Jon Olav Alstad (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

Det er få kvinnelige toppledere både i det offentlige og det private. Det er viktig å bruke de mulighetene vi har for å stimulere kvinner til slike jobber, og det offentlige har et særskilt ansvar for dette. Regjeringen skal i løpet av den nærmeste framtid utnevne flere fylkesmenn.

Mener statsråden, som har ansvaret for likestillingspolitikken, at dette er en mulighet til å rekruttere flere kvinnelige toppledere i det offentlige?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Som representanten Alstad peikar på, er det få kvinnelege toppleiarar i både det offentlege og det private. Regjeringa ser det som eit mål å auka kvinnedelen i leiarstillingar i løpet av dei nærmaste åra. Her er Arbeidarpartiet og Regjeringa einige. Kvinner er i ferd med å bli den høgst utdanna arbeidskrafta, og vi er alle interesserte i at kvinner får høve til å bruka ressursane og erfaringane sine i leiarjobbar.

I NHO sine medlemsbedrifter er det tilsett kvinner i om lag 4 % av toppleiarstillingane. Staten kjem godt ut i samanlikning. I staten er 14 % av toppleiarane og 22 % av alle leiarar kvinner. Mens det på 1980-talet var ein auke i delen kvinner i toppleiarstillingar i statleg forvaltning, har det gjennom 1990-åra vore ein stagnasjon. Likevel har staten samanlikna med det private eit godt rekrutteringsgrunnlag - noko over 40 % av dei tilsette er kvinner - og ein personalpolitikk som tiltrekker seg mange godt utdanna kvinner. Denne regjeringa vil gå aktivt inn for å rekruttera fleire kvinner til toppleiarstillingane.

Ei positiv utvikling kjem ikkje av seg sjølv. Målretta innsats må til. At det nyttar, syner erfaringar frå fleire bedrifter i det private næringslivet.

I statleg forvaltning er slik målretta innsats i gang. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har ansvaret for prosjektet « Kvinne, kvalitet og kompetanse i staten ». Innan år 2001 skal delen av kvinner i leiarstillingar auka frå 22 % til 30 %. Kvart departement har sett seg realistiske mål for sin sektor, og skal årleg rapportera til Arbeids- og administrasjonsdepartementet om utviklinga. Måla skal fylgjast opp gjennom tildelingsbrev til dei ytre verksemdene og knytast til resultatkrav til leiarar. Prosjektet omfattar ei rekke konkrete tiltak for å stimulera kvinner til å ta leiarstillingar. Eit leiarutviklingsprogram er på trappene, og det skal settast i gang pilotprosjekt med verksemder som vil gå aktivt inn for å auka talet på kvinner. Det blei arbeidd for å oppretta ein database for aktuelle kvinnekandidatar til toppstillingar, og det blir også satsa på informasjon og utveksling av erfaringar m.v.

Når vi skal tilsetta i ledige fylkesmannsembete, vil målsettinga sjølvsagt vera med i vurderinga. I dag er fire av 18 - altså 22 % - i desse embeta kvinner. I løpet av det kommande året skal vi utnemna fleire nye fylkesmenn, og Regjeringa vil legga vekt på å rekruttera fleire kvinner inn i fylkesmannskollegiet. Ein vil også gå meir aktivt ut for å rekruttera kvinner til fylkesmannsstillingane og andre leiarstillingar i staten, til dømes oppmoda kvinner til å søka fylkesmannsstillingane.

Det er summen av kvalifikasjonar, eigenskapar og erfaringsbakgrunn hos søkjaren som er avgjerande ved ei utnemning. Det blei stilt store krav til utøvinga av dei omfattande oppgåvene som ligg til fylkesmannsembetet. Eg føler meg trygg på at det også vil vera mange kvinner som er kvalifiserte til desse stillingane.

For få kvinnelege søkjarar til toppleiarstillingar er ofte eit problem. Derfor er det eit sett av familie- og likestillingspolitiske tiltak som skal til for at kvinnene vil bli leiarar - ikkje minst slike som rettar seg mot mennene sitt ansvar for likestilling heime og ute.

