Kristin Halvorsen (SV):
Jeg vil
gjerne stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:
Statseide AS Sydvaranger har inngått
en avtale med Australian Bulk Minerals om å kartlegge muligheten for
gruvedrift i Kirkenes. Ifølge NRKs Brennpunkt 6. januar 1998 er eieren av
selskapet involvert i gruvedrift i Burma, i samarbeid med myndighetene.
Statsministeren har lenge vært prisverdig sterkt engasjert for demokrati og
frihet i Burma.
Mener statsråden avtalen undergraver
Regjeringens strenge politikk overfor Burma, og vil statsråden ta initiativ
til å stoppe den, hvis opplysningene er riktige?
Statsråd Lars Sponheim:
Norge har i
flere år vært i fremste rekke blant de land som har kritisert militærregimet
i Burma, og som har støttet den demokratiske opposisjonen i landet.
Situasjonen for menneskerettighetene i Burma er fortsatt meget
bekymringsfull. Siden en militærjunta grep makten i Burma i 1988, er det
blitt ført en sterkt undertrykkende og menneskerettsfiendtlig politikk.
Denne politikken har vakt sterke internasjonale reaksjoner. Det sittende
regimet viser ingen vilje til dialog, og brudd på grunnleggende
menneskerettigheter finner fortsatt sted i bredt omfang. I dette bildet er
det desto viktigere at Norge og det internasjonale samfunn viderefører og
forsterker sine reaksjoner overfor Burma.
Regjeringens Burma-politikk har to
hovedelementer. Det første elementet er reduksjon av og forhåpentligvis
full avvikling av de økonomiske forbindelsene mellom Norge og Burma. I den
forbindelse ble det nylig rettet en sterk henstilling til norske bedrifter
og innkjøpsorganisasjoner om å avstå fra økonomiske forbindelser med landet.
For det andre vil Regjeringen arbeide videre for å samle en bred
internasjonal støtte for en hardere linje overfor Burma.
Representanten Solheim viser til
avtalen mellom Sydvaranger ASA og bergverksselskapet Australian Bulk
Minerals angående gjennomføring av en forundersøkelse om gjenåpning av
gruvedriften i Sør-Varanger, og stiller spørsmål om denne avtalen
undergraver Regjeringens Burma-politikk, under henvisning til at
majoritetseieren til Australian Bulk Minerals også er engasjert i
gruvevirksomhet i Burma.
Avtalen innebærer ikke at det
etableres noen økonomiske forbindelser mellom Norge og Burma. Det er en
kjensgjerning at flere internasjonale selskaper med økonomisk aktivitet i
eller økonomiske forbindelser med Norge, også har økonomiske forbindelser
til Burma. Jeg er imidlertid av den oppfatning at det vil være noe drøyt å
trekke den slutning at dette faktum undergraver norsk Burma-politikk. Jeg
finner det lite hensiktsmessig å gå til det skritt å be norske bedrifter
avbryte alle forbindelser med utenlandske selskaper og personer som måtte ha
en eller annen form for forbindelse til Burma. Regjeringen forventer
selvfølgelig at norske bedrifter med utenlandske eierinteresser retter seg
etter de henstillinger som er kommet fra norske myndigheter. Vi kan derimot
ikke kreve at de utenlandske eierinteressene skal innrette seg etter norsk
politikk i sin øvrige virksomhet internasjonalt.
En eventuell søknad om
bergverkskonsesjon vil selvfølgelig bli gjenstand for en grundig
helhetsvurdering når denne måtte foreligge.
Kristin Halvorsen (SV):
Jeg vet ikke
om « bleikt » er et parlamentarisk uttrykk, men jeg må si at jeg syns det svaret
vi nå fikk fra næringsministeren, var ganske bleikt.
Dette er altså næringsministeren i en
regjering som har en statsminister som har hatt internasjonal lederrolle i
spørsmålet om menneskerettigheter i Burma. Det er næringsministeren i en
regjering som har ønsket å understreke hensynet til
menneskerettighetsspørsmål ekstra sterkt, og har utnevnt en statsråd som har
spesielt ansvar for menneskerettigheter. Det er også den samme regjering
som har ønsket å få ut opplysninger om hvem som er involvert i Burma av
norske selskaper, for å henvende seg til dem for å be dem avstå.
