Carl I Hagen (Frp): Jeg har dette spørsmålet til sosialministeren:

En svakhet i Folketrygdens fremtidige forpliktelser er at det ikke eksisterer et reelt fond hvis avkastning skal dekke pensjonsforpliktelser, i hvert fall tilleggspensjonsforpliktelser. Vil Regjeringen derfor bygge opp et slikt normalt pensjonsfond for Folketrygden ved å overføre statlige aksjer i selskaper hvor aksjeinvesteringen er en finansiell investering, som for eksempel DnB, Kreditkassen, Statoil, Telenor og Norsk Hydro?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg oppfatter det slik at representanten Hagen i grunnen stiller to til dels omfattende spørsmål. Det ene er om Regjeringen vil bygge opp et pensjonsfond for folketrygden, og det andre er på hvilken måte. Så gir han for sikkerhets skyld selv svarene på begge spørsmålene: ja på det første - og på det andre ved å overdra statsaksjer i store norske selskaper.

Mitt svar blir nok ikke fullt så enkelt og kategorisk. Spørsmålet om hel eller delvis fondsfinansiering av folketrygdens pensjonsforpliktelser har vi nå satt i gang en omfattende, offentlig utredning nettopp for å belyse. Det gjelder både fordeler, ulemper og risikomomenter ved eventuelle fondskonstruksjoner. Vi setter ikke i gang en slik utredning hvis vi mener at vi har svaret på forhånd. Jeg minner om at det var Arbeiderpartiets, Høyres og Fremskrittspartiets medlemmer i sosialkomiteen som bad Regjeringen om å nedsette et slikt utvalg da de behandlet velferdsmeldingen i fjor. Så mitt hovedsvar er altså at Regjeringen vil avvente denne utredningen og høringsuttalelsene til den før vi tar standpunkt. Regjeringen vil selvsagt deretter legge fram denne saken for Stortinget. Da vil Stortinget virkelig få anledning til å drøfte og ta standpunkt til slike spørsmål.

Jeg vil derfor ikke gå inn på enkeltheter her og nå, men bare minne om at fondsbasering av folketrygdens pensjoner vil innebære at vi faktisk må spare mer enn ellers. Og ved å bruke mindre nå, kan vi skape et sikrere grunnlag for trygdeytelsene også i framtiden. Omplassering av verdipapirer er ikke et reelt bidrag i så måte. Når det gjelder aksjene i de nevnte selskapene, er det ulike grunner til at disse er i statlig eie. Det er andre hensyn enn de pensjonspolitiske som her vil være utslagsgivende. Spørsmålet om forholdet til eventuelle fondskonstruksjoner for folketrygden bør først vurderes når slike måtte være opprettet.

Carl I Hagen (Frp): Jeg takker for svaret, som jeg anser for å være delvis positivt. Det er riktig at våre respektive partier var sammen om å nedsette utvalget. Hovedhensikten med mitt spørsmål erå konkretisere en dagsaktuell debatt som dreier seg om dobbeltroller for enkelte statsråder. Der har man nå når det gjelder Norsk Medisinaldepot, gått inn for å oppheve denne dobbeltrollen, at en statsråd både eier Norsk Medisinaldepot og er politisk statsråd som styrer sektoren.

Hvis man flyttet den finansielle aksjeportefølje i disse bankene og i Statoil og Hydro til Folketrygdfondet, ville man få det columbi egg at Folketrygdfondet ble styrket som en finansiell investor og derved muliggjøre at det fondet kan benyttes som et fremtidig fond for pensjonsforpliktelser, samtidig som statsråden da ikke lenger ville ha noen dobbeltrolle, og kritikken om statsdominans ville kunne falle bort.

Er dette et tema som sosialministeren forutsetter at utvalget vil vurdere i forbindelse med sitt arbeid?

Statsråd Hill-Marta Solberg: La meg først få understreke at det naturligvis er slik, som også representanten Hagen godt kjenner til, at det er nasjonens samlede formue som er avgjørende for på hvilken måte vi skal klare å mestre framtidige pensjonsforpliktelser, slik at en manøver der man flytter penger, aksjer eller verdier fra et sted til et annet i så måte isolert sett ikke bidrar til sikkerhet. Det er måten man samlet sett håndterer sin formue på, som er vesentlig.

En eventuell fondsoppbygging, som vi har satt i gang et utredningsarbeid på, reiser svært mange og til dels vanskelige spørsmål. Et spørsmål dreier seg selvfølgelig om formålsbinding. Skal et framtidig folketrygdfond bindes mot folketrygdens pensjoner, også tilleggspensjoner, eller bør det være en mer generell fondering, slik det i dag skjer gjennom oppbygging av petroleumsfondet? Også en rekke andre spørsmål må dette utvalget belyse. Vi må se på om vi skal ha en kollektivt eller individuelt basert fondsoppbygging og vinkling på sparing, investering og økonomisk vekst og fordelingsmessig virkning, slik at dette utvalget har fått et omfattende mandat.

Carl I Hagen (Frp): Det er riktig som statsråden sier, at det er hvorledes man plasserer nasjonens formue, som er avgjørende. Men det er helt klart at formue som er plassert i et folketrygdfond, som tilkobles folketrygdens pensjonsforpliktelser på en eller annen måte, vil være langt sikrere enn at staten eier noen aksjer i selskaper som når som helst kan selges og benyttes til andre formål. En hensikt må være å få låst formuen til de fremtidige pensjonsforpliktelser, slik at den blir vanskelig å røre både for politisk flertall og mindretall. Det andre er at det i realiteten løser problemet, som jeg tror også mange i Arbeiderpartiet og Regjeringen føler, ved at det er samme statsråd som er generalforsamling i selskapene som også har kontrolloppgavene overfor selskapene. De gjelder statsråder generelt. Det juridisk å plassere disse et annet sted og fjerne statsrådinstruksen - er ikke statsråden enig i at det i seg selv bør utvalget vurdere eksplisitt?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Slik jeg oppfattet representanten Hagens siste tilleggsspørsmål, tar han her i virkeligheten opp grunnleggende spørsmål omkring statlig eierskap, og det vet vi at representanten Hagen og hans parti har fundamentalt andre oppfatninger om enn Arbeiderpartiet og Regjeringen. Det er også min oppfatning at de grunnleggende spørsmål omkring statlig eierskap ikke hører hjemme i en utvalgsutredning knyttet til eventuell fondering av folketrygden, hvis vi ser på statens samlede politikk i forhold til statlig eierskap.