Jan Simonsen (Frp):
Jeg vil gjerne få
stille følgende spørsmål til justisministeren:
Allerede etter snaue seks måneders
soning i norsk fengsel er den drapsdømte terroristen Souhaila Andrawes ute
på permisjon.
Mener justisministeren at det er
rimelig at en person som er dømt til 12 års fengsel for flykapring,
terrorisme og medvirkning til drap, kan få permisjon fra fengselet allerede
etter så kort tid?
Statsråd Aud-Inger Aure:
Etter
fengselsreglementet § 59 fjerde ledd, jf. fengselsloven § 34, kan innsatte
innvilges permisjon etter en sammenhengende frihetsberøvelse på fire
måneder, og etter at minst 1/3 av straffetiden er utholdt.
Andrawes ble som kjent overført fra
Tyskland til fortsatt soning i Norge av en dom på 12 års fengsel.
Dommen ble avsagt 19. november 1996.
I domsslutningen er det bestemt at det skal gjøres fradrag for utholdt
varetekt og for den tiden Andrawes sonet i Somalia for samme forhold som hun
er dømt for i Tyskland. Da Andrawes ble overført til Norge, hadde hun
derfor allerede utholdt en betydelig del av straffen og kunne etter de
nevnte regler innvilges permisjon fra og med 30. november 1997.
Før innsatte innvilges permisjon, blir
det foretatt en grundig vurdering av sviktfaren. Dette ble også gjort før
Andrawes fikk permisjon. Etter å ha innhentet uttalelser fra forskjellig
hold ble det konkludert med at det var liten fare for rømning eller
gjentakelse av straffbare handlinger. Andrawes har således fått innvilget
permisjon etter de vanlige regler som gjelder i norsk fengselsvesen.
Det anses som svært viktig at innsatte
får opprettholde kontakten med familie og annet sosialt nettverk utenfor
fengselet, bl.a gjennom permisjoner. Dette letter i betydelig grad
tilbakeføringen til samfunnet. Spesielt viktig er det å legge forholdene
til rette for at innsattes barn får opprettholde kontakten med den av
foreldrene som sitter i fengsel. Som kjent har Andrawes en datter på 13 år.
Jan Simonsen (Frp):
Jeg kan være enig
med justisministeren i at fluktfaren er svært liten i dette tilfellet.
Andrawes har jo selv ønsket å få sone under de gode soningsforholdene som vi
har i vårt land. Når det gjelder muligheten til å treffe familien, er
forholdene slik på Bredtveit og andre fengsler at det er fullt mulig for
familien å besøke fanger i fengslet. Jeg synes fortsatt at det reglementet
som justisministeren viste til, er svært liberalt, og jeg vil spørre om
justisministeren generelt er villig til å regulere og endre
fengselsreglementet slik at personer som er dømt for så alvorlig
kriminalitet som dette, ikke får en så stor forenkling av sin straff som det
innebærer å slippe ut på permisjon etter så kort tid som man i dag kan etter
fengselsreglementet.
Statsråd Aud-Inger Aure:
Jeg kan
forsikre dem som eventuelt måtte tvile på det, at det vil overhodet ikke bli
tatt noe initiativ fra min side for å stramme inn på permisjonsreglementet,
verken i slike saker eller i andre saker. Henvisningen fra
spørsmålsstilleren til at man har en lett soning i norske fengsler, må bero
på at han, og de fleste av oss, aldri har vært nødt til å stifte bekjentskap
med dette. Straffen er idømt, og soningen skal gjennomføres likt for denne
straffedømte og andre.
Men som et apropos til lett eller tung
soning kan jeg opplyse at jeg i andre sammenhenger har satt meg litt inn i
hva soning i somaliske fengsler betyr, og det vil gi et annet bilde.
Andrawes har en datter, og de menneskelige hensyn, også med tanke på
forberedelse til et liv i frihet, tilsier at det som er gjennomført, er
riktig politikk i denne saken.