Referat

• 1.(96)

  Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om å foreta gentesting av ulv i Norge (Dokument nr. 8:20 (1998-99))

• 2.(97)

  Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om fjerning av oter fra listen over truede arter i Norge (Dokument nr. 8:21 (1998-99))

  Enst.: Nr. 1 og 2 sendes energi- og miljøkomiteen.

• 3.(98)

  Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om endring i forskrift om plikt til å bruke los i norske farvann og farledsbevis (Dokument nr. 8:19 (1998-99))

  Enst.: Sendes samferdselskomiteen.

• 4.(99)

  Forelegg for Stortinget av overenskomster inngått med fremmede makter i 1996

  Enst.: Sendes utenrikskomiteen.

• 5.(100)

  Sørreisa kommune sender skriv datert 9. desember 1998 med uttalelse fra kommunestyret om statlige overføringer til kommunene

  Enst.: Vedlegges protokollen.

Ad forhandlingene med EU om Schengen-samarbeidet – hovedinnholdet i avtaleutkastet.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg har bedt om å få lov til å gi en redegjørelse om resultatet av de institusjonelle forhandlingene med EU om Schengen-avtalen, og vil gjerne takke for at jeg har fått anledning til det.

Stortingets flertall besluttet 9. juni 1997 å gi samtykke til ratifikasjon av samarbeidsavtalen mellom Norge, Island og Schengen-landene. De tre regjeringspartiene samt SV og RV stemte imot. Vår begrunnelse for å stemme imot Schengen-avtalen var bl.a. personvernhensyn, flyktning- og asylpolitikken, behovet for grensekontroll og Schengen-avtalens integrering i EU.

Jeg vil understreke at Regjeringens prinsipielle syn på Schengen, slik det er uttrykt i Voksenåserklæringen, står fast.

Regjeringen la i Voksenåserklæringen til grunn at stortingsflertallet ønsket at det skulle føres forhandlinger med EU om å videreføre norsk tilknytning til Schengen-samarbeidet også etter at det integreres i EU. Regjeringen uttalte i tilknytning til dette at den under forhandlingene ville arbeide for å ivareta norske interesser på best mulig måte, bl.a. for å sikre opprettholdelse av den nordiske passunionen.

Dette har Regjeringen gjort. Både forberedelsene til forhandlingene og gjennomføringen av dem har krevd betydelig innsats fra norsk side. Forhandlingene har vært blant de prioriterte oppgaver både i Utenriksdepartementet og Justisdepartementet, og har krevd betydelige ressurser.

Regjeringen har også trukket inn uavhengig juridisk ekspertise for å sikre en grundig vurdering av de konstitusjonelle spørsmålene som kom opp i tilknytning til en ny Schengen-avtale. En slik grundig vurdering varslet Regjeringen i Voksenåserklæringen at den ville foreta. Regjeringen oppnevnte i mai i år en referansegruppe av fem juridiske eksperter som skulle gi råd til forhandlingsdelegasjonen i dens løpende vurdering av de konstitusjonelle spørsmålene som forhandlingene reiste. Det er avholdt i alt 13 møter mellom referansegruppen og forhandlingsdelegasjonen forut for og under forhandlingene.

Referansegruppens medlemmer gav viktige innspill som fikk konkrete utslag i de norske posisjonene under forhandlingene. Flere av innspillene bidrog til forbedringer i avtaleteksten sett fra norsk side.

Regjeringen mener at den institusjonelle avtalen som er fremforhandlet, er en tilfredsstillende avtale ut fra de forutsetninger den hadde for forhandlingene. La meg for ordens skyld understreke at forhandlingene har dreiet seg om de institusjonelle løsningene for at Norge og Island skal kunne delta i Schengen-samarbeidet når dette integreres i EU. Det har altså ikke vært forhandlet om det materielle innholdet i Schengen-samarbeidsavtalen. Det materielle innholdet tok Stortinget stilling til i juni 1997, da samarbeidsavtalen ble behandlet.

Regjeringen har fremforhandlet den institusjonelle avtalen med EU på folkerettslig grunnlag. Vi skal altså ikke delta i Schengen-samarbeidet på overnasjonalt grunnlag. Det ville ha vært i strid med folkets nei i folkeavstemningen om EU-medlemskap.

