Presidenten: Dette spørsmålet,
frå representanten Hallgeir H. Langeland til miljøvernministeren,
blir svara på av kommunal- og regionalministeren som rette
vedkomande.
Hallgeir H. Langeland (SV): Det er riktig – eg hadde stilt spørsmålet
til miljøvernministeren, som eg trudde òg hadde
med dette å gjera, men eg stiller det då til kommunal-
og regionalministeren:
«Isocyanater er en gruppe kjemiske
stoffer som brukes i stort omfang i ulike produkter, blant annet
maling. Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS) har i lang tid
rettet oppmerksomheten mot de farer som er knyttet til produkter
som inneholder isocyanater og arbeid med disse. Produktene og arbeid
med disse kan gi sterke allergiske reaksjoner og løsemiddelskader
av ulik karakter, ja endatil dødsfall.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre skikkelig merking av produktene, eventuelt
er det aktuelt med forbud?»
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Isocyanater er en gruppe kjemikalier som er
svært helseskadelige, men som også har gode bruksegenskaper,
og som brukes i svært mange produkter og arbeidsoperasjoner.
Selv små mengder kan gi alvorlige
helseskader av ulik art, f.eks. akutt forgiftningsfare, luftveisskader
eller allergiske reaksjoner. For enkelte isocyanater er det også risiko
for kreft.
Isocyanater brukes i produkter som skumplast,
isolasjonsmaterialer, syntetisk gummi, maling, lakk og lim, fugeskum,
innstøping av elektronikk og som tetningsmidler i fjell.
Arbeidsmiljøloven stiller krav til
produsenter og importører av farlige kjemikalier om at
de skal utarbeide merkeetikett og helse- og miljøsikkerhetsdatablad
for kjemikalier som de omsetter til yrkesmessig bruk. Slike kjemikalier
skal også meldes til Produktregisteret.
Arbeidsgiver har plikt til å sørge
for at beholdere og emballasje for farlige kjemikalier som brukes
i virksomheten, er tydelig merket med stoffenes navn og advarsel på norsk.
Virksomheten skal føre register over de farlige kjemikaliene
som brukes, og informasjonen i registeret skal inneholde tilstrekkelige
opplysninger til at nødvendige sikkerhetstiltak kan gjennomføres.
Farlige kjemikalier skal ikke brukes dersom de kan erstattes med
kjemikalier som er mindre farlige for arbeidstaker.
Arbeidstilsynet fastsatte i 1975 forskrift
om de isocyanater som har spesifikke krav rettet mot arbeidsgiver
for å forhindre at arbeidstakerne utsettes for disse kjemikaliene.
I 1996 gav Arbeidstilsynet ut en orientering om framstilling og
bruk av polyuretanprodukter, det er visstnok det samme som isocyanater – jeg
beklager at det er mange vanskelige ord her. Orienteringen gir
informasjon om håndtering av isocyanater slik at arbeidet
med slike produkter kan utføres uten fare for liv og helse.
En ny forskrift om sprøytelakkering er under utarbeidelse
og vil omfatte arbeid med maling og lakk som inneholder isocyanater.
I samarbeid med Produktregisteret har Arbeidstilsynet nå i
høst gått ut med brev til om lag 900 firmaer som
har deklarert til registeret. I brevet redegjøres det
for hvilke krav som gjelder for merking og utarbeidelse av datablad for
isocyanatholdige produkter.
Arbeidstilsynet planlegger en kampanje rettet
mot bygg- og anleggsbransjen. Isocyanatholdige produkter (presidenten
klubber) – kan jeg bare få fullføre denne setningen,
så tar jeg heller resten i svaret på tilleggsspørsmålet?
Presidenten: Det er greitt.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Isocyanatholdige produkter har stor utbredelse
i denne bransjen, og etaten vil fokusere spesielt på bruken
av isocyanater i bransjen.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne venta med å takka for
svaret til eg har høyrt det heile, men eg har eit par problemstillingar
i tillegg. Statsråden er kjend med at ein faktisk er gått
til rettssak mot Jotun når det gjeld dette, at saka blei
lagd bort, men er anka til statsadvokaten. Det vil seia
at det er stor interesse for dette, sjølvsagt fordi det
er blitt helseskadar på grunn av bruken av desse stoffa.
