Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille et spørsmål til miljøvernministeren:

Store deler av Hedmark er til tider plaget av de fire store rovdyrene. I disse dager er de to kommunene Rendalen og Stor-Elvdal i en spesiell situasjon. Der har en ulvestamme etablert seg og skaper bekymringer og utrygghet for fremtiden til dem som bor der. Ifølge ordførerne er den eneste løsningen å fjerne disse dyrene.

Vil statsråden, i eventuelt samarbeid med statsrådene i Kommunaldepartementet og Landbruksdepartementet, eventuelt andre, finne en løsning som reduserer den utrygghet som rovdyrene skaper i distriktene?

Statsråd Guro Fjellanger: Hedmark er et av våre mest rovdyrrike fylker, bl.a fordi fylket grenser opp mot en del av Sverige hvor det er reproduksjon av både bjørn og ulv. Når det gjelder ulv spesielt, er det påvist yngling to steder i Norge i 1997. Det ene av disse stedene er nord for Koppang i Stor-Elvdal og Rendalen kommuner.

Etter de retningslinjer for rovviltforvaltningen som Stortinget har sluttet seg til, er det et mål å etablere reproduksjon av ulv i Norge. Videre skal arten underlegges et strengt vern inntil det er etablert minst åtte-ti familiegrupper i Sør-Skandinavia, derav noen i Norge. Først når dette er oppnådd, kan ulven forvaltes mer på linje med andre rovdyr. Her vil jeg følge utviklingen nøye.

Når det gjelder utrygghet og frykt knyttet til rovvilt, er dette temaet grundig behandlet i St.meld.nr.35 (1996-1997) . Det er ved Stortingets behandling av meldingen gitt retningslinjer for hvilke tiltak og virkemidler som skal benyttes. Regjeringen følger nå opp Stortingets vedtak. I tråd med erklæringen fra Voksenåsen vil jeg også løpende vurdere tiltak og virkemidler som kan være tjenlige for å nå målsettingene om å bevare levedyktige bestander av de fire store rovviltartene i Norge, samtidig som det sikres et aktivt jordbruk med muligheter til å utnytte beiteressursene i utmark til sau og rein. Blant annet ønsker jeg å bidra til videre utvikling av forebyggende tiltak rettet mot sauenæring og reinnæring. Jeg vil også gjennomføre tiltak som sikrer bedre kunnskap om rovviltartenes bestandsstørrelse og vandringer, noe jeg anser som vesentlig for å dempe konflikter.

Videre vil jeg legge stor vekt på lokal medvirkning, som nevnt i mitt svar på forrige spørsmål. I denne forbindelse viser jeg til at informasjon, dialog og økt kunnskap gir større forutsigbarhet og trygghet for både den enkelte næringsutøver og lokalbefolkningen for øvrig. I det videre arbeidet kommer jeg til å ha nær kontakt med både organisasjoner og berørte departementer.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, men det er en påstått kjensgjerning som delvis er bekreftet: ulovlig jakt på rovdyr, som ikke tjener noen av partene. Jeg forsvarer ikke noen form for ulovlig jakt, men dette viser kanskje den frustrasjon og uro som rovdyrene skaper for dem som lever ute i distriktene.

Undertegnede mener at vi bør ha en felles rovdyrpolitikk og forvaltning med de andre landene i Norden, og da spesielt Sverige, hvor man har en helt annen rovdyrpolitikk, med bl.a jakt på disse rovdyrene. Som kjent kjenner ikke rovdyrene noen grenser, med det resultat at vi får en del streifdyr i grensetraktene. Hva vil ministeren gjøre med dette problemet?

Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få understreke at jeg tror at vi alle er oppmerksom på dette vanskelige spørsmålet. Her prøver vi å forene to hensyn som er svært vanskelige å forene, nemlig våre forpliktelser når det gjelder å verne de gjenlevende rovdyrartene, og viktigheten av å utnytte beiteressurser i utmark både til sau og rein. Noen gang å komme i den situasjon at vi unngår konflikter her, tror jeg er svært vanskelig. Nettopp derfor er det viktig å ha en åpen dialog og god kontakt.

Når det gjelder felles forvaltning med de andre nordiske landene, mener jeg også at det er naturlig å se en del av stammene i sammenheng. Men dette kan ikke bety at Norge ikke lenger skal være ansvarlig for sin del av arbeidet med å opprettholde en levedyktig rovviltstamme.

Per Roar Bredvold (Frp): Dette temaet handler ikke bare om rovdyr og sau, men også om næringspolitikk i distriktene. Beiteområder for bl.a sau hvor rovdyrene hersker, har jeg liten tro på. Det handler om den øvrige viltstammen, bl.a elg og rådyr, og de store verdier disse innebærer. Det handler om trygghet for barn og foreldre. Det handler om å bruke naturen til opplevelser borte fra en stresset hverdag. - Og slik kan en videre argumentere.

Totalt sett handler dette om politikerne ønsker å ha levende distrikter, hvor menneskene kan leve trygt og godt i pakt med naturen. Jeg ser med spenning på hvordan dette skal kunne løses med rovdyrene rundt hushjørnene.

Statsråd Guro Fjellanger: Politikerne har gjennom Stortingets behandling av rovviltmeldingen sagt at man må prøve å kombinere de to hensynene å bevare en rovviltstamme og å kunne bruke utmarksressursene til beite for rein og sau.

Som jeg sa i mitt forrige svar, ser vi alle sammen at det er konflikter og spenninger knyttet til dette. Vi er derfor avhengig av at alle parter bidrar for å minske konfliktnivået så mye som mulig. I det arbeidet regner jeg med at jeg har hele Stortinget bak meg.

Presidenten: Då er sak nr. 1 på dagens kart ferdigbehandla.