Dag Terje Andersen (A): Jeg skal få stille følgende spørsmål til finansministeren:

Ved behandling av statsbudsjettet for 1996 ble det vedtatt å fjerne den avgiftsmessige forskjellsbehandlingen mellom ulike typer skogsutstyr. Til tross for dette, er det fremdeles forskjellsbehandling der utstyr som landbrukstraktor med nødvendig tilleggsutstyr, rammestyrte traktorer osv. ilegges investeringsavgift.

Vil finansministeren sørge for å fjerne denne forskjellsbehandlingen, slik at all skogsdrift avgiftsmessig likestilles uavhengig av driftsform og eierform på utstyr?

Statsråd Gudmund Restad: I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1996 ble det fremmet forslag om å fjerne den avgiftsmessige forskjellsbehandlingen både mellom ulike typer hogstutstyr og mellom de ulike næringsdrivende.

Bakgrunnen for forslaget var bl.a at det av en skogsentreprenørs anskaffelse av « fabrikkmessige » skogsmaskiner for felling, kvisting og kapping av trær ikke skulle beregnes investeringsavgift, mens anskaffelser av hogstutstyr av mer manuell eller lettere maskinell art var investeringsavgiftspliktig. Videre var « fabrikkmessige » skogsmaskiner som ble anskaffet av skogeiere etter daværende regelverk, investeringsavgiftspliktig. Det ble derfor foreslått at hogstutstyr til bruk for felling, kapping og kvisting o.l av skog generelt skulle fritas for investeringsavgift. Dette ble også resultatet ved Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v for budsjetterminen 1996, § 10.

Finansdepartementet har senere presisert nærmere hva som anses som hogstutstyr i henhold til Stortingets avgiftsvedtak, og som dermed er fritatt for beregning av investeringsavgift.

Departementet har bl.a uttalt at utstyr til transport og håndtering av tømmer ikke omfattes av vedtaket. Dette gjelder f.eks for forskjellige typer kjøretøy, tilhengere, vinsjer, taubaner, kabelkraner og forskjellige andre typer kraner.

Videre ble det for budsjetterminen 1997, for å motvirke avgiftsmessig forskjellsbehandling mellom ulike aktører innenfor skogsdriftsnæringen, foreslått å innføre investeringsavgiftsfritak for lassbærere. En lassbærer er ansett som en lastetraktor spesialkonstruert for transport av tømmer i skogen. Fritaket ble gjennomført ved Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v for budsjetterminen 1997, § 10 nytt annet ledd.

Det er et mål at skatte- og avgiftssystemet er nøytralt, og at regelverket utformes på en slik måte at det ikke oppstår konkurransevridninger mellom næringene. Regelverket om investeringsavgift er imidlertid meget komplisert med en rekke forskjellige fritak. Det viser seg at også nye fritak medfører nye avgrensningsproblemer og ytterligere krav om fritak for nærliggende driftsmidler, noe denne saken er et eksempel på. Med alle de unntakene som er innført på investeringsavgiftsområdet, er det etter hvert blitt vanskelig å bevare intensjonen om et nøytralt avgiftssystem uten konkurransevridninger. Jeg vil derfor se nærmere på regelverket for investeringsavgiften med tanke på en mulig opprydding, uten at jeg på forhånd kan si noe om resultatet.

Dag Terje Andersen (A): Jeg takker statsråden for svaret. Med utgangspunkt nettopp i vedtaket i forbindelse med 1996-budsjettet, som statsråden refererte til, synes det for meg relativt klart at Stortingets mening har vært at alt utstyr for hogst og kjøring av tømmer skal være avgiftsfritt. Situasjonen - med de avgrensningsproblemene som finansministeren helt riktig påpeker at vi har i dag - er at vi avgiftsmessig prioriterer tung mekanisert drift framfor det som vi kjenner som motormanuell drift, ikke bare for skogeiere, men også for entreprenører. Det finnes fremdeles entreprenører som driver motormanuelt.

Utgangspunktet for spørsmålet mitt var at alle avgiftsmessig skal behandles likt, uavhengig av utstyrsform og eierform. På den måten får vi bort en avgiftsmessig negativ behandling av den driftsformen som gir best sysselsetting i distriktene. Jeg vil ble skuffet hvis ikke statsråden senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett klarer å legge fram forslag som fjerner denne ulikheten.

Statsråd Gudmund Restad: Det er åpenbart at Dag Terje Andersen har større tro på nåværende regjering enn den regjeringen han selv satt i, for de vedtakene som han her henviste til, ble fattet i 1996. Det har for den regjeringen Dag Terje Andersen selv satt i, vært rikelig anledning til for lengst å ha kunnet foreta en opprydding.

Jeg tror Dag Terje Andersen og jeg har ganske lik vurdering av det urimelige i at industriell drift i stor grad er fritatt for investeringsavgift, mens mer håndverksmessig produksjon er ilagt investeringsavgift. Det er et stort problem med hele investeringsavgiftssystemet, ikke bare for skogbruksnæringen, men også for mange andre næringer. Derfor mener jeg det er behov for en skikkelig gjennomgang med tanke på en ordentlig opprydding, og da får vi håpe at det også vil fjerne problemene som Dag Terje Andersen her har tatt opp, og at de kan bli med i det dragsuget.

Dag Terje Andersen (A): (fra salen) En åpenbar misforståelse, president!

Presidenten: Den må være svært openberr! Representanten får ordet til ein kort kommentar, avgrensa til eitt minutt.

Dag Terje Andersen (A): Som finansministeren vil være kjent med, er det Skattedirektoratet som fortolker de regelverk vi har. Det er ikke sånn at det skjer i regjeringskollegiet. I den grad finansminister Restad skulle ha fått inntrykk av at vi fra Arbeiderpartiets side mente at vi var ferdig med alt da vi gikk ut av regjeringskontorene, så er det en åpenbar misforståelse. Vi mente at vi fremdeles hadde en del ting som vi ikke var ferdig med. Dette er ett eksempel på det, president.

Presidenten: Presidenten er ikkje overtydd om at dette var ei openberr misforståing, og ante at det var politikk i den. Men statsråden får også ordet til ein kommentar, avgrensa til eitt minutt.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg er nok enig med presidenten i at dette ikke var noen misforståelse. Det gikk en del tid fra vedtaket i forbindelse med 1996-budsjettet ble fattet til arbeiderpartiregjeringen gikk av den 17. oktober 1997. Det hadde vært god tid til å få ryddet opp også i dette spørsmålet, hvis man hadde prioritert det.