EU på sin side har hatt EUs traktatgrunnlag som utgangspunkt for forhandlingene. For EU dreier det seg om en avtale som skal inngå som en del av EUs rettslige grunnlag. Partenes utgangspunkt i forhandlingene har således vært ulike, og dette har medført begrensninger på alle sider når det gjelder de resultater vi er kommet fram til. Det ble tidlig i forhandlingene klart at det måtte søkes en løsning spesielt for den konkrete situasjonen – en såkalt «sui generis»-løsning. Det viste seg bare i begrenset utstrekning mulig å søke inspirasjon i løsninger som er lagt til grunn i andre avtaler. Tidvis i forhandlingene var det derfor vanskelig å finne fram til et balansepunkt som alle parter kunne akseptere. Gitt partenes ulike forutsetninger og Regjeringens utgangspunkt for forhandlingene har resultatet alt i alt blitt en avtale som er så god for Norge som det er mulig å få til innenfor rammene for forhandlingene.

Blant de forhold som etter mitt syn gjør dette til en tilfredsstillende avtale for Norge, vil jeg først trekke fram at avtalen ikke gir EF-domstolen myndighet i Norge. Den gir heller ikke EU-kommisjonen eller andre EU-organer noen overvåkingsrolle.

Jeg ser det også som en fordel at samarbeidet mellom Norge, Island og EU skal foregå i en felleskomite som etter avtalen opprettes utenfor EUs institusjonelle rammer. Alle spørsmål innenfor avtalens virkeområde skal drøftes i felleskomiteen. Avtalens virkeområde samsvarer i all hovedsak med virkeområdet for Schengen-samarbeidsavtalen. Selv om avtalen har en særskilt bestemmelse om felleskomiteens drøftelser på ministernivå, vil vi i praksis kunne få drøftet ethvert spørsmål vi ønsker, også på ministernivå.

Et annet positivt trekk ved avtalen er at når det skal gjøres bruk av eksperter ved utarbeidelse av forslag til nye regler, skal kommisjonen ifølge avtalen innhente råd fra norske og islandske eksperter på samme måte som fra EU-landenes eksperter.

Det er videre positivt at det erkjennes i avtalen at dersom EU-kommisjonen skulle få delegert myndighet av EUs råd til å utarbeide regelverk på et avgrenset område, skal det forhandles fram en ordning om en tilknytning til slik regelutvikling også for Norge og Island.

Jeg vil også nevne at uavhengig av at det formelle vedtaket om nye regler skal treffes i EUs råd for EU-siden, skal Norge og Island på selvstendig grunnlag ta stilling til om de godtar vedtaket. Norge og Island vil ikke måtte ta stilling til vedtak som ikke har vært drøftet med oss i fellesorganet.

Det er også en klar forbedring fra reglene i samarbeidsavtalen når det gjelder situasjonen dersom Norge eller Island ikke finner å kunne akseptere et vedtak fattet av EUs råd. Samarbeidsavtalen inneholder ingen bestemmelser om rett til å få drøftet spørsmålet om å videreføre avtalen i en slik situasjon. Det vil da bli automatisk opphør. Den nye avtalen gir fellesorganet kompetanse til innen 90 dager å treffe vedtak om at avtalen skal videreføres dersom det finnes en løsning som gjør dette mulig. I dette ligger bl.a. en mulighet for at partene kan bli enige om å videreføre avtalen også om det skulle bli ulik regelutvikling. Først dersom fellesorganet ikke enes om en løsning, vil avtalen opphøre.

Videre er oppsigelsesadgangen etter avtalen nå ubetinget, i motsetning til i samarbeidsavtalen, hvor det må foreligge alvorlig uenighet for at en part skal kunne si opp avtalen.

Jeg ser det videre som positivt at det i en felleserklæring til avtalen også forutsettes drøftelser mellom parlamentarikere fra Norge, Island og Europa-parlamentet i Schengen-saker. Dette forutsettes å skje gjennom det eksisterende parlamentarikersamarbeidet mellom henholdsvis Norge og Europaparlamentet og Island og Europaparlamentet.

Det har ikke ligget i mandatet til referansegruppen av uavhengige juridiske eksperter å utarbeide en felles vurdering av de konstitusjonelle spørsmål avtalen reiser. Imidlertid står gruppens medlemmer selvsagt fritt til å uttale seg – samlet eller hver for seg – om de konstitusjonelle spørsmål avtalen reiser.

