Arne Haukvik (Uavh):
Eg tillèt meg å
stille følgjande spørsmål:
Kva vil Sosial- og helsedepartementet
gjere for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar?
Statsråd Reidar Sandal:
Regjeringa
har gjennom fleire år lagt vekt på å halde eit høgt opptaksnivå for dei mest
etterspurde utdanningane innanfor helse- og sosialfag.
Sjukepleiarutdanninga er ei av desse prioriterte utdanningane. Eg kan i den
samanhengen nemne at i 1990 var opptakskapasiteten til sjukepleiarutdanninga
på 2.519 studentar, og i 1996 var opptakskapasiteten oppe i 3.565 studentar.
Det har med andre ord vore ein auke i utdanningskapasiteten innanfor
sjukepleiarutdanninga på 42 % ved dei statlege og private
utdanningsinstitusjonane i løpet av dei siste seks åra.
Regjeringa har dei siste åra
prioritert å halde eit høgt opptaksnivå til sjukepleiarutdanninga.
Resultata av satsinga på sjukepleiarar vil først vise seg når desse
kandidatane blir uteksaminerte etter treår. Eg vil i samband med den sterke
auken vi har hatt i opptaket til sjukepleiarutdanninga, også gjere merksam
på at det er vanskeleg å skaffe nok praksisplassar til
sjukepleiarstudentane. For m.a. å lette tilgangen til praksisplassar tilbyr
ei rekkje høgskular sjukepleiarutdanning også som desentraliserte tilbod.
Stortinget har i samband med
behandlinga av statsbudsjettet for 1997 løyvt 15 mill kr. ekstra til nye
studieplassar i 1997. Grunnutdanninga i helsefag skal her prioriterast.
Departementet vil komme tilbake til fordelinga av dei nye studieplassane ved
regulering av opptaket til høgskulane i 1997/98. Når det gjeld opptaket til
sjukepleiarutdanninga, vil Regjeringa leggje opp til å ha dette på eit høgt
nivå også i 1997.
Arne Haukvik (Uavh):
Eg takkar for
svaret. Det er bra at kapasiteten aukar, om det enn viser seg i praksis at
det er altfor lite.
Utdanning av sjukepleiarar er særs
viktig for at drifta av sjukehus m.v. ikkje skal bli skadelidande. Dette
går fram både av utgreiinga som er kalla Lønning II, og av det reviderte
nasjonalbudsjettet.
I Lønning-utvalet si melding heiter
det:
Tiltak
for å betre personellsituasjonen for høyt prioriterte grupper, særlig innen psykiatri,
rehabilitering, pleie og omsorg, bør igangsettes straks
I det reviderte nasjonalbudsjettet
peikar ein på at det er særleg mangel på arbeidskraft innan sjukepleie og
helsearbeid.
Pensjonistpartiet hevdar at
innskrenking av talet på sjukehussenger kan føre til mangel på praksis-
eller læreplassar, slik statsråden sa, og dermed fare for at det blir
reduserte inntak av studentar og elevar til sjukepleiar- og
hjelpepleiarskulane. Dette blir òg stadfest i revidert nasjonalbudsjett for
1997.
Stoda er med andre ord kritisk, og eg
må spørje statsråden om denne utdanninga straks kan trappast opp slik at ein
ikkje kjem i endå større krise.
Statsråd Reidar Sandal:
Som
representanten Haukvik er blitt gjort kjend med, har opptakskapasiteten for
sjukepleiarutdanninga auka sterkt i løpet av dei siste åra, som eg peika på
i hovudsvaret mitt.
Regjeringa legg opp til at vi ved
endeleg fastsetjing av studieplassane for kommande studieår skal
omprioritere til dei prioriterte utdanningane. Det har vore ei linje i
Regjeringa sin politikk, og den linja fører vi òg vidare.
Lat meg òg minne om at det er løyvt
ekstra midlar til nye studieplassar i 1997 som vil bli lagde inn i den
endelege ramma for opptaket til hausten. Når det gjeld høgskulane våre, er
det verdt å minne om at den endelege avgjerda i den saka vil ein finne i den
kongelege resolusjonen om studieplassar for høgskulane som Regjeringa vil
leggje fram litt seinare.
Arne Haukvik (Uavh):
Eg takkar for
svaret. Om kapasiteten aukar sterkt, så hjelper det bra, men det er likevel
stor mangel på utdanna personale. Noe av grunnen kan vere at mange av dei
som arbeider i sjukehusstellet nå, har berre halv stilling, for lønna er
dårleg og presset på arbeidsstaden er veldig hardt, så dei orkar faktisk
ikkje å ha full stilling.
Kan statsråden tenkje seg å gjere noko
med lønnsnivået, og også med arbeidssituasjonen, slik at fleire kan gå over
i full stilling?
Statsråd Reidar Sandal:
Eg ber om
forståing for at dette ikkje er arenaen for lønnsforhandlingar, korkje for
sjukepleiarar eller for andre arbeidstakargrupper i landet vårt.
Når det gjeld Regjeringa si handtering
av dette spørsmålet, har eg gjort greie for kva som er politikken for oss,
og kva som er strategien framover.
Eg er samd med representanten Haukvik
i at det òg må sjåast på at det nok er ein lekkasje frå enkelte
stillingskategoriar som kan vere med på å auke presset, iallfall i ein
periode. Men vi må hugse på at når ein tar opp sjukepleiarstudentar, går
det ein treårsperiode før ein får den fulle effekten av dette. Med den
veksten som vi har hatt dei siste seks åra, ein auke på 42 %, er det gjort
veldig mykje frå det offentlege si side for å komme positivt i hamn på dette
området.