Erling Folkvord (RV):
Det spørsmålet
eg skal stille til justisminister Holt, er:
I dag er det ikke mulig å tilbakesende
kosovoalbanere som søker asyl i Norge, uten at de utsettes for krenkelse av
rettigheter som er hjemlet i verdenserklæringen om menneskerettigheter av
1948. Ut fra dette er det vanskelig å forstå at kosovoalbanere skal nektes
opphold i Norge.
Vil statsråden ta initiativ til å
endre politikken overfor kosovoalbanerne så de ikke utsettes for slike
rettighetskrenkelser på grunn av norske beslutninger?
Statsråd Anne Holt:
Med all respekt
for representanten Folkvord tillater jeg meg å hevde at utgangspunktet for
spørsmålet ikke gir et riktig bilde av de faktiske forhold. For dem som får
avslag på sine asylsøknader, uansett hvilket land de kommer fra, er det et
grunnleggende prinsipp at retur skal skje i trygghet og verdighet. Det
gjelder selvfølgelig også for kosovoalbanere, vi har intet unntak for dem.
Det er grunn til å fremheve at de
fleste kosovoalbanere som har søkt asyl eller oppholdstillatelse i Norge,
har fått bli. Av dem som har fått avslag, er det kun et mindre antall som
er blitt returnert de siste årene. Så vi har i Norge i dag kosovoalbanere
som har fått lov til å bli, rettslig sett også, vi har et antall som i og
for seg har fått avslag, men som ikke er returnert, og så har vi et lite
antall som er blitt returnert.
Den generelle situasjonen i Kosovo
tilsier ikke at alle kosovoalbanere bør få beskyttelse. Hver asylsøknad gis
derfor en individuell behandling, som også er et bærende prinsipp når det
gjelder vårt forhold til asylsøkere og flyktninger. Både når det gjelder
asylvurderingen og spørsmål om retur av kosovoalbanere, følger Norge
retningslinjene fra FNs høykommissær for flyktninger.
Erling Folkvord (RV):
Noreg
ratifiserte i 1950 den europeiske menneskerettskonvensjonen som byggjer på
verdserklæringa. I den grad konvensjonen har såkalla eksterritorial
verknad, er det Noregs juridiske ansvar dersom ein person som er bortvist
frå Noreg, blir utsett for krenkingar i det landet vedkomande er tilbakeført
til.
To dommar i Strasbourg har slått fast
at artikkel 3 om tortur m.m. og artikkel 8 om rett til privatliv har
eksterritorial verknad. Det vil seie at Noreg er konvensjonsbrytar dersom
Noreg bortviser ein person til eit land der vedkomande etterpå blir utsett
for slike krenkingar.
Den siste kommentarutgåva til
menneskerettskonvensjonen frå dei danske professorane Lorentsen / Rehoff og
Treier seier at artikkel 5 om rett til personleg fridom og tryggleik må
reknast å ha same status som artikkel 3 og 8.
Vil justisministeren garantere at
Noreg frå no av skal ha ein slik bortvisingspolitikk at Noreg ikkje bryt
sine forpliktingar etter artiklane 3, 5 og 8 i den europeiske
menneskerettskonvensjonen?
Statsråd Anne Holt:
Denne regjeringen
er overmåte opptatt av at vi ikke skal bryte de internasjonale forpliktelser
vi har, verken på dette eller på andre områder.
Det som gjør dette spørsmålet fra
representanten Folkvord litt underlig for meg - hvis jeg kan være tillatt å
si det - er at når det har kommet fram påstander om at kosovoalbanere har
blitt utsatt for den type overgrep som representanten Folkvord her snakker
om, ved retur til hjemlandet, har departementet gått inn og undersøkt, og
til nå har man faktisk ikke funnet dekning for dette.
Presidenten: Presidenten finn
omgrepet « underlig » godt innanfor parlamentarisk språkbruk.
Erling Folkvord (RV):
Eg kan godt
forstå at statsråden synest eg spør på ein underleg måte, så eg skal prøve å
bruke tida til å gjenta spørsmålet. Eg spurde ikkje om å få ein generell
kvitvask av det som har skjedd før Anne Holt vart justisminister. Det var
ikkje det spørsmålet handla om - eg lar det ligge. Spørsmålet gjeld den
framtidige bortvisingspolitikken i Noreg, avvisingspolitikken - kall det kva
ein vil. Kan justisministeren garantere at Noreg ikkje kjem til å bryte
sine forpliktingar etter artiklane 3, 5 og 8 i Den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen, altså dei paragrafane som har såkalla
eksterritorial verknad? Kan statsråden garantere at Noreg i hennar
statsrådstid ikkje kjem til å bli ein stat som bryt
Menneskerettighetskonvensjonen og krenker borgarar som har krav på vern
etter konvensjonen?
Statsråd Anne Holt:
Helt kort: Denne
regjeringen kommer ikke til å bryte internasjonale bestemmelser på dette
feltet. Jeg tror at når det gjelder akkurat det, er vi vel temmelig lik
samtlige tenkelige former for regjeringer i dette land.
De internasjonale konvensjoner som vi
har tiltrådt når det gjelder menneskerettigheter, er til for at folk skal
føle at fundamentale rettssikkerhetsgarantier er oppfylt. Det er Den norske
regjering meget, meget opptatt av.