Samtlige medlemmer av referansegruppen er kommet til den hovedkonklusjon at det er konstitusjonelt holdbart for et alminnelig flertall på Stortinget å godkjenne utkastet til avtale med EU etter Grunnloven § 26 annet ledd. Gruppens medlemmer er derimot uenige i synet på hvor nær avtalen ligger Grunnlovens grenser. Gruppens medlemmer baserer seg på ulike premisser som de vektlegger forskjellig. Enkelte har konkrete forutsetninger som grunnlag for sin hovedkonklusjon.

Regjeringen anser – ut fra de utgangspunkt som jeg omtalte innledningsvis – at den institusjonelle avtale som er fremforhandlet med EU, er så god for Norge som det er mulig å få til innenfor rammene for forhandlingene og partenes ulike utgangspunkt. Regjeringen anser på denne bakgrunn resultatet av forhandlingene som tilfredsstillende. Regjeringen vil derfor anbefale at avtalen om de institusjonelle løsningene blir undertegnet.

De konstitusjonelle vurderinger som har vært foretatt, og som jeg nettopp har vært inne på, har vært viktige for Regjeringens videre arbeid med disse spørsmål. Regjeringen finner etter en foreløpig vurdering at det kan anses å ligge innenfor Stortingets handlingsrom å behandle spørsmålet om å gi samtykke til ratifikasjon av avtalen etter Grunnloven § 26 annet ledd. Regjeringen legger i denne sammenheng også vekt på det forhold at samarbeidsavtalen i samsvar med stortingsflertallets syn ble behandlet etter Grunnloven § 26 annet ledd.

Regjeringen tar sikte på at Stortinget får seg forelagt det avtaleutkastet om institusjonelle løsninger som er fremforhandlet med EU, i en proposisjon som kan behandles i løpet av vårsesjonen 1999. Denne vil inneholde en grundig konstitusjonell vurdering.

Presidenten: Presidenten vil nå åpne for at en representant fra hver partigruppe får ordet én gang i inntil fem minutter.

Thorbjørn Jagland (A): Jeg takker for redegjørelsen. Det er svært positivt at det nå foreligger en avtale som er undertegnet, og som sikrer innholdet i den opprinnelige Schengen-samarbeidsavtalen og dermed også den nordiske passfriheten. Det er også positivt at Regjeringen er i stand til å anbefale avtalen. Nå må Stortinget bare vente på proposisjonen, slik at behandlingen av den kan komme i gang.

Jan Petersen (H): Jeg vil også gjerne takke for redegjørelsen. Det var nyttig å få denne informasjonen. På bakgrunn av den kan man bare konstatere at saken er klar til å sendes Stortinget, slik at Stortinget kan behandle den på det grunnlaget Regjeringen fremlegger for oss.

Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Det er ikke lagt opp til noen bred debatt om denne avtalen. Det materielle innhold har vi jo allerede vedtatt, så det er bare et spørsmål om de institusjonelle endringer, som var nødvendige fordi avtalekomplekset skulle inn i EU og deres institusjoner. Jeg vil bare si at det danner seg nå et mønster når det gjelder Norges forhold. Vi har først EØS-avtalen, hvor vi reelt sett egentlig bare har å tilpasse oss vedtak som blir truffet i organer hvor vi ikke er til stede. Vi har en utvidelse når det gjelder veterinæravtalen. Det samme gjelder i grunnen våre økonomiske, ganske vesentlige bidrag til forskningsprogrammene, hvor vi har liten innflytelse med hensyn til hva det egentlig skal forskes på. Den samme situasjonen er vi faktisk også i når det gjelder VEU, hvor vi har stemmerett i forskjellige komiteer, men vi har ikke stemmerett i forsamlingen. Nå er det snakk om at også VEU skal trekkes inn i EU-systemet, og da vil vår innflytelse der bli tilsvarende redusert, for når vi ikke er medlemmer, kan vi ikke være med i disse institusjonene. Jeg hadde bare lyst til å minne om at dette etter hvert begynner å bli et litt problematisk mønster. For øvrig bekymrer ikke denne avtalen meg særlig, for jeg har vanskelig for å forestille meg at det med hjemmel i denne avtalen kan treffes vedtak som er spesielt ubehagelige for Norge.

