Reidun Gravdahl (A): Jeg vil gjerne få stille et spørsmål
til kommunal- og regionalministeren:
«Vestre Toten kommune har blitt kjent
med at grensetvisten mellom Vestre og Østre Toten kommune skal avgjøres
ved kongelig resolusjon førstkommende eller neste fredag.
Saken gjelder et areal på 12,2 kvadratkilometer, og omfatter
om lag 550 innbyggere.
Hvorfor har saken plutselig slikt hastverk
at den skal avgjøres i statsråd uten forutgående
lokal informasjon og prosess?»
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Formell saksbehandling etter lov om kommunal
inndeling har pågått siden november 1995, da en
lokal aksjonsgruppe henvendte seg til fylkesmannen i Oppland med
forslag om at Kolbu overføres fra Vestre Toten kommune
til Østre Toten kommune. Et mindre areal foreslås
overført fra Østre Toten kommune til Vestre Toten kommune. Grenseforslaget
bygger på grensene for den interkommunale barneskolen i
området.
Forslaget til grenseendring har vært
behandlet i begge de berørte kommunene. Kommunene er uenige
i spørsmålet om overføring. Kommunestyret
i Vestre Toten mener at nåværende grense i hovedsak
bør beholdes, mens Østre Toten kommunestyre har gitt sin
prinsipielle tilslutning til at kommunegrensen endres. Fylkesmannen
i Oppland har sendt saken til departementet til behandling, og departementet
har foretatt befaring i området. Det har også vært
avholdt møte i departementet med de to kommunene og aksjonsgruppa.
Saken har således vært undergitt
en grundig behandling, men er nå ferdig utredet og klar
til avgjørelse. Siden vi nå er inne i et år
med lokalvalg, mener jeg at grensereguleringssaker som
er ferdig forberedt, bør avgjøres så vidt
raskt at innbyggerne får anledning til å velge
og bli valgt i den kommunen de eventuelt skal tilhøre neste valgperiode.
Ut fra dette – og av hensyn til nominasjonsprosessene – har
departementet orientert de berørte ordførere underhånden
om sannsynlig avgjørelsesprosess. Jeg har imidlertid etter
nøyere vurdering kommet til at denne saken bør
forelegges Stortinget til behandling.
Jeg antar at det vil bli fremmet en stortingsproposisjon om
saken i løpet av februar-mars.
Reidun Gravdahl (A): Jeg takker for svaret, og er glad for at statsråden
sier at en vil bruke mer tid, og at saken vil bli lagt fram for
Stortinget.
Jeg er imidlertid ikke enig i at saken er ferdigbehandlet.
I brev fra Fylkesmannen i Oppland datert den 18. november 1998
påpeker fylkesmannen flere uavklarte sider som en ikke
har hatt kapasitet til å undersøke, så som kartlegging, økonomiske
konsekvenser for kommunene o.l. Jeg håper at det legges
opp til fra departementets side at slike undersøkelser
blir gjort før saken blir lagt fram for Stortinget.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg kan bare bekrefte at saken vil bli lagt
fram og presentert for Stortinget i tråd med det som har
vært vanlig praksis.
Reidun Gravdahl (A): Når en kommune skal gjennomføre
kommunale planer, reguleringsendringer o.l., er kommunen pålagt å ha åpne
møter og å legge forslagene ut til offentlig ettersyn.
Hvorfor blir ikke det gjort i slike saker som denne? Det er et
spørsmål som i hvert fall befolkningen i det aktuelle
området reiser.
Når det gjelder valget, er det folk
her som har tenkt å stille seg til disposisjon for kommunestyret
i den kommunen de bor i i dag og føler tilhørighet
til. De mener det er helt uaktuelt for dem å stille seg
til disposisjon i den kommunen som de blir overflyttet til ved en
grenseendring slik som det er foreslått fra departementet
i dag.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg tror jeg må minne om at dette
er en gammel sak. Den har faktisk versert i snart 100 år.
Men det var først da aksjonsgruppa fra Kolbu, altså Kolbus
egen befolkning, tok kontakt med departementet i 1995 og bad om
at det nå måtte skje en opprydding av denne grensa,
i og med at den gikk i krok og sving og førte til at folk
som bodde i samme gata, bodde vekselvis i Østre og Vestre
Toten, at noe ble gjort. Jeg har forstått det slik av
det materialet vi har hatt til behandling i departementet, at det
er et ønske fra lokalbefolkninga, altså Kolbus
befolkning, å få denne oppryddinga, og at det
er årsaken til at departementet fra 1995 og fram til i
dag har jobbet for å finne en løsning på dette.