Stortinget - Møte onsdag den 4. desember 1996

Dato: 04.12.1996

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 18

Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg vil få stille justisministeren følgende spørsmål:

I Schengen-regelverket, blant annet i dokumentene 16H og 17E, omtales s « SIRENE-systemet » og « SIRENE-data ». SIRENE er ikke omtalt i Schengen-konvensjonen.

Vil justisministeren klargjøre hjemmelsgrunnlaget for SIRENE?

Statsråd Anne Holt: SIRENE er det nasjonale kontor for Schengen Information System, SIS.

SIRENE-kontorene er hjemlet i Schengen-konvensjonens artikkel 108 nr. 1 - 4. I henhold til denne avtalen skal alle Schengen-land utpeke en instans som skal ha hovedansvaret for driften av den nasjonale delen av SIS.

Utvekslingen av opplysninger mellom SIRENE-kontorene skal skje innenfor de rammer som følger av artiklene 126 - 130, som bl.a. regulerer utveksling av personopplysninger mellom de kontraherende parter, og som baserer seg på Europarådets konvensjon av 28. januar 1981 om personvern i forbindelse med elektronisk behandling av personopplysninger.

Terje Riis-Johansen (Sp): I Schengen-konvensjonen står det i det hele tatt svært lite om SIRENE. SIS er omtalt til stadighet, og det gis uttrykk for at det er et personverngrunnlag for det systemet. Når det gjelder grunnlaget for SIRENE, blir det ikke sagt stort annet enn det som statsråden nå sier, at det er de enkelte lands politikontorer som skal stå for lagringa.

Det som er interessant, er hva som skjer når opplysningene blir brukt i andre land, hvilken kontroll Norge har mulighet til å utøve når opplysninger som er lagret i henhold til landets regelverk, blir brukt i et annet land. Det er vel det som faller litt ut i det som blir sagt her, altså hvilken mulighet har vi til å utøve demokratisk kontroll med dette, og da i hvor stor grad det kommer fram i de etter hvert frigitte hemmelige dokumentene fra Regjeringa rundt det som blir omtalt som SIRENE-systemet, SIRENE-data.

Statsråd Anne Holt: Det kan godt hende det er min skyld, men jeg oppfattet ikke noe klart spørsmål i det som ble sagt av representanten Riis-Johansen.

Men når det gjelder disse SIRENE-kontorene, er det faktisk relativt udramatisk. SIRENE-kontorenes oppgave er bl.a. å legge inn informasjon i den nasjonale SIS-databasen, som jeg snakket om i sted, samt å formidle informasjon til andre lands SIRENE-kontorer. Når SIRENE-kontoret får oversendt etterlysninger fra andre land, f.eks. med tanke på pågripelse, som skal legges inn på vårt SIS-system, vil det være vårt SIRENE-kontor som må vurdere først om vi kan etterkomme anmodningen, eller om man må reservere seg. SIRENE-kontoret i Norge skal legges over til Kriminalpolitisentralen. Det er hensiktsmessig både politifaglig og på andre måter. Responstiden mellom disse forskjellige nasjonale SIRENE-kontorene forutsetter å være under 12 timer. Kontorene skal være døgnbemannet, og Regjeringen ser på dette som et meget effektivt redskap i kriminalitetsbekjempelsen.

Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg skal starte med å gjenta spørsmålet mitt, siden det - uten å fordele skyld - ikke ble klart. Spørsmålet gjaldt muligheten for demokratisk kontroll i forhold til bruken av opplysningene som er registrert i de enkelte landene.

Så gis det inntrykk av at dette er SIS, og ferdig med det. SIRENE står for Supplementary Information Required at a National Entry. Og det interessante da er jo hva denne tilleggsinformasjonen faktisk handler om. Det gis inntrykk av her at det ikke er noe annet enn SIS. Det er det vi snakker om og ferdig med det. SIRENE selv definerer seg som et kontor, eller hva man skal kalle det, som handler om tilleggsinformasjon, og at det er nødvendig å bruke det for å ta tak i ting som SIS ikke tar tak i.

Det som er hovedpoenget mitt, for å gjenta det, er Stortingets mulighet til å utøve kontroll over bruken av opplysningene, som det er greit blir registrert innenfor gjeldende rettsregler i Norge, når disse blir brukt i andre Schengen-land.

Statsråd Anne Holt: Schengen-avtalen er en demokratisk avtale som eventuelt inngås med Norge som et demokratisk land. Alle de inngrep som det der gis hjemmel for, er hjemlet i nasjonal lovgivning. Det vil ikke være mulig for oss å gå på tvers av det. Det betyr at den demokratiske kontroll som vi i vårt land til enhver tid er avhengig av, vil kunne bli oppfylt også i forhold til Schengen-avtalen, som jeg understreker er en demokratisk avtale.