Og det er då eg synest at statsråden har litt
for god tid når ho i eit brev til OFS, datert 22. mars 1998,
gjev eit svar som høyrest veldig rart ut:
«Kjemisaker
er faglig tunge og kan involvere viktige næringsinteresser,
de krever derfor en grundig behandling.»
For meg kan det verka som at næringsinteressene
her går føre folk si helse. Det vil eg gjerne
at statsråden skal kommentera. Så får
eg koma tilbake til dei andre spørsmåla mine i
neste runde.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Da tar jeg først avslutningen på svaret
mitt, og for ordens skyld: Det er Arbeidstilsynet som har ansvaret
for å følge opp dette.
Arbeidstilsynet vurderer ikke på nåværende
tidspunkt noe forbud mot bruk av isocyanatholdige kjemikalier. Det
er bl.a. fordi alternative produkter ennå ikke er godt nok
utredet, og at disse kan vise seg å være enda
skadeligere.
Arbeidstilsynet vil derimot vurdere omsetningsforbud overfor
produsenter og importører av disse kjemikaliene hvis de
ikke oppfyller plikten om å gi tilfredsstillende opplysninger
om helserisiko.
Arbeidstilsynet fører risikobasert
tilsyn, og det vil i årene framover være en viktig
oppgave for etaten å kontrollere hvordan virksomheter som
håndterer isocyanater, forholder seg til de krav som etaten
stiller.
Mitt ansvar har sin bakgrunn i at arbeidsmiljøloven sorterer
under mitt departement. Det er Arbeidstilsynet som er det utøvende
organet, og de råd som Arbeidstilsynet har gitt, og de
tiltak som Arbeidstilsynet har iverksatt, har så langt
i hvert fall – syns jeg – vist seg å være forsvarlige.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar statsråden for svaret, men
eg gjentar spørsmålet: Kva er viktigast for statsråden,
helse eller næringsinteresser? Det svaret som er gitt til
OFS, kan tyde på at næringsinteressene er prioriterte.
Sverige har klare forskrifter for framstilling
og bruk av isocyanat. Arbeidstilsynet har utarbeidt ei orientering,
nr. 536. Det eg vil spørja statsråden om, er:
Kan ikkje den orienteringa, nr. 536, bli omgjord til ei forskrift og
dermed sikra ein strengare praksis?
Til slutt: Det viser seg å vera vanskeleg å få ut
informasjon frå bl.a. Oljedirektoratet når det
gjeld bruk av og skadar knytte til dette produktet. Vil statsråden
syta for at dokumentasjon som finst om bruken av isocyanat, blir gjord
kjend for offentlegheita?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: På spørsmålet om
hva som er viktigst for meg, næringsinteresser eller arbeidstakernes
helse, kan jeg svare at det er det siste. Jeg har ansvaret for
oppfølgingen av arbeidsmiljøloven, og der er det
klare regler for helse og sikkerhet for arbeidstakerne.
Jeg har også ansvaret for den delen
av Oljedirektoratet som har med sikkerhet på sokkelen å gjøre,
og jeg har merket meg det som representanten nå sa om at
det er vanskelig å få ut opplysninger fra Oljedirektoratet
omkring disse spørsmålene. Jeg skal love at jeg
skal ta det spørsmålet opp med Oljedirektoratet
og få en klarhet i det.
På spørsmålet om
jeg vil gjøre om orientering nr. 536 til forskrift, kan
jeg ikke svare ja eller nei nå, fordi jeg faktisk ikke
kjenner detaljene i den orienteringen, jeg må være
så ærlig at jeg innrømmer det. Men det
er ting jeg vil få avdelingen til å vurdere.
Presidenten: Vi går så tilbake
til spørsmål 4.