Magnar Sortåsløkken (SV): Jeg har følgende spørsmål til landbruksministeren:

Synnøve Finden Meierier A/S har planer om tapping av konsummelk ved sitt anlegg i Alvdal. Planene vil føre til at meieriene i Nord-Østerdal må kjøre inn ca 100 mill. liter melk fra andre kanter av landet, noe som vil medføre urimelig lange transportavstander og nedlegging av arbeidsplasser andre steder. Samtidig er det en betydelig overkapasitet i meierisamvirket.

Vil statsråden ta initiativ til at denne uheldige og unødvendige overinvesteringen kan stoppes?

Statsråd Dag Terje Andersen: Synnøve Finden Meierier A/S har etablert sin virksomhet under en eksisterende markedsordning for melk. I henhold til denne har meierier eller melkeforedlingsbedrifter adgang til å kjøpe melkeråvarer fra Norske Meierier med utgangspunkt i samme råvareverdi som tilsvarende melkeanvendelse gir i prisutjevningen, det såkalte Riksoppgjøret.

I den nye markedsordningen som settes i verk 1. juli i år, er det lagt til grunn at Norske Meierier fortsatt skal være markedsregulator for melkesektoren og ha mottaks- og forsyningsplikt innenfor visse rammer. Mottaks- og forsyningsplikten knyttes til melk som råvare og dekning av konsummelkmarkedet. Forsyningsplikten skal ivaretas slik at konsummelk prioriteres foran faste produkter og forbrukermarkedet foran industrimarkedet.

Markedsregulator vil ut fra dette også ha ansvar for å levere melk som råvare til meierier uten egne leverandører. Ved levering av melk for konsummelkproduksjon til meierier utenom meierisamvirket vil dette måtte skje på åpent sammenlignbare og likeverdige vilkår med tilsvarende vilkår innenfor meierisamvirket.

Det er ved utformingen av den nye markedsordningen lagt vekt på at det ikke skal stimulere til urasjonelle meierilokaliseringer og unødig lange transportavstander.

I den nye markedsordningen vil det derfor ordinært ikke bli gitt transportstøtte til mellomtransport mellom meierier. Unntaket er når markedsregulator må transportere konsummelk fra overskuddsområder til underskuddsområder, såkalt medstrømstransport.

Det er i utgangspunktet utover dette ikke lagt inn spesielle tiltak i ordningen for å regulere etablering og lokalisering av meierier. Landbruksdepartementet vil imidlertid følge utviklingen nøye. Dersom det viser seg at det oppstår urasjonelle og unødig kostnadskrevende lokalisering av meierianlegg, vil tiltak bli vurdert.

Magnar Sortåsløkken (SV): Jeg takker statsråden for svaret.

I dag blir det produsert ca 43 millioner liter i det aktuelle området. De foreliggende utbyggingsplanene i dette området vil bety et behov for nye 100 millioner liter melk. Og da er spørsmålet: Hvor skal de hentes fra og på bekostning av hvem? Landbruksdepartementet vil følge nøye med i det som skjer på meierifronten i Nord-Østerdal, sa statsråden. Men er departementet villig til å gå inn og styre en utvikling, eller er det slik at departementet ikke har eller ikke vil ta i bruk nødvendig styringsredskap hvis behovet er der?

Jeg ber statsråden som ansvarlig statsråd for dette viktige området om å følge utviklingen svært nøye og om nødvendig gripe inn for å stoppe en utvikling i overinvestering, med de konsekvenser dette kan få. Og jeg må si at en arbeiderpartistatsråd bør i aller høyeste grad ha interesse av å gå inn og se på dette og ikke la markedskreftene få helt fritt spillerom.

Statsråd Dag Terje Andersen: Representanten Sortåsløkken ber statsråden følge nøye med på utviklingen. Det var vel en del av mitt første svar, at det vil bli gjort. Når jeg svarte på den måten jeg gjorde i mitt første svar, er det fordi det av noen kan bli gitt inntrykk av at nye markedsordninger skal være et problem i forhold til etablering av meierier. Det er viktig å få fram at i det tidligere regimet kunne en faktisk oppleve at ved å legge ned meierier betalte staten kostnadene ved ekstra frakt inn til et som oftest mer sentralt meieri, men den type frakttilskudd vil med den nye ordningen, som altså først skal gjelde fra 1. juli i år, nå bli tatt bort. Og hva betyr det i det området vi snakker om her? Jo, det betyr at i den grad en skal utvide produksjonen og konkurrere om melk fra et større område enn det som er tilfellet i dag, vil produsenten selv måtte ta kostnadene med den ekstra frakten. Det nye tiltaket drar nok i den retning som Sortåsløkken etterlyser, men jeg understreker nok en gang: Vi vil følge utviklingen slik at vi ikke bidrar til en urasjonell melkeproduksjon og meieriproduksjon videre.

Magnar Sortåsløkken (SV): Jeg takker for tilleggssvaret. Når statsråden avslutter sitt hovedsvar med å si at tiltak kan bli vurdert, er mitt spørsmål: Hva slags tiltak er det da statsråden egentlig sikter til, og hva slags virkemidler har statsråden for å kunne gå inn og regulere dette hvis det får uheldige konsekvenser? Med de planer som foreligger og de uttalelsene som har kommet fra dette området, må dette få konsekvenser. Det må få konsekvenser for andre distrikter, og hva betyr det? For det første kan vi risikere å få voldsomt lang transport av kolossalt store mengder mjølk, og det vil kunne gå på bekostning av etablerte arbeidsplasser i de områdene hvor denne mjølka hentes. Dette kan virkelig få store samfunnsmessige og distriktspolitiske konsekvenser. Det må også statsråden ta med i sin vurdering.

Statsråd Dag Terje Andersen: Det er jo ikke bare Synnøve Finden, som det her blir spurt om, som sysler med planer om eventuell melketapping i området. Det gjør faktisk også Tine Norske Meierier, og det er jo da en kan få en utvikling som kan føre til en for stor meierisektor i det området i forhold til primærproduksjonen og den omsetningen som meieriene skal dekke. Derfor påpekte jeg altså her at den nye ordningen tross alt påfører næringen selv kostnadene ved eventuell lang transport. Det er et framskritt. Men så har jeg understreket at vi skal følge utviklingen nøye. Jeg sier ikke nå at vi umiddelbart skal sette inn tiltak, men jeg kan peke på et par tiltak som er mulig, dersom vi skulle finne at det er riktig. Det ene er rett og slett å se på forsyningsplikten til markedsregulatoren, hvor absolutt den skal være i forhold til en helhetlig struktur som skal være fornuftig. Det er lagt vekt på at det skal være like spilleregler, slik regelverket er nå. En annen mulig ordning å se på er rett og slett fraktordningene i seg selv og kostnadene ved lange fraktavstander. Så noen muligheter har vi for å gripe inn dersom vi skulle finne det ønskelig.