Da ville jeg trodd at Regjeringen
hadde holdt fanen litt høyere i forhold til hvilke eierinteresser det er som
står bak det selskapet som det nå er inngått avtale med i Kirkenes. Men
ikke engang en henvendelse til selskapet om å avstå fra
hundremillionerinvesteringene i Burma har altså næringsministeren tenkt å
gjøre. Eller kan det være aktuelt?
Statsråd Lars Sponheim:
Jeg har
overhodet ikke noe problem med å dele representanten Halvorsens engasjement
når det gjelder kampen mot militærregimet i Burma. Regjeringen er åpen for
god dialog både Kristin Halvorsens parti og alle andre i Stortinget for å se
hvordan vi kan bedre vår innsats.
Jeg mener at denne regjeringen gjør
mye nasjonalt - så mye som vi kan gjøre - ved å gå ut og oppfordre bedrifter
og organisasjoner til å bidra til at det ikke blir noen direkte økonomisk
forbindelse og handel mellom Norge og Burma. I tillegg har vi et betydelig
internasjonalt engasjement, som kanskje er det viktigste. Men vi må ikke på
en måte miste blikket for hva dette handler om, nemlig et internasjonalt
selskap som har fått en avtale med Sydvaranger ASA og Kirkenes Utvikling om
å gjøre noen forundersøkelser i Kirkenes. Det selskapet har ingen aktivitet
i Burma, og det er heller ikke noe i forarbeidene som tyder på at det
selskapet kan knyttes til aktivitet i Burma.
Kristin Halvorsen (SV):
Jeg fikk vel
ikke akkurat svar fra næringsministeren på mitt forsøk på et
tilleggsspørsmål.
Det som er på det rene, er at
eierinteresser bak selskapet også har sterke eierinteresser i gruvedrift i
samarbeid med militærregimet i Burma. Det mener tydeligvis
næringsministeren ikke har interesse for den avtalen - og kanskje konsesjon
- som inngås i Kirkenes. Det er to ting denne saken dreier seg om. Det ene
er om næringsministeren og Regjeringen vil bruke anledningen til å legge økt
press på de eierinteressene som står bak Australian Bulk Minerals for å be
dem trekke seg ut. Det andre er om det kanskje kan være sånn at et selskap
som har eierinteresser, og som ikke vører å samarbeide med et militærregime
som er et av verdens mest brutale, ikke har den moralske standard som en
skulle ønske at eierinteressene i noe som kan ha betydning for framtiden i
Kirkenes, skulle ha.
Statsråd Lars Sponheim:
Ja, jeg tar
den utfordringen fra representanten Halvorsen. Nettopp det forhold at dette
selskapet ABM, som igjen eies av et Singapore-registrert selskap som denne
personen som er engasjert i Burma, står bak, ser på en mulig aktivitet i
Kirkenes, gir en mulighet også for den norske regjering til å komme i
inngrep. Hvis det kommer til det punkt at dette selskapet søker konsesjon
om gruvedrift, hvilket er et helt åpent spørsmål, vil norske myndigheter
kobles inn og kunne sette krav. Det er klart at det vil være norsk lov som
gjelder, og vi vil kunne sette ganske tøffe krav. Det er slik at vi kan
avvise konsesjon hvis allmenne hensyn tilsier det. Det er vel meget mulig
at selskapet, hvis det er interessert i å drive økonomisk aktivitet i Norge,
vil måtte innrette seg litt etter de krav norske myndigheter måtte sette.
Så dette er en mulighet til å komme med et inngrep overfor dette selskapets
mulige eiere, som Regjeringen selvsagt vil benytte seg av. Det er også rett
å si at det ennå er uvisst hvem som vil eie et selskap som eventuelt måtte
søke om konsesjon for gruvedrift i Kirkenes.