Lodve Solholm (Frp): Eg er glad for endeleg å kunne stille følgjande spørsmål til miljøvernministeren:

Kva er grunnen til at Miljøverndepartementet vurderer om kommunedelplanen - arealdelen - i Jondal kommune i Hordaland er i strid med nasjonale interesser, og på denne bakgrunn vil krevje endringar i planen?

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg er også meget glad for endelig å kunne få lov å svare på dette spørsmålet. Jeg har etter befaring i Stavanger i dag sørget for å ta et meget tidlig fly hjem for å være sikker på at jeg hadde gode tidsmarginer.

Jeg har i brev av 15. mai i år meddelt Jondal kommune at kommunedelplanen for Hereiane kan bli opphevet. Jeg går inn for å oppheve planen på grunnlag av uttalelser fra bl.a Direktoratet for naturforvaltning. Direktoratet påpeker at fjordlandskapet i Hardanger vurderes som et av de høyest verdsatte landskapene vi har i Norge. Det er derfor av stor betydning å kunne ivareta helheten i landskapsbildet i dette området. Massetaket som planen åpner for, er foreslått plassert slik at det vil være lett synlig. Omfanget av inngrepet vil endre landskapets karakter og redusere de estetiske verdiene. Kommunedelplanen er derfor ikke i samsvar med viktige nasjonale interesser.

Jeg vil også minne om at det etter behandlingen av stortingsmeldingen om regional planlegging og arealpolitikk i 1997 er slått fast at hensynet til estetikk og landskapsbilde skal tillegges større vekt i planleggingen.

Før det blir fattet endelig vedtak i saken er kommunen bedt om å uttale seg om opphevingen av planen.

Lodve Solholm (Frp): Eg takkar statsråden for svaret.

Det som det er interessant å legge merke til, er at departementet i eit brev av 15. mai skriv at dei vil oppheve kommunedelplanen. Dei viser til § 20-5 i plan- og bygningslova av 14. juni 1985. Men poenget er at ein etter den paragrafen ikkje har høve til å oppheve ein kommuneplan. Etter den har ein høve til å gjere endringar. Det er dette med endringar spørsmålet mitt også går på.

No har statsråden gått inn for å oppheve planen. Men det er etter § 27-2 i samband med reguleringsplanen at departementet kan gripe inn og oppheve ein plan på grunn av nasjonale interesser.

Då er spørsmålet mitt: Korleis heng dette saman med Regjeringas ønske om demokratisering, om at lokaldemokratiet skal fungere, og med nærleiksprinsippet, når ein her går inn og brukar ein lovparagraf som ein faktisk ikkje har høve til å bruke?

Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få si litt om forholdet mellom en kommunedelplan og konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven.

Når departementet får en kommunedelplan til godkjenning, er det departementets oppgave å sikre at den er vedtatt i tråd med nasjonale interesser. Hvis ikke, må departementet innen tre måneder gi tilbakemelding om at man kan tenke seg å oppheve deler av planen.

Når det derimot gjelder et konkret prosjekt etter plan- og bygningsloven i en reguleringsplan, er det sånn at man vil ha et konkret prosjekt og en konkret tiltakshaver. Da er det også krav om konsekvensutredning, som selvsagt også ville vært gjennomført i dette tilfellet hvis saken hadde gått så langt.

Departementet er imidlertid av den oppfatning at det å bruke dette området til masseuttak, er en bruk av arealet som er i strid med nasjonale interesser. Vi så derfor ikke grunn til å utsette det å gjøre oppmerksom på dette til man gikk videre med et konkret prosjekt med konkret tiltakshaver. Det ville etter departementets mening langt på vei kunne oppfattes som å gi usikre signaler tilbake til tiltakshaver. Det er bedre at man allerede nå får på bordet den klare oppfatningen som departementet har.

Lodve Solholm (Frp): Det er greitt at ein vil sjå på dette som eit nasjonalt interesseområde - eg skal ikkje ta stilling til sjølve saka. Men mitt poeng er at Regjeringa gjennom sine erklæringar har sagt at lokaldemokratiet og folkeviljen skal bestemme, og at ein må legge forholda til rette for at lokale initiativ blir følgde opp. Og så har ein etter § 20-5 høve til å gjere endringar i ein kommunedelplan, men ikkje oppheve den. Ein har moglegheit til å oppheve den i samband med ein reguleringsplan, og då er det krav om ein konsekvensanalyse.

Eg synest det då er forunderleg at ei regjering som til dei grader snakkar om nærleiksprinsippet og lokaldemokrati i utvida tyding, ikkje lar kommunane få lov til å køyre dette løpet fullt ut i tråd med det ein har sagt om lokaldemokrati. Kvifor ikkje vente på den konsekvensanalysen som no faktisk var sett i gang, og la oss få sjå den konsekvensanalysen? Då har Regjeringa etter § 27-2 i plan- og bygningslova moglegheit til å gripe inn og oppheve ein reguleringsplan for det aktuelle prosjektet. Kvifor ikkje gjere det?

Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få understreke at denne regjeringen er svært opptatt av lokaldemokrati og ryddige prosesser. Samtidig er det departementets oppgave å påse at kommunedelplaner og kommuneplaner faktisk ivaretar nasjonale interesser som Stortinget selv har fastsatt gjennom stortingsmeldinger.

Når det gjelder en kommuneplan, fastslår den hva arealene skal brukes til. Vi mener at dette området ikke kan brukes til masseuttak uten å være i strid med nasjonale interesser. Vi mener derfor at det er ryddig å gi tydelige signaler til kommunen allerede nå, istedenfor at det blir satt i gang en konsekvensutredning av et konkret tiltak som ikke på noen som helst måte vil kunne imøtegå de innvendinger vi har ut fra at dette er i strid med nasjonale interesser.