Einar Steensnæs (KrF):
« Fretex i
Rogaland må avvikle deler av bedriften som driver med transport av
returpapir, fordi bedriften ikke får ansette mange nok yrkesvalghemmede.
Arbeidsdirektoratet har satt et tak på rundt 6.000 yrkesvalghemmede som kan
få jobbe i stedet for å motta trygd.
Vil kommunalministeren sørge for at
dette taket vil bli hevet? »
Statsråd Kjell Opseth:
I tråd med
prinsippa om normalisering og integrering er det ei klar målsetjing at flest
mogleg yrkeshemma arbeidssøkjarar skal få tilbod om attføringstiltak
integrert i ordinært arbeidsliv. I ein del tilfelle er det likevel
ønskjeleg å tilby skjerma sysselsetjing, eksempelvis gjennom tilsetjing i ei
arbeidsmarknadsbedrift.
Eg vil peike på at ved utgangen av
januar i år hadde om lag 40.200 yrkeshemma, eller 75 % av det totale talet på
registrerte yrkeshemma, tilbod om arbeidsmarknadstiltak.
Arbeidsmarknadsbedriftene er viktige for dei som kan nyttiggjere seg dette
tilbodet, men mange vil ha større nytte av andre tilbod.
Det er no om lag 5.500 personar på
tiltak i arbeidsmarknadsbedriftene. Dette talet har vore stabilt dei siste
åra. Det er ikkje noko absolutt tak, men følgjer av arbeidsmarknadsetaten
si vurdering av kor mange som har meir nytte av dette tiltaket enn av andre
attføringstiltak. I forslaget til budsjett for 1997 la ein ikkje opp
tilnokon auke i dei skjerma tiltaka. Stortinget slutta seg til
budsjettforslaget.
Ut frå ei samla vurdering av bruken av
ressursar knytte til yrkesretta attføring ser eg det ikkje aktuelt å auke
talet på plassar i arbeidsmarknadsbedriftene no.
Einar Steensnæs (KrF):
Jeg takker
statsråden for svaret. Etter det som statsråden sa, kan vi vel være enige
om at arbeid er en bedre løsning enn trygd både for bedriften, for samfunnet
og - ikke minst - for arbeidstakeren selv.
Jeg syns statsråden kom til en veldig
plutselig landing i sitt svar. Han sier: Ut fra en samlet vurdering for
arbeidsmarkedsetaten er det ikke aktuelt å utvide antallet arbeidsplasser
innenfor disse bedriftene. Når det nå er godtgjort at det er flere som
kunne ha fått et slikt tilbud fordi det ville representere et godt
alternativ framfor trygd, hadde jeg forventet at statsråden hadde et
begrunnet svar på hvorfor en har satt et slikt tak. Hvis en fastholder at
arbeid er en bedre løsning enn trygd, hvorfor medvirker en da til å sette et
tak som er blitt for lavt i forhold til det behovet som er påpekt? Når
Stortinget ikke har gått med på en økning av disse midlene, er det fordi
signalene har vært at behovet ikke har vært til stede. Det er nå
dokumentert at dette ikke er tilfellet.
Statsråd Kjell Opseth:
Det er eingong
slik at det er ressursane som er avgjerande for kva ein kan få til på ulike
område. Ressursane blir fastsette gjennom budsjettbehandling her i
Stortinget. I dette tilfellet gjeld det altså yrkeshemma og ulike
arbeidsmarknadstiltak i den samanhengen.
Ein kunne gjerne ønskje at det var
større fleksibilitet, slik at ein i løpet av året hadde større rom for å
kunne skifte frå eit tiltak til eit anna. Det er ein av dei tinga eg vil ta
med meg når eg går laus på budsjettet for 1998. For på dette området er det
ikkje nokon særleg tvil om at representanten Steensnæs og eg er samde om kva
som bør vere hovudmålsetjinga.
Einar Steensnæs (KrF):
Jeg takker
statsråden for svaret, som jeg oppfatter mer åpent nå, men han nøyer seg med
å vise til budsjettet for 1998.
Statsråden sa at ressursene er
avgjørende. Det er korrekt. Men Stortinget har ikke på noe tidspunkt fått
en forståelse av at det var behov utover den budsjettrammen som Regjeringen
har lagt fram. Jeg mener at med de signalene som er kommet, er dette
behovet økende. Det trenger ikke totalt sett innenfor statsbudsjettet bli
noen økning i rammene. Det det gjelder, er å føre over penger fra
Sosialdepartementet til Kommunal- og arbeidsdepartementet, altså få trygden
til å bli midler til arbeidsmarkedsbedriftene. Jeg vil spørre om statsråden
vil vurdere en noe hurtigere reaksjon på de signalene som nå kommer utenfra,
illustrert ved Fretex i Rogaland, at man vil vurdere en slik samtale med
sosialministeren og allerede i revidert nasjonalbudsjett sørger for å få
overført trygdemidler til arbeidsmarkedstiltak.
Statsråd Kjell Opseth:
Det kunne vere
freistande å minne representanten Steensnæs om kva som hende i Stortinget i
samband med behandlinga av budsjettet for 1997 her i huset når det gjeld
arbeidsmarknadsetaten. Det kan hende at vi hadde hatt større rom til å
gjere ting dersom det hadde skjedd annleis. Men eg kan love representanten
Steensnæs at sosialministeren og eg vil snakkast både tidt og ofte og opptil
fleire gonger før revidert nasjonalbudsjett blir lagt fram. Kva som kan
kome ut av dei ulike samtalane vi har, får vi vente med å sjå til revidert
nasjonalbudsjett kjem.