Stortinget - Møte onsdag den 27. november 1996

Dato: 27.11.1996

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 12

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg vil stilla fylgjande spørsmål til samferdselsministeren:

Samferdselsdepartementet sette ned ei arbeidsgruppe som skulle foreta ein ekstern kvalitetsrevisjon av grunnervervet i Gardermoprosjektet. Denne gruppa avslutta arbeidet sitt 8. juli 1996.

Kva har departementet gjort for å distribuera rapporten og fylgja opp konklusjonane arbeidsgruppa har trukke?

Statsråd Sissel Rønbeck: Samme dag som rapporten om grunnervervet ved gardermoutbyggingen ble lagt fram, var det pressekonferanse om saken. Pressekonferansen sammen med den utsendte pressemeldingen gjorde at saken fikk bred omtale i media.

Luftfartsverkets styre er orientert og har behandlet saken. Etter styrebehandlingen har Luftfartsverket satt i verk et arbeid for bl.a. å utarbeide etiske regler for Luftfartsverkets framtidige grunnerverv.

Alle vegkontorene i Statens vegvesen har også rapporten. Rapporten har bl.a. vært omtalt på et fagseminar i Vegvesenet i august i år. Videre har Vegvesenet planlagt et seminar for alle vegkontorene i desember i år der kommunikasjon og kundebehandling i samband med grunnerverv skal være et hovedtema. Gardermorapporten vil utgjøre en del av bakgrunnsmaterialet på dette seminaret.

I NSB er rapporten sendt til alle utbyggingsenhetene og til det personalet som arbeider med grunnerverv, bl.a. til utbyggingsenheten i Drammen, som har ansvaret for jernbaneutbyggingen gjennom Vestfold.

Etter min oppfatning er arbeidsgruppas konklusjoner i ferd med å bli godt kjent, og det er også mitt inntrykk at konklusjonene vil bli tillagt stor vekt ved kommende utbyggingsprosjekter.

Bjørg Hope Galtung hadde her teke over presidentplassen.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg takkar statsråden for svaret. Grunnen til denne spørsmålsstillinga er at eg høyrer at ein del av dei tinga som har skjedd ved utbygginga av Gardermoen, har ein ikkje tatt lærdom av når ein no m.a. skal jobba med jernbanen nedover i Vestfold. Arbeidsgruppa foreslo m.a. at det skal utarbeidast etiske reglar for liknande arbeid i framtida. Og på det tidspunktet eg stilte spørsmålet, som då var i byrjinga av oktober, hadde m.a. vegsjefen i Vestfold ikkje fått rapporten ennå, ganske mange månader etter at den var ferdiglaga. Dei står jo midt i ein liknande prosess i Vestfold som den folka i Gardermoen-området har stått i.

Det viktige for meg er at konklusjonane i rapporten må gjelda for slike utbyggingssaker. Og eg stiller følgjande spørsmål, når det frå statsråden si side blir sagt i svaret at Luftfartsverket vil utarbeida etiske retningsliner for framtidige grunnervervsaker for deira område: Vil dei same etiske grunnreglane òg gjelda når NSB og Vegvesenet skal ha liknande utbyggingsområde i landet elles?

Statsråd Sissel Rønbeck: Jeg syns nok det må være riktig at vi innenfor alle etater i samferdselssektoren arbeider ut fra det samme etiske grunnlaget - altså at retningslinjene ikke bare bør gjelde på Luftfartsverkets område, men også for de andre. Så det skal vi få til.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg takkar for tilleggssvaret, og eg synest det er veldig viktig at vi prøver å unngå ein del av dei tragediane som vi faktisk har lagt etter oss i utbygginga av m.a. Gardermobanen. Det er mange personlege tragediar som også no gjer seg gjeldande i Sande-området i Vestfold, og det som er viktig for meg, er derfor å streka under at den lærdomen vi har gjort, må vi ta med oss vidare. Eg føler iallfall at det som vi lærte eller burde ha lært ved utbygginga av Gardermobanen, har vi ikkje tatt med oss i forhold til utbygginga av NSB i Vestfold. Og eg spør statsråden om ho er samd i min konklusjon her, og om ho kan lova at dette er ein lærdom som vi iallfall vil ta med oss vidare i framtida.

Statsråd Sissel Rønbeck: Det hører vel med til livets skole for oss alle at vi lærer også av feil som er gjort, og jeg mener at det nå gjøres mye for å bringe lærdommene fra denne Gardermorapporten videre ut til andre deler av samferdselssektoren. Jeg regner med og forutsetter at lærevilligheten er stor, og at det ikke blir sånn at folk opplever det vi gjør som en tragedie. Det jeg likevel tror vi må se i øynene, er at det uansett kan være vondt å komme opp i slike situasjoner. Desto viktigere er det at sakene håndteres på en anstendig og skikkelig måte også fra utbyggingssiden.