Stortinget - Møte onsdag den 4. desember 1996

Dato: 04.12.1996

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 19

Erling Folkvord (RV): Det spørsmålet eg skal stille til justisminister Holt, er:

I dag er det ikke mulig å tilbakesende kosovoalbanere som søker asyl i Norge, uten at de utsettes for krenkelse av rettigheter som er hjemlet i verdenserklæringen om menneskerettigheter av 1948. Ut fra dette er det vanskelig å forstå at kosovoalbanere skal nektes opphold i Norge.

Vil statsråden ta initiativ til å endre politikken overfor kosovoalbanerne så de ikke utsettes for slike rettighetskrenkelser på grunn av norske beslutninger?

Statsråd Anne Holt: Med all respekt for representanten Folkvord tillater jeg meg å hevde at utgangspunktet for spørsmålet ikke gir et riktig bilde av de faktiske forhold. For dem som får avslag på sine asylsøknader, uansett hvilket land de kommer fra, er det et grunnleggende prinsipp at retur skal skje i trygghet og verdighet. Det gjelder selvfølgelig også for kosovoalbanere, vi har intet unntak for dem.

Det er grunn til å fremheve at de fleste kosovoalbanere som har søkt asyl eller oppholdstillatelse i Norge, har fått bli. Av dem som har fått avslag, er det kun et mindre antall som er blitt returnert de siste årene. Så vi har i Norge i dag kosovoalbanere som har fått lov til å bli, rettslig sett også, vi har et antall som i og for seg har fått avslag, men som ikke er returnert, og så har vi et lite antall som er blitt returnert.

Den generelle situasjonen i Kosovo tilsier ikke at alle kosovoalbanere bør få beskyttelse. Hver asylsøknad gis derfor en individuell behandling, som også er et bærende prinsipp når det gjelder vårt forhold til asylsøkere og flyktninger. Både når det gjelder asylvurderingen og spørsmål om retur av kosovoalbanere, følger Norge retningslinjene fra FNs høykommissær for flyktninger.

Erling Folkvord (RV): Noreg ratifiserte i 1950 den europeiske menneskerettskonvensjonen som byggjer på verdserklæringa. I den grad konvensjonen har såkalla eksterritorial verknad, er det Noregs juridiske ansvar dersom ein person som er bortvist frå Noreg, blir utsett for krenkingar i det landet vedkomande er tilbakeført til.

To dommar i Strasbourg har slått fast at artikkel 3 om tortur m.m. og artikkel 8 om rett til privatliv har eksterritorial verknad. Det vil seie at Noreg er konvensjonsbrytar dersom Noreg bortviser ein person til eit land der vedkomande etterpå blir utsett for slike krenkingar.

Den siste kommentarutgåva til menneskerettskonvensjonen frå dei danske professorane Lorentsen / Rehoff og Treier seier at artikkel 5 om rett til personleg fridom og tryggleik må reknast å ha same status som artikkel 3 og 8.

Vil justisministeren garantere at Noreg frå no av skal ha ein slik bortvisingspolitikk at Noreg ikkje bryt sine forpliktingar etter artiklane 3, 5 og 8 i den europeiske menneskerettskonvensjonen?

Statsråd Anne Holt: Denne regjeringen er overmåte opptatt av at vi ikke skal bryte de internasjonale forpliktelser vi har, verken på dette eller på andre områder.

Det som gjør dette spørsmålet fra representanten Folkvord litt underlig for meg - hvis jeg kan være tillatt å si det - er at når det har kommet fram påstander om at kosovoalbanere har blitt utsatt for den type overgrep som representanten Folkvord her snakker om, ved retur til hjemlandet, har departementet gått inn og undersøkt, og til nå har man faktisk ikke funnet dekning for dette.

Presidenten: Presidenten finn omgrepet « underlig » godt innanfor parlamentarisk språkbruk.

Erling Folkvord (RV): Eg kan godt forstå at statsråden synest eg spør på ein underleg måte, så eg skal prøve å bruke tida til å gjenta spørsmålet. Eg spurde ikkje om å få ein generell kvitvask av det som har skjedd før Anne Holt vart justisminister. Det var ikkje det spørsmålet handla om - eg lar det ligge. Spørsmålet gjeld den framtidige bortvisingspolitikken i Noreg, avvisingspolitikken - kall det kva ein vil. Kan justisministeren garantere at Noreg ikkje kjem til å bryte sine forpliktingar etter artiklane 3, 5 og 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, altså dei paragrafane som har såkalla eksterritorial verknad? Kan statsråden garantere at Noreg i hennar statsrådstid ikkje kjem til å bli ein stat som bryt Menneskerettighetskonvensjonen og krenker borgarar som har krav på vern etter konvensjonen?

Statsråd Anne Holt: Helt kort: Denne regjeringen kommer ikke til å bryte internasjonale bestemmelser på dette feltet. Jeg tror at når det gjelder akkurat det, er vi vel temmelig lik samtlige tenkelige former for regjeringer i dette land.

De internasjonale konvensjoner som vi har tiltrådt når det gjelder menneskerettigheter, er til for at folk skal føle at fundamentale rettssikkerhetsgarantier er oppfylt. Det er Den norske regjering meget, meget opptatt av.