Stortinget - Møte onsdag den 19. februar 1997

Dato: 19.02.1997

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 2

Hilde Frafjord Johnsen (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren som blir besvart av forsvarsministeren:

Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde i Frosta kommune ble i 1985 tatt med blant de internasjonale våtmarksområdene for fugl og innlemmet i Ramsar-konvensjonen.

Hvordan vurderer statsråden tilstanden for naturreservatet, og hvilke tiltak mener statsråden er nødvendig for å beholde områdets ornitologiske og biologiske verdi?

Statsråd Jørgen Kosmo: Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde ble opprettet i 1984 som en del av våtmarksplanen for Nord-Trøndelag. Bakgrunnen for vernet var områdets betydning for fuglelivet, både som trekk-, hekke- og overvintringsområde. Ingen andre lokaliteter eller arealer i Midt-Norge kan oppvise en slik konsentrasjon av hekkende sjøfugl. I nasjonalt perspektiv var også området blant de aller viktigste. I 1985 ble området med på listen av verdifulle våtmarksområder under Ramsar-konvensjonen.

I 1976-78 ble det bygd en vegmolo tvers over Svaet i en lengde av 2,5 km. Vegen er en del av fylkesvegnettet i Nord-Trøndelag. Moloen er uten åpninger og innebærer en effektiv stengning av gjennomstrømningen over det viktige gruntvannsområdet. Dette har ført til endrede strømforhold, ny sedimentering med derav endrede livsbetingelser for det marine bunnliv og reduserte livsbetingelser for fuglelivet. Biologiske studier viser at sammenlignet med situasjonen på 1970-tallet er antallet sjøfugl innen flere arter i trekktiden og om vinteren redusert med 75 % innenfor verneområdet som følge av redusert næringstilgang. En annen negativ faktor er at moloen har åpnet adgang for rovdyr som rev, mink og mår. Rovdyrenes inntreden på Tautra har ført til en stor tilbakegang for mange hekkende sjøfuglarter. Tautra har ikke lenger de store koloniene av ærfugl og fiskemåke som området tidligere var kjent for.

Undersøkelser ved SINTEF viser at en åpning i moloen på minst 300 m vil kunne føre til at utskiftingen av vannmasser igjen kan sikres på forsvarlig nivå, og at nåværende sedimenteringsprosess i stor grad vil opphøre. Videre vil en bro over moloåpningen gi muligheter for å etablere en effektiv rovdyrsperre. Ifølge Statens vegvesen vil en slik bro koste ca 29 mill. kr. Både fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Direktoratet for naturforvaltning anbefaler åpning av moloen og bygging av bro.

Saken ligger nå til behandling i Miljøverndepartementet, og vi vil i samråd med Samferdselsdepartementet se nærmere på det foreliggende forslag, slik at Tautra igjen kan bli et viktig fugleområde.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg deler statsrådens vurderinger av Tautra-reservatet. Området er i nasjonalt perspektiv av meget stor betydning.

Det er dramatisk at en opplever 75 % reduksjon eller mer for mange av sjøfuglartene i området i trekktiden og om vinteren. Reservatet står nå i fare for å ødelegges. I vår vil en delegasjon fra Ramsar-konvensjonens sekretariat inspisere Tautra/Svaet. Det er en utbredt oppfatning blant fagfolk at reservatet ikke vil klare å forsvare sin Ramsar-status dersom ikke noe gjøres, og derfor haster det med å gjøre noe med forholdene.

Jeg har derfor et konkret spørsmål til statsråden: Vil statsråden ta det tiltaket han skisserte i sitt svar, opp med samferdselsministeren og sørge for at bevilgningen til bro blir vurdert i forbindelse med 1998-budsjettet, slik at vi kan få en rask avklaring og sikre reservatet og på denne måten garantere at staten tar sitt ansvar for det biologiske mangfold i Norge?

Statsråd Jørgen Kosmo: Det er allerede i dag kontakt mellom Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet med sikte på å finne en løsning. Det er klart at Miljøverndepartementet har all interesse av at dette området igjen skal kunne framstå som et viktig område for fugleliv i Nord-Trøndelag.

Jeg må imidlertid si at det jo er altfor tidlig å kunne gi svar på resultatet av dette samarbeidet, om det forslaget SINTEF har utarbeidet, er det riktige - hvilket mye tyder på - og i hvor stor grad det er muligå innpasse dette i fremtidige budsjetter. Jeg må jo minne om at den moloen det her er snakk om, inngår i fylkesvegnettet, slik at fylkesmyndighetene i Nord-Trøndelag også må bringes inn i denne prosessen.