Einar Steensnæs (KrF): Det synes som om Regjeringen har gjort en meget god jobb, i tråd med det som utenriksministeren orienterte om, og de reaksjoner som er kommet fra de ulike partiene så langt når det gjelder den redegjørelse som utenriksministeren nylig har gitt. Jeg legger vekt på det som utenriksministeren sa om at en del av de løsninger som er funnet, er en klar forbedring i forhold til samarbeidsavtalen. Jeg legger også vekt på at parlamentarikerne blir trukket inn i dette. Med de erfaringer vi har fra EØS-samarbeidet og EFTA-samarbeidet, tror jeg det kan være en ubetinget fordel. Jeg vil endelig legge vekt på at også Regjeringens eget ekspertpanel bekrefter at de løsninger som er funnet, ligger klart innenfor Grunnlovens bestemmelser, slik at det nå synes som om det ligger an til en god og ryddig behandling av denne saken når den varslede proposisjonen blir fremmet for Stortinget til våren.

Johan J. Jakobsen (Sp): Senterpartiet tar til etterretning at Regjeringen har utført sitt oppdrag om å framforhandle den institusjonelle avtalen som Schengen-samarbeidets integrering i EU nødvendiggjør. Jeg registrerer også med tilfredshet at dette fortsatt skjer på et folkerettslig grunnlag, og at EU-domstolen, etter det som er opplyst, ikke vil kunne få myndighet på norsk territorium.

Jeg viser til at sentrumspartiene i Voksenåsdokumentet forpliktet seg til å arbeide for å ivareta norske interesser, bl.a. den nordiske passunionen, i disse forhandlingene med EU. I Voksenåsdokumentet varslet sentrumspartiene også at det skulle gjennomføres en vurdering av de konstitusjonelle spørsmål knyttet til Schengen, og dette oppdraget er også gjennomført og i tråd med forutsetningene. Den konstitusjonelle gruppen har bistått de norske forhandlerne under prosessen og har også foretatt en totalvurdering av den institusjonelle avtalen, og gruppens konklusjon er, som det ble opplyst av utenriksministeren, at dette er det som benevnes som «konstitusjonelt holdbart». Den institusjonelle rammen for den avtale som ble vedtatt i Stortinget i juni 1997, synes å være forbedret på en del punkter, bl.a. når det gjelder oppsigelsesadgangen. Uten at jeg har hatt tilgang til den endelige tekst, synes det som om forhandlerne åpenbart har gjort en god jobb, vel å merke i forhold til de rammer som Stortinget har gitt for denne prosessen. Jeg merker meg at det er nettopp i forhold til de gitte rammer og forutsetninger at Regjeringen mener at den institusjonelle avtalen er tilfredsstillende.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker utenriksministeren for redegjørelsen, som etter SVs syn klargjør følgende: Regjeringen kommer til å anbefale Stortinget å undertegne avtalen. Det er heller ikke varslet noen dissenser i Regjeringen på dette. Og Regjeringen vil anbefale Stortinget å godkjenne avtalen med alminnelig flertall.

Fra SVs side har vi et par kommentarer. Den ene dreier seg om framgangsmåten. Utenriksministeren var veldig påpasselig med å henvise til den juridiske ekspertisen og det utvalget som Regjeringen har konsultert underveis, og understreker at det er holdt 13 møter, og at dette utvalget av jurister har hatt betydelig innvirkning på resultatet.

Dette utvalget har ikke fått i oppdrag å framlegge noe skriftlig. For representanter som ikke sitter i regjering, er det derfor ikke mulig å gå inn i diskusjonen og de vurderingene som disse juristene faktisk har gjort. Det SV ønsker seg, er at de ulike avveiningene og vektleggingene som her er gjort, blir lagt fram i proposisjonen åpent og greit. Vi vet at konklusjonen er ens blant juristene, men at det er litt forskjellig i hvilken grad man har vært i tvil om det er innenfor Grunnlovens rammer. Men utenriksministeren sier jo også at man kommer til å legge grundig vekt på de konstitusjonelle forholdene i det som legges fram i proposisjonen. Vi regner med at man viser kort i den sammenheng.

