Stortinget - Møte onsdag den 29. april 1998

Dato: 29.04.1998

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 1

Børge Brende (H):

I et intervju med VG 30. oktober 1997 lover næringsministeren at man i næringsmeldingen i februar/mars kommer med forslag om at skattebyrden ved arv innen familiebedrifter skal bli mindre. Finansministeren gjorde det i et svar i spørretimen klart at « denne problemstillingen som en del av arveavgiftsreglene ... Regjeringen tar som kjent sikte på i løpet av 1998 å nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere arveavgiftslovgivningen ».

Er næringsministeren fornøyd med fremdriften i denne saken?

Statsråd Lars Sponheim: Familieeide bedrifter utgjør en omfattende del av norsk næringsliv og representerer en viktig del av det aktive eierskapet. Regjeringen er opptatt av at det ikke skal være ugunstig å videreføre denne eierformen.

Ved generasjonsskifte i disse bedriftene blir det utløst arveavgiftsplikt. Det kan også oppstå krav om dokumentavgift ved generasjonsskifte i bedrifter med fast eiendom. Regjeringen har klart signalisert at vi ønsker å redusere summen av arveavgift og dokumentavgift ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Problemstillingen vil bli drøftet nærmere i Regjeringens eierskapsmelding som snart legges fram for Stortinget.

Arveavgiften som utløses ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, er imidlertid en del av det større arveavgiftssystemet. Det er sentralt at enkeltelementer ses i sammenheng med systemet som helhet. Dette krever naturlig nok en grundig behandling, som nødvendigvis vil ta noe tid.

I Finansdepartementet forberedes nå en utvalgsutredning om arveavgiften, jf. finansministerens svar i spørretimen den 25. mars. Utvalget planlegges nedsatt i løpet av kort tid med sikte på å bli ferdig i løpet av 1999.

Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.

Børge Brende (H): Jeg må få lov til å si at jeg er veldig skuffet og overrasket over statsråd Sponheims svar. Jeg lurer på hvilket behov Regjeringen har for å utrede bedre ordninger ved generasjonsskifte i bedriftene når den har bestemt seg for ordningen. Vi er jo ikke akkurat vant til at denne regjeringen utreder noe når de har bestemt seg i forkant. Jeg tenker f.eks på økningen i minstepensjonene og andre ordninger som man har tatt inn i sine valgløfter, og som man har gjennomført før det har vært skikkelig utredet.

Men denne saken, som Sponheim har ansvaret for, skal vi ikke få en avklaring på før gjennom en offentlig utredning i 1999. Da vil jeg gjerne spørre statsråden, når han går ut i Verdens Gang den 30. oktober i fjor og lover at man i næringsmeldingen som skal komme i februar/mars, skal komme med svaret når det gjelder skattebyrden ved arv innen familieeide bedrifter, og at den skal bli mindre og mer oversiktlig: Tar statsråden selvkritikk på sin lovnad her? Hvorfor kommer det ikke i den næringsmeldingen som han selv har bebudet? Er ikke dette løftebrudd?

Statsråd Lars Sponheim: For det første: Arveavgiftsreglene ligger under finansministerens ansvarsområde, og endringer i disse vil når den tid kommer, bli fremmet som et forslag fra finansministeren til Stortinget - via Regjeringen selvsagt. Regjeringen har allerede sagt i sin tiltredelseserklæring og i det politiske grunnlaget for denne regjering at dette vil vi gjøre noe med. Men så er det nå engang slik at når en går løs på en lovtekst og skal gjøre et stykke arbeid som skal holde i mange sammenhenger, kreves det noe arbeid utover å gå rett på mål, selv om Regjeringen klart ønsker å gjøre noe for familiebedriftene i denne sammenhengen. Det er ingen tvil om det. Vi vil gå så fort fram som vi kan, og jeg har varslet at vi allerede i de meldinger som nå kommer samtidig, eierskapsmelding og næringsmelding, kommer til å gå inn i denne problemstillingen og legge de politiske føringene som vi vet det er nødvendig å legge.

Jeg syns det er greit at Stortinget og representanten fra Høyre er utålmodige og, på samme måte som Regjeringen, ønsker å gjøre noe med forholdene for de familieeide bedriftene.

Børge Brende (H): Det er ikke opposisjonen som har satt tidsfristen, den har Sponheim selv gått ut med.

Poenget er at når næringsministeren går ut i et bredt anlagt intervju og sier at de nye reglene knyttet til lettere ordninger ved generasjonsskifte, skal komme i forbindelse med næringsmeldingen og det står i Voksenåsen-erklæringen, så forventer man faktisk ikke når man allerede har bestemt seg, at det skal nedsettes et offentlig utredningsutvalg som skal komme med en innstilling i 1999 om hva man skal gjøre med saken. Forstår ikke statsråd Sponheim at dette blir oppfattet som løftebrudd? Jeg håper at statsråden denne gangen kan svare på spørsmålet: Beklager statsråden at det løftet ble gitt, eller har han tenkt at dette skal gjennomføres i forbindelse med det reviderte nasjonalbudsjett eller statsbudsjettet?

Kan ikke statsråden komme til Stortinget og si fra om at han vedstår seg sine tidligere løfter? Ville ikke det vært voksent av en som var ganske stor på det da han selv var i opposisjon?

Statsråd Lars Sponheim: Stortinget forholder seg til de dokumenter som kommer til Stortinget, og det som blir uttalt fra Stortingets talerstol om løfter og tidsfrister. Det har tidligere vært varslet, som representanten Brende her gir uttrykk for, at næringsmeldingen skulle komme før påske. Nå har det seg slik at eierskapsmeldingen er til ny behandling i Regjeringen, og det er nødvendig at disse to forelegges Stortinget samtidig, ellers ville det vært nødvendig å gå en helt annen grenseoppgang mellom disse to stortingsmeldingene som kommer. Derfor kommer dette nå i mai isteden, og det er Stortinget varslet om på ulike måter.

Ellers vil jeg klart si at Regjeringen har bestemt seg. Det kommer til å bli endringer i arveavgiftsreglene og i dokumentavgiften for familieeide bedrifter. Det kommer til å bli varslet klart i de meldinger som kommer. Men så må det utarbeides regelverk, og jeg tror nok at hvis representanten Brende en gang får oppleve å komme til regjeringskontorene, hvilket han ikke synes å ha hastverk med, vil han nok oppdage at det å lage lovregler av og til tar noe tid, fordi de skal kvalitetssikres i mange retninger, og det skal gjøres vanskelige avgrensninger.