med hundre-
og tohundrekronesetlar, vert omgjorde til myntautomatar? Vil
justisministeren i samband med ei ny føresegn også vurdera om ein kan ha
eigne rom eller eigne hjørne der desse automatane kan samlast?
Statsråd Grete Faremo:
Dette er et
område hvor vi har lagt vekt på å få avklart prinsippene, for så å gi
utfyllende bestemmelser i forskrift. Den nødvendige kontroll og oppfølging
har vi også viet stor oppmerksomhet, og i den forbindelse vil jeg bare
nevne, slik det også ble nevnt i debatten om lotteriloven, at vi vil utrede
selve spørsmålet om en egen lotteriforvaltning nettopp fordi vi her står
overfor et område i rasende utvikling. Med såpass mange enkeltspørsmål som
det er nødvendig å ha et profesjonelt forhold til, kan ting tale for at man
etablerer bl.a. en egen lotteriforvaltning, som også må ha som oppgave å
forholde seg til en del av de praktiske spørsmål representanten Apelthun
Sæle var opptatt av, og ikke minst også de bekymringene som representanten
gav uttrykk for.