Carl I Hagen (Frp):
På vegne av John
Alvheim har jeg dette spørsmålet til sosialministeren:
Staten vant en sak i Høyesterett om
tolkningen av Grunnloven vedrørende Stortingets rett til å foreta endringer
i løpende pensjoner og tillegg. Dette har medført et forslag til endring av
Grunnloven slik at personers pensjonsrettigheter gis et grunnlovsvern mot
endringer som er negative for pensjonistene.
Vil Regjeringen støtte eller avvise
det foreliggende grunnlovsforslag?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Jeg går
ut fra at representanten Hagen sikter til et grunnlovsforslag som
representanten selv fremmet 30. september 1996, vel en måned før dommene i
Høyesterett. Ifølge forslaget skal myndighetene respektere og sikre
opparbeidede rettigheter.
Det nærmere innholdet av forslaget må
fastlegges gjennom en juridisk tolkning. Blant annet må uttrykket
« opparbeidede rettigheter » defineres. Dette blir vesentlig, idet det kan se
ut som at det legges opp til et skille mellom opparbeidede og
ikke-opparbeidede ytelser. De siste skal slik man må forstå det, ikke ha
noe grunnlovsvern.
Ved sin vurdering la Høyesterett til
grunn at trygderettigheter i prinsippet har et grunnlovsvern. Man var
imidlertid ikke villig til å sette opparbeidede rettigheter i en
særstilling, men la til grunn en vurdering av den konkrete endringens
virkning for pensjonistene. Spørsmålet var om endringen gjennomgående gav
slike virkninger for pensjonistene at den måtte betraktes som urimelig eller
urettferdig.
Representanten Hagens grunnlovsforslag
synes på denne bakgrunn å gi en endring av rettstilstanden, for så vidt som
det synes å fjerne grunnlovsvernet for ikke-opparbeidede rettigheter. Det
er på den annen side tenkelig at grunnlovsvernet for opparbeidede
rettigheter kan styrkes.
Det er ikke min mening å gi et endelig
svar på dette vanskelige spørsmålet i en spørretime. Det vil kreve langt
bredere vurderinger enn det er rom for her. Jeg håper likevel å ha pekt på
forhold som reiser spørsmål om betydningen av det foreliggende
grunnlovsforslaget.
I forbindelse med behandlingen av ny
folketrygdlov bad sosialkomiteen om en ny vurdering av spørsmålet om å ta
inn i folketrygdloven en regel om å sikreopparbeidede rettigheter. En
lovendring vil imidlertid ikke ha avgjørende betydning i forhold til
grunnlovsvernet, men vil under enhver omstendighet kunne føre til en
avklaring av begrepet opparbeidede rettigheter.
Det knytter seg mange og vanskelige
spørsmål til en slik lovregulering, og departementet vil arbeide videre med
saken med sikte på en avklaring.
Carl I Hagen (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret, men jeg greide ikke å oppfatte om Regjeringens
holdning til det foreliggende grunnlovsforslaget er at man vil gi det sin
støtte eller at man ikke vil gi det sin støtte. Det er jo slik at når
grunnlovsforslag blir behandlet, kan man kun si ja eller nei til selve
forslaget og ikke foreta endringer. Men det er jo åpenbart av begrunnelsen
for forslaget at det tar sikte på å styrke og bedre grunnlovsvernet, og da
er det helt unødvendig å prøve å legge en tolkning om det motsatte til
grunn, slik statsråden nå gjorde.
Nå kan jeg jo ikke spørre nestlederen
i Arbeiderpartiet om hvordan Arbeiderpartiet vil stille seg til det, men jeg
vil gjenta mitt spørsmål: Vil man kunne påregne Regjeringens anbefaling av
dette forslaget forå styrke grunnlovsvernet, eller vil det være Regjeringens
forslag å avvise det? Foreligger det noen planer i departementet om, og
kunne sosialministeren tenke seg å foreta en fjerning av den eksplisitte
bestemmelse i folketrygdloven som sier at man skal kunne redusere
folketrygdens ytelser fordi det i realiteten ikke er noen rettigheter?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Som jeg
sa i mitt første svar, fastholder jeg at dette er et meget komplisert
spørsmål, som det vil være bortimot meningsløst av meg å forsøke å gi et
utfyllende svar på i en spørretimerunde. Det er et spørsmål som krever
ganske inngående juridiske vurderinger. De vurderinger kommer til å bli
gjort i forhold til at det faktisk foreligger et grunnlovsforslag. Det er
riktig som Hagen sier, det er ikke anledning til å endre på
grunnlovsforslag, men jeg har i dag også pekt på at det er sider ved dette
forslaget som er ganske kompliserte, nettopp fordi forslaget knytter seg til
opparbeidede rettigheter og ikke til en hvilken som helst rettighet i vår
folketrygdlovgivning.
For øvrig har vi nylig hatt en
gjennomgang, en stor revisjon, og vedtatt en revidert folketrygdlov, så det
foreligger ikke noen planer i Regjeringen om store endringer i folketrygden
i nær framtid.
Carl I Hagen (Frp):
Jeg takker for
svaret og ønsker egentlig ikke å delta i en juridisk debatt, fordi
Grunnloven først og fremst gir uttrykk for politiske holdninger som skal
være grunnleggende i det norske samfunn. De senere grunnlovsendringer har
hatt den typen målsettinger.
Da vil jeg stille spørsmålet på denne
måten: Kan vi forvente at Regjeringens politiske linje er at trygdemottakere
og pensjonsmottakere for fremtiden ikke vil få en reduksjon i de ytelser de
har basert sitt liv på, og at Regjeringen for fremtiden vil la være å føre
den type rettssaker som ble ført i Thunheim- og Borthen-sakene, slik at
Regjeringen i fremtiden aldri mer vil foreslå å redusere trygde- og
pensjonsytelser?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Det vil
naturligvis ikke være aktuelt overhodet å gi noen form for garantier for all
framtid på noe som helst politisk område. Det norske politiske system er
faktisk slik at vårt storting har anledning til å gjøre vedtak, og det vil
også komme til å bli gjort på dette området i tiden framover.
Men jeg vil trekke fram et forhold som
jeg syns Carl I Hagen bidrar til å skyve i bakgrunnen, nemlig at den
høyesterettsdommen som falt, slo fast at pensjoner har grunnlovsvern. Etter
min oppfatning har det dessverre vært slik at fokuseringen på den saken
etterpå i det alt vesentlige har gått på andre forhold. Men det er faktisk
slik at Høyesterett slo fast at det foreligger et grunnlovsvern. Og det jeg
kan gi en politisk bekreftelse på, er at det også for Regjeringen vil være
meget viktig å trygge de rettigheter som ligger i folketrygdens
bestemmelser.