Inge Myrvoll (SV): Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren - på nordlandsk uten bannskap:

Telepolitikken har som målsetting å tilby landsdekkende tjenester til likeverdige priser. Ifølge Dagens Næringsliv 30. oktober 1997 ønsker nå Venstres leder Lars Sponheim å privatisere Telenor.

Mener samferdselsministeren og Regjeringen at dette er i samsvar med våre telepolitiske målsettinger?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg går ut fra at jeg da kan svare på min utgave av rikstrøndersk.

Stortinget sluttet seg ved behandlingen av St.prp.nr.70 (1995-1996) i fjor til at det er et hovedmål for norsk telepolitikk å sikre alle husstander og bedrifter over hele landet grunnleggende teletjenester av høy kvalitet til lavest mulig pris. Dette er naturligvis et mål som fortsatt står fast, og som vil bli sikret oppnådd bl.a gjennom pålegg i konsesjonen til Telenor AS.

Næringsministeren har, slik jeg kjenner til, ønsket å reise en debatt om hvordan en skal sikre nødvendig kapitaltilførsel til Telenor for bl.a å kunne ta vare på sine telepolitiske oppgaver.

Dette er jeg imidlertid sikker på at vi vil få anledning til å diskutere senere i denne sal på det tidspunkt det er naturlig, jf. at vi har en søknad om mer egenkapital til Telenor i departementet.

Inge Myrvoll (SV): Svaret var kort, men ikke nødvendigvis godt.

Poenget er at ikke minst sentrum ved alle tidligere behandlinger av telepolitikken har understreket Telenors samfunnsmessige forpliktelser, forpliktelser som gjør at det er nødvendig å ha en politisk styring. Derfor var faktisk også deler av sentrum sterkt imot et AS, og andre understreket sterkt at grensa gikk ved et statlig AS, for det har litt med å kunne komme med inngrep eller om Telenor må behandles lik enhver annen aktør. Hvis man da, fordi man trenger kapitalpåfyll, går videre og sier at her skal det delprivatiseres og her skal man ut på børsen, betyr det at mulighetene til å styre Telenor som selskap vil forsvinne helt. Jeg lurer på om dette er et personlig signal fra næringsministeren, eller om det har basis i sentrumsregjeringa.

Statsråd Odd Einar Dørum: Både næringsministeren og andre statsråder har kommentert spørsmålet tidligere i dag, og jeg har konstatert at de er enige i at vi må drøfte hvordan vi best mulig skal sikre kapital til Telenor. Jeg nøyer meg med å si at det er det vi skal drøfte.

Det er helt rett oppfattet at vi oppfatter Telenor som en nøkkelvirksomhet, men det er også slik at Stortingets flertall har vedtatt at den skal fungere i et deregulert marked fra 1. januar 1998. I den situasjonen balanserer Telenor mellom det å klare seg i markedet og samfunnsmessige føringer, som representanten har helt rett i at de skal ta med seg. I den sammenhengen er det fremmet en søknad om økt egenkapital. Den saken vil jeg sørge for får en grundig behandling, og i sin tur vil den selvfølgelig bli forelagt Stortinget. Jeg tror at vi skal avholde oss fra alle andre tanker om hva som kunne tenkes å komme til å skje, inntil den saken foreligger.

Inge Myrvoll (SV): Mitt store problem da jeg skulle reise spørsmålet, var at jeg hadde mest lyst til å rette det til en statsråd fra Senterpartiet, men ettersom både næringsministeren og samferdselsministeren kommer fra Venstre, greide jeg ikke å få til en vinkling hvor det var naturlig. Venstre har aldri vært med i samferdselskomiteen mens jeg har vært på Stortinget, og de har derfor ingen merknader og ingen forpliktelser sånn sett, men det har både Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Jeg føler at statsråd Dørum nå sier at dette får vi bare vente på, mens jeg mener at vi har ei historie bak oss. Da man åpnet for det deregulerte markedet fra nyttår av, visste vi faktisk at Telenor skulle komme til å være aktiv utenlands, komme til å trenge kapitalpåfyll osv., men allikevel var holdninga i sentrum den gangen at det ikke var aktuelt å snakke om delprivatisering eller å gå ut på børsen, så dette er helt nye signaler. Det var derfor jeg lurte så sterkt på om dette var et signal fra Venstre eller fra Regjeringa - men jeg får nok ikke noe svar på det.

Statsråd Odd Einar Dørum: Med lang fartstid i politikken har jeg selvfølgelig sympati for representantens lyst til å så splid og splittelse og deretter glede seg over det resultatet. Nå er det slik at han får ikke den gleden oppfylt i Stortinget i dag, verken av representanter fra Venstre eller av andre av koalisjonspartiene.

Det som er fakta i denne saken, er at Bondevik-regjeringens grunnlag står fast. Men jeg må tilføye: Det må være rett og rimelig at enhver statsråd må få tenke høyt om hvordan all kapital skal skaffes til alle gode formål i Norge for å være helt sikker på at alle steiner er løftet når man endelig fatter beslutningen. Det er jo slik i politikk at velger du noe inn, så velger du noe annet bort - i hvert fall er det slik når man sitter i regjeringsposisjon som jeg gjør - så jeg er pinlig klar over at velger jeg noe inn, så velger jeg noe bort. Jeg har det synspunkt at representanten som spør meg, gjerne kan ha et annet syn på det, men fra mitt ståsted må jeg ha det synet og holde fast på det. Da kan det være greit å foreta noen markeringer av og til, at prioritering betyr å velge noe bort.