Stortinget - Møte onsdag den 22. januar 1997

Dato: 22.01.1997

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 9

Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til sosialministeren:

Fra media er det kjent hvordan en kvinne fra Torsken i Troms etter flere års kamp mot leger og trygdekontor er blitt et offer i det offentlige systemet. Kvinnen så seg blant annet nødt til å søke advokatbistand for å få svar på sin anke på avslag om attføringstrygd.

Hvis de opplysninger jeg har fått, er korrekte, tillater jeg meg å spørre hva sosialministeren kan gjøre for at denne kvinnen, og andre i lignende situasjoner, får den nødvendige hjelp og støtte fra det offentlige.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg finner det ikke riktig å kommentere enkeltsaker som er til behandling i trygdeetaten, på grunnlag av opplysninger fra media. Min oppgave er å påse at trygdeetaten oppfyller sine forpliktelser overfor befolkningen. Sikring av publikums rettigheter er en av trygdeetatens hovedprioriteringer. Dette omfatter både tildeling og utmåling av ytelser.

Trygdekontorene skal på den ene siden aktivt bidra til at en person får den trygdeytelsen vedkommende har krav på. De har derfor en generell veiledningsplikt og plikt til å sørge for at en trygdesak er tilstrekkelig opplyst.

På den annen side må trygdeetaten påse at en person fyller de vilkår som følger av folketrygdloven, før en ytelse kan tilstås. Dersom trygdeetaten avslår en søknad, har den også plikt til å bistå vedkommende med å sette fram anke. Etaten arbeider også aktivt for å avdekke saker hvor det er utbetalt for mye eller for lite stønad og iverksette tiltak for å hindre at feilutbetalinger oppstår.

Rask saksbehandlingstid er et annet prioritert område. Rikstrygdeverket arbeider med å få ned saksbehandlingstiden i trygdeetaten. Etaten har hittil operert med en maksimal saksbehandlingstid på 12 måneder for vanlige saker - unntatt yrkesskade - og 18 måneder for ankesaker.

Fra 1997 er det innført et nytt system som differensierer mellom stønadsområdene og som har som mål at saksbehandlingstiden både for søknader og anker skal bli kortere. Anke over avslag på rehabiliteringspenger og uførepensjon skal være behandlet i løpet av 12 måneder. Anke over avslag på søknad om attføringspenger/attføringsstønad behandles av arbeidsmarkedsetaten og hører inn under kommunalministerens ansvarsområde.

Går saken videre til Trygderetten, vil det ta lengre tid. Bemanningen i Trygderetten er blitt midlertidig styrket det siste året for å få unna restansene. En arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedepartementet, har gått gjennom saksrutinene i Trygderetten og foreslått ytterligere tiltak for å korte ned på saksbehandlingstiden.

Jeg kjenner ikke bakgrunnen for at kvinnen fra Torsken så seg nødt til å søke advokatbistand. Generelt vil jeg si at det ikke skal være nødvendig å benytte seg av advokat for å få de trygdeytelsene man har krav på.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker for svaret.

Denne konkrete saken er dessverre ikke et enkeltstående tilfelle. Altfor mange opplever det som nedverdigende å være fullstendig prisgitt trygdekontorets premisser. De opplever treg saksbehandling, overprøving og uforsvarlig lang saksbehandlingstid.

Mange spør seg om det skal være regelen og ikke unntaket når de opplever at denne kverna maler så sakte at det går ut over klientene. Skal den lille mann og kvinne bare godta situasjonen og bli sosialklienter?

Er sosialministeren enig med meg når jeg etterlyser den smidigheten som saksbehandleren burde utøve overfor klientene, eller ligger det en sperre i systemet som hindrer en slik handlefrihet?

Og til slutt: Kan statsråden tenke seg å undersøke denne konkrete saken for eventuelt å finne ut om det er begått feil fra etatens side?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Min klare oppfatning er at slike saker som spørreren her tar opp, ikke skal være regelen - absolutt ikke skal være regelen innenfor trygdeetaten.

Det er et omfattende regelverk trygdefunksjonærene skal forholde seg til. Det er ikke vanskelig å erkjenne at i mange sammenhenger er det ved små trygdekontor vanskelig for det første å få sakene raskt behandlet, og det er også behov for å søke støttende kompetanse hos andre trygdekontor.

I tillegg til et omfattende regelverk er det i veldig mange saker slik at en trygdefunksjonær også må utøve et visst skjønn. Vårt trygderegelverk er ikke så fullkomment og så altomfattende at det ikke i mange saker også inngår et skjønnselement - jeg må understreke det.

Til slutt skal jeg på ingen måte motsette meg å gjøre nærmere undersøkelser om hvorvidt det aktuelle trygdekontor har overholdt sin plikt både når det gjelder informasjon og det å bidra aktivt til å opplyse og behandle denne konkrete saken.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Denne saken ville nok ikke blitt kjent hvis det ikke, svært prisverdig, hadde blitt tatt et initiativ fra lokale krefter, nærmere bestemt fra fagforeningen ved Finnfjord Smelteverk, som har gjort en utmerket jobb for å belyse klientens fortvilte situasjon. Den samme honnør går også til lokalavisen. Det er godt å registrere at solidaritet og medmenneskelighet ikke bare er ord som kommer til uttrykk i festtaler. Jeg går ut fra at det ikke er noen uenighet mellom statsråden og meg når vi slår fast at det ikke er en velferdsstat verdig at enkeltmennesker ikke når fram i et komplisert system.

I det private næringsliv er det etter hvert blitt vanlig å kvalitetssikre sine tjenester. Mitt spørsmål er om en har noe tilsvarende når det gjelder sosialtjenester, som jo skal være selve bunnplanken i velferdssystemet.

Statsråd Hill-Marta Solberg: La meg på samme måte som jeg har gjort tidligere i dag, få understreke at Sosialdepartementet og Regjeringen er opptatt av at det sosiale sikkerhetsnettet vårt skal være så godt som mulig. Vi har dessverre sett eksempler på at det sikkerhetsnettet vi ønsker skal være til stede, ikke fungerer godt nok. Det betyr at vi også er opptatt av hvordan vi skal forbedre kvaliteten innenfor hele sektoren, det være seg sosialsektoren eller trygdesektoren, som er en meget viktig sektor for de gruppene som av ulike årsaker ikke f.eks. kan fungere i arbeidslivet. Vi er opptatt av hvordan vi skal styrke kvaliteten også innenfor trygdesektoren. Det er også etaten selv opptatt av, og jeg vet bl.a. at den nye trygdedirektøren har bebudet at han vil komme tilbake til departementet med sine tanker om hvordan vi skal jobbe videre med å bedre kvaliteten og standarden innenfor en meget viktig etat.