Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til finansministeren:

Svenske ukependlere med arbeid i Østfold risikerer å bli fratatt privatbilen hvis de ikke betaler norsk importavgift. Til tross for at det foreligger et betydelig behov for fagarbeidere i en rekke bransjer i fylket, rammes denne arbeidskraften av norske tollregler hvis det dreier seg om ukependlere med mer enn ett års engasjement.

Vil statsråden bidra slik at regelverket endres?

Statsråd Gudmund Restad: Etter gjeldende regelverk skal det betales engangsavgift ved innførsel av motorvogn til Norge. Reglene om midlertidig bruk av utenlandsregistrert bil i Norge representerer et unntak fra denne hovedregelen.

Reglene ble iverksatt i 1991 og medførte en liberalisering. Reglene ble også forenklet og i stor grad harmonisert med reglene i andre land, herunder reglene i våre naboland. Et sentralt hensyn var å sikre at kjøretøy ikke ble dobbeltbeskattet.

Hovedvilkårene for at en person skal kunne kjøre utenlandsregistrert bil i Norge, er at han enten har fast oppholdssted i et annet land enn i Norge, eller midlertidig opphold i Norge.

For at personer som flytter til Norge midlertidig, skal kunne bruke utenlandsregistrert kjøretøy avgiftsfritt, er det imidlertid en forutsetning at de kan dokumentere at oppholdet ikke overstiger ett år. Etter søknad kan denne grensen utvides til to år. Dersom oppholdet varer utover dette, mister det karakteren av å være midlertidig.

Poenget med dagens regler er at eksempelvis en ukependler, som nevnt i spørsmålet, enten skal anses å ha bosted i Sverige, i så fall kan han kjøre svenskregistrert bil i Norge, eller så skal han anses som å ha bopel i Norge, og da må han kjøre norskregistrert bil.

Hovedregelen er at den familiemessige tilknytning avgjør hvor en person har sitt faste oppholdssted. En person har sin familiemessige tilknytning der hvor han bor sammen med ektefelle og/eller barn under 18 år, og som han oppsøker jevnlig. Dersom vedkommende ikke har slik familiemessig tilknytning til et annet land, er vilkåret at han har en personlig tilknytning til det. Vedkommende må da enten reise daglig fram og tilbake mellom Norge og det annet land, eller oppholde seg/ha til hensikt å oppholde seg i det annet land i minst 185 dager i løpet av en 12-måneders periode. I slike tilfeller finnes det ingen 1-årsregel.

Jeg vil også minne om at på grunn av de store avgiftsforskjellene mellom Norge og Sverige når det gjelder biler, er det stort sett press for å kunne bruke svenskregistrert bil her i landet. Det er derfor viktig å ha et regelverk som er tilnærmet likt i Norge og Sverige.

Finansdepartementet har ikke konkrete planer om å endre reglene på disse punktene. Dersom det imidlertid viser seg at regelverket gir urimelige og uforutsette utslag, vil disse bli tatt opp til ny vurdering.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Det fins allerede i dag en rekke eksempler på at regelverket gir urimelig forskjellsbehandling.

Den nye forskriften som statsråden refererte til fra 1991, som innebærer at gjestearbeidere fra vårt naboland i øst som besøker hjemlandet minst én gang pr. måned, kjører lovlig. Men ordningen gjelder ikke ungkarer. Selv om man er kirkebokført i Sverige, er ukependler og svensk statsborger, så er ikke det nok for å slippe norsk importavgift. Man må også være gift eller ha regelmessig samvær med egne barn under 18 år i Sverige.

Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at den norske stat skal forskjellsbehandle gjestearbeidere avhengig av familietilknytning og sivil status. Hvorfor skal en svensk ungkar straffes med norsk importavgift når en gift svenske slipper? Er det ikke behov for et regelverk som ikke forskjellsbehandler på bakgrunn av sivil status?

Statsråd Gudmund Restad: Det er lett å høre at det virker urimelig at man skal beskattes forskjellig avhengig av sivil status, gift eller ugift. Men her er det foretatt en harmonisering av regelverket mellom Norge og bl.a Sverige og også andre naboland, og vi bør ha et likt regelverk. Og det er jo slik at tilknytningen til et land er sterkere hvis man har ektefelle eller mindreårig barn der, enn om man bare har et hus stående i nabolandet.

For at man ikke skal kunne misbruke de fordelene man ville få særlig ved å bo i Sverige og ha rimelige avgifter i Norge, tror jeg nok dette er hensiktsmessig. Men som jeg sa, hvis det kan dokumenteres at dette slår klart urimelig ut, vil vi vurdere en endring. Men det er et viktig prinsipp at man har like regler i naboland, og det har vi i dette tilfellet.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Det kan nok være fornuftig med en harmonisering av regelverket, men da bør man jo også harmonisere avgiftsnivået.

Jeg skal komme med et annet eksempel på hvor urimelig dette slår ut. I januar i år måtte en del svenske ungkarer kjøpe egen buss til bruk for pendling fra hjemstedet i Sverige til arbeidsstedet i Norge. Grunnen til dette er ene og alene at regelverket gjør at de risikerer skyhøye norske importavgifter og høye bøter, og at privatbilene beslaglegges. Mener statsråden det skal være nødvendig for svenske ungkarer å anskaffe egen buss for å kjøre lovlig i Norge?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg kan ikke kommentere dette på noen annen måte enn at det i hvert fall har vært utvist kreativitet for å unngå de store utgiftene for de svenske ungkarene. Utover det kan jeg ikke si noe annet enn at det bør være et prinsipp at vi har like regler. Hvorvidt det også skal tilstrebes like avgifter, tror jeg nok at Hedstrøm og jeg har forskjellig vurdering av.