Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille dette spørsmålet til justisministeren:

Norge har framforhandlet en avtale med Serbia som ifølge Utlendingsdirektoratet muliggjør hjemsendelse av kosovoalbanere i Norge. Situasjonen i Kosovo minner om en okkupasjon, og er ifølge OSSE svært spent.

Vil justisministeren sende tilbake kosovoalbanere under de rådende forhold?

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg vil først peke på at dette er en avtale som er framforhandlet mellom den føderale republikken Jugoslavia og Norge, og ikke Norge og Serbia, som representanten Solheim uttrykte det. Avtalen innebærer at Norge og Jugoslavia gjensidig anerkjenner plikten til å ta imot egne borgere som av ulike årsaker ikke har lovlig opphold i det andre landet. Dette er således et skritt i normaliseringsprosessen mellom Norge og Jugoslavia. Avtalen vil også kunne få betydning for visumpraksis, slik at en mer ordinær reisevirksomhet mellom landene kan gjenopptas.

Norske myndigheter foretar alltid en løpende vurdering av situasjonen i ethvert land med hensyn til spørsmålet om den enkelte asylsøker har behov for beskyttelse, og om en eventuell retur kan skje i trygghet. En slik vurdering foretas også fortløpende i forhold til situasjonen i Jugoslavia og provinsen Kosovo.

En avtale som fastslår at et land har plikt til å ta imot egne borgere, har ingen betydning for norske myndigheters vurdering av om det er trygt å returnere enkeltpersoner til et bestemt land eller område. En slik vurdering må til enhver tid foretas på bakgrunn av all tilgjengelig informasjon om situasjonen i området. Her vil selvsagt de vurderinger FNs høykommissær for flyktninger gjør, være særlig tungtveiende.

Jeg synes også det er viktig å framheve at Høykommissæren prinsipielt ikke har noe imot at land inngår avtaler om tilbakesending med jugoslaviske myndigheter. UNHCRs forutsetning for dette synet er at det enkelte land er trygg på at de som sendes tilbake, ikke blir forfulgt. Dette er en selvsagt forutsetning for norske myndigheter.

Ingen vil bli tilbakesendt uten at det er trygt. Avtalen innebærer ikke at det er fattet noen konkrete vedtak om tilbakesending. Vurderinger av om det er trygt å sende noen tilbake, er en sak for seg.

Siden jeg ble statsråd, har jeg via media fått flere forhåpentlig velmente råd om at jeg må sørge for å få embetsverket med meg for å følge opp de signaler Regjeringen har kommet med om en oppmyking av flyktning- og asylpolitikken. Dette synes jeg er gjort til en kunstig konflikt. Embetsverket skal fungere som et politisk sekretariat for den til enhver tid sittende regjering og skal følge opp og bidra til regjeringens politikk. Jeg reagerer på at representanten Solheim i debatten om denne avtalen på TV2 sist torsdag gikk til et personlig angrep på ekspedisjonssjefen i vår utlendingsavdeling, og at han blir tildelt ansvaret for håndteringen av en konkret sak under den forrige regjering.

Jeg tør be om at eventuell kritikk for den politikk som føres på dette området, rettes mot Regjeringen og meg, og ikke mot embetsverket i departementet.

Erik Solheim (SV): Jeg skal få takke statsråden for svaret, som i sin substans - altså det saken virkelig gjelder, nemlig forholdene for kosovoalbanerne i Norge - er positivt, bra og riktig, som jeg støtter fullt ut, og som gjør at de kan føle seg trygge.

Jeg vil også si at jeg selvsagt er klar over at dette er en avtale med den føderale republikken Jugoslavia, men alle som kjenner de virkelige maktforholdene, vet at i realiteten er det en avtale med Serbia. Og Serbias president Slobodan Milosevic er den totalt dominerende politiske figur innenfor denne føderasjonen. Jeg har ingen innvendinger mot avtalen. Det er helt akseptabelt at Norge inngår en slik avtale, men det er selvsagt praktiseringen av den som er det avgjørende.

Så må jeg si at det er noe underlig - jeg tror ikke jeg har opplevd det før - at statsråden velger å svare på spørsmål som overhodet ikke er stilt, nemlig om sitt eget embetsverks håndtering av saken. Jeg må få tillate meg å nevne at den nevnte ekspedisjonssjef - noe jeg ikke har ønsket å bringe inn i denne sal - i Aftenposten gir en rekke politiske uttalelser som det etter mitt skjønn ligger under Regjeringen å håndtere, som overfor det kosovoalbanske miljøet i Norge gav inntrykk av at man stod foran en umiddelbar utsending, og dermed skapte en frykt som Regjeringen siden har gjort mye for å dempe.

Jeg vil da spørre, siden statsråden selv bragte dette temaet opp her, om hva hun mener om de uttalelser som er gitt i Aftenpostens morgennummer den dagen denne saken kom i pressen?

Statsråd Aud-Inger Aure: Da skylder jeg å gjøre oppmerksom på at både politikere og embetsfolk gjerne kan bruke litt ulike ord for å uttrykke samme mening, og jeg har ikke konstatert noen uenighet i sak mellom embetsverket mitt og meg. Tvert imot møter jeg et embetsverk som er veldig var overfor politiske signaler, og det nevnte avisinnlegget som representanten Solheim henviser til, har jeg ikke kunnet tolke som at det er noen forskjell i sak.

Erik Solheim (SV): Jeg må si meg glad for det svaret statsråden gav. Jeg konstaterer at embetsverket deler det syn som statsråden nå har gitt uttrykk for, og jeg går ut fra at det er det som vil bli presentert i avisene framover. Det er positivt, bra og riktig, men det dekker ikke over det faktum at disse uttalelsene skapte betydelig usikkerhet den dagen de ble avgitt, og at statsrådens opptreden på Redaksjon 21 den dagen var det første som bidro til å dempe den usikkerheten. Disse spørsmålene er ikke bagateller for mennesker. De er helt avgjørende eksistensielle spørsmål for de riktignok « bare » 200-300 menneskene det gjelder - men de er også mennesker - og derfor bør slik usikkerhet for ettertiden unngås. Jeg er glad for at statsråden vil sørge for at det ikke skapes en gang til.

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg er veldig opptatt av at vi ikke skal skape uro og forvirring i disse gruppene, for vi vet at de føler usikkerhet og har mange vanskelige opplevelser bak seg. Jeg opplevde også at det var ting i mediebildet den dagen som skapte en viss forvirring, men jeg kan ikke på noen måte se at det var departementet som skapte denne uroen. Jeg konstaterer at representanten Solheim og jeg har samme syn på at det her er viktig at man ser forskjellen på hva som er avtalen mellom de to landene og det konkrete, som er spørsmålet om effektuering av allerede fattede vedtak. Der har vi samme syn.