Jon Olav Alstad (A): Bakgrunnen for spørsmålet er selvsagt uttalelser fra administrasjonsministeren i Aftenposten, der hun i første omgang slo fast at det ikke kom på tale med kjønnskvotering og fulgte opp med at bare dersom det vipper mellom to ellers like kandidater, kan kjønn være utslagsgivende. Nå har jeg skjønt i ettertid at her har det skjedd om ikke en helomvending, så i hvert fall en justering av retningen som har ført Regjeringen over på Arbeiderpartiets banehalvdel i denne kampen. Vi vet at det i dag bare er fire av 18 fylkesmenn som er kvinner, og det er selvsagt ikke noen unnskyldning at dette er i overkant av den kvinneandelen man finner i andre offentlige stillinger.

Det er et problem med få kvinnelige søkere. Det fokuserte den tidligere regjeringen sterkt på, og jeg håper at statsråden - som hun også gir signal om - kan følge opp dette. Her er vi avhengig av å ha en del klare målsettinger som det må jobbes etter, og som må tas til følge når man gjennomfører de konkrete handlingene - ikke bare gjennom opplysning, men også gjennom konkrete tiltak og handlingsplaner der det offentlige kan brukes som spydspiss. Hvilken strategi har statsråden for å følge opp det?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg kunne vel kanskje ha tillate meg å stilla det same spørsmålet i førre periode til den regjeringa som sat då. Det er ei interessant problemstilling, og denne regjeringa er absolutt opptatt av å få fleire kvinner. Eg vil seia det slik at det ikkje er snakk om at administrasjonsministeren har gjort ei heilomvending, men ho har utfylt standpunktet sitt. Det er ikkje alltid ein får med alle nyansane i eit intervju i ei avis, og det veit representanten Alstad godt. Men ho har utfylt standpunktet sitt, og det har òg stått på trykk i Aftenposten, har eg lese.

Når det gjeld å sjå på søkjarane og tilsetta dei best kvalifiserte, kan vi berre gå tilbake og sjå på dei sist tilsette fylkesmennene og sjå om den førre regjeringa hadde den same vurderinga av dei som då søkte. Denne regjeringa har altså ein strategi for dette, som eg gjorde greie for i mitt førre svar. Eg skal ikkje ta opp igjen alt eg sa då, men målsettinga er klar: Vi ynskjer å fylgja opp dette arbeidet, og vi ynskjer å ha fleire kvinnelege fylkesmenn.

Jon Olav Alstad (A): Jeg er selvsagt glad for alle utfyllende standpunkter som i hvert fall justerer kursen, slik at vi kan ha en del av de samme målsettingene for det arbeidet som skjer på likestillingsområdet. Vi har ikke en fortid som gjør at Regjeringen og Arbeiderpartiet bør dra i hver sin retning i den saken, tvert imot, her bør vi kunne bli enige om en del felles målsettinger. Det er et kjempeproblem først og fremst i det private, men også i det offentlige, at det er vanskelig å rekruttere toppledere fra kvinnelige søkere, ikke minst fordi det finnes så få kvinnelige søkere.

Jeg tror ikke denne regjeringen er tjent med å se tilbake på tidligere praksis. Regjeringen må ha sine egne målsettinger, må være med på å legge et grunnlag for at det kan komme kvinnelige søkere, og at det i neste omgang er mulig å utnevne kvalifiserte kvinner i alle slags lederstillinger i det offentlige.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg kan i alle fall seia meg heilt einig i ein ting som representanten Alstad sa, nemleg at Regjeringa ikkje er tent med å sjå tilbake på tidlegare praksis, men at vi må ha våre eigne målsettingar. Det har òg Regjeringa på dette området. Eg har lyst til å gjenta ein del av det eg sa i mitt fyrste svar, at vi har planar for å få fleire kvinnelege toppleiarar. Vi kan ikkje tvinga dei til å søkja, men vi kan gjera vårt for å legga til rette.

Når det direkte gjeld fylkesmannsstillingane, vil eg òg understreka at det skal utnemnast fleire fylkesmenn i den næraste framtida. Vi veit altså kva for nokre stillingar som skal fyllast i nær framtid, og dermed kan Regjeringa òg vurdera kvinnerepresentasjonen ut frå dei signala og det vi veit i høve til dei stillingane som skal lysast ledige, utan at eg seier noko om dei heilt aktuelle stillingane det gjeld, no.