Etter SVs oppfatning er det to ting som nå er annerledes. Den ene er den konstitusjonelle biten som er framprovosert av at Schengen blir en del av EU-systemet, som også kan medføre nye gråsoner i forholdet mellom Norges regelverk og EUs. Den andre er at siden Norge tilsluttet seg Schengen, er det mange nye vedtak som er lagt inn i Schengen, f.eks. Europol og Eurodac. Det betyr også at avtalens innholdsmessige karakter kan være forandret, og at vi må se nærmere på om det er slik at avtalen er mer omfattende enn da Schengen var til behandling sist, og om det materielle innholdet faktisk også er noe annerledes.

Som kjent for Stortinget gikk SV imot at Norge skulle undertegne Schengen-avtalen ved forrige stortingsbehandling, og det er det som kommer til å ligge til grunn for vårt videre arbeid med denne avtalen også. Vi kommer selvsagt til å legge vekt på de konstitusjonelle forhold i den videre behandling, men også på hvilke føringer dette dreier seg om i forhold til den flyktning- og asylpolitikken Norge kan føre, og de personvernspørsmål som det måtte reise i forholdet mellom ønsket om personvern og ønsket om et effektivt politisamarbeid for å bekjempe kriminalitet på den andre siden.

Gunnar Kvassheim (V): Som det framgikk av utenriksministerens redegjørelse, stemte Venstre i 1997 mot Schengen-avtalen. Vi vektla personvernhensyn, asyl- og flyktningpolitikken og behovet for effektiv grensekontroll.

I forbindelse med Voksenåserklæringen ble det avklart at Regjeringen ville legge til grunn flertallets ønske, som åpnet for at en skulle forhandle om en løsning av de institusjonelle spørsmål for å kunne videreføre Schengen-samarbeidet etter at det integreres i EU. Regjeringen har under forhandlingene ivaretatt Norges interesser på beste måte. Jeg vil understreke at det bare er forhandlet om de institusjonelle spørsmål, ikke om avtalens realiteter, som ble avklart under Stortingets behandling i 1997.

Det er et godt resultat som foreligger. Det er avklart at avtalen ikke gir EF-domstolen myndighet i Norge, og samarbeidet skal foregå i en felleskomite som etter avtalen opprettes utenfor EUs institusjonelle rammer. Det framkommer klar forbedring på viktige punkter, slik utenriksministeren har redegjort for.

Den referansegruppen som er oppnevnt av uavhengige juridiske eksperter, har vurdert konstitusjonelle spørsmål som avtalen reiser, og en konkluderer med at det er konstitusjonelt holdbart at et alminnelig flertall på Stortinget godkjenner avtalen etter Grunnlovens § 26. Denne gruppen tror jeg har hatt stor betydning, både fordi den har kunnet gi viktige innspill til forhandlerne, og fordi den på en skikkelig og uavhengig måte har vurdert helt avgjørende spørsmål når det gjelder denne avtalen og Grunnloven.

Denne gruppen ble opprettet fordi det i Voksenåserklæringen ble uttrykt som en målsetting å få en debatt og avklaring rundt disse spørsmålene. Her ser vi ett eksempel på at det ikke er uten betydning hvilken regjering som håndterer slike spørsmål. Den sunne skepsis kan være et mye bedre utgangspunkt enn den uforbeholdne begeistring.

Jeg tror at det for den videre debatten vil ha stor betydning å få disse juridiske vurderingene med, slik at en har avklart at det ikke her er konstitusjonelle problemstillinger som er uavklart i forhold til avtalen.

Venstre er enig i Regjeringens konklusjon, at resultatet av forhandlingene er tilfredsstillende, og vi legger til grunn Regjeringens anbefaling og vil følge den.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og debatten om redegjørelsen er avsluttet.

Da dette er det siste stortingsmøte i 1998, vil presidenten før møtet heves, benytte anledningen til å takke alle for den innsats som er gjort denne høsten og dette året, og ønske alle representanter, Regjeringens medlemmer, Stortingets ansatte, presselosjen og alle andre som har sitt arbeid knyttet til Stortingets virksomhet, en riktig god julehelg og et fredfullt og godt nytt år!

Første møte i Stortinget i 1999 er som kjent 12. januar. Presidenten håper at representantene da vil møte glade, opplagte og med nye krefter, klare for nytt samarbeid og ny dyst.