Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til helseministeren:
«Hvorfor har Sosial- og helsedepartementet
overprøvd Statens helsetilsyn og gitt statsstøtte
til ytterliggående organisasjoner som Norsk Pro Vita, For
Livsrett og Menneskeverd, og også til Norges Kristelige
Student- og Skoleungdomslag som Helsetilsynet mener bygger på metoder
som er «direkte uegnet til å bevisstgjøre
ungdom på egne handlingsvalg»?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Forebygging av uønskede svangerskap
og abort har vært et prioritert område for alle
regjeringer på 1990-tallet. Vi har hatt to handlingsplaner
på området, den tredje er nå under utarbeidelse.
Målsettingene i planene er klare: Forekomsten av uønskede
svangerskap og abort skal reduseres, spesielt i de yngste aldersgruppene.
Spørsmålet det her dreier
seg om, er en tilskuddsordning til abortforebyggende tiltak, der
avgjørelsesmyndigheten ligger i Sosial- og helsedepartementet.
I tråd med utlysningen av midlene er det Helsetilsynet
som avgir innstilling, og Sosial- og helsedepartementet som avgjør søknadene.
Det ligger i dette at departementet må gjøre en
selvstendig og helhetlig vurdering av søknadene, basert
på innstillingen. Avvik fra en innstilling medfører ingen
overprøving. Tilskuddsordningen kommer i tillegg til tiltakene
i regi av Handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap
og abort 1995-98, som følges opp av Helsetilsynet. Ordningen
ble opprettet i 1998 ved at bevilgningen på kap. 717 post
70 ble utvidet med 2 mill. kr. Midlene skal gå til
organisasjoner og andre som setter i gang og gjennomfører
ulike typer abortforebyggende tiltak.
Departementets tildeling for 1998 avviker fra
Helsetilsynets innstilling på enkelte punkter: Departementet valgte å avslå en
av de søknadene som Helsetilsynet anbefalte å gi
tilskudd. Dette gjaldt en kvalitativ undersøkelse, som
etter departementets vurdering falt utenfor formålet med
tilskuddsordningen. Med utgangspunkt i Helsetilsynets innstilling
ville deler av midlene stått ubenyttet. Departementet
valgte derfor å tildele midler til ytterligere tre prosjekter:
et undervisningsopplegg i regi av
Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag
en ressursperm til undervisning i regi av For Livsrett og
Menneskeverd
en TV-dokumentar om uønsket graviditet i regi
av Nordisk Film & TV AS
Etter klage ble det også tildelt et
mindre beløp til en lokal programserie i Radio Pro Vita
Sandefjord.
Dette er prosjekter som tilfredsstiller kravene
til prosjekter som kan få tilskudd fra ordningen. Det
er viktig å understreke at tilskuddet går til
enkeltprosjekter og ikke til drift av organisasjoner.
Departementet har lagt vekt på at
prosjektene som får midler fra tilskuddsordningen, skal
nå så mange som mulig i målgruppen ungdom
og unge voksne. Dette er en stor og langt fra homogen gruppe.
Det er derfor nødvendig å ta i bruk ulike strategier
og virkemidler for å nå ut til hele bredden av
ungdom og unge voksne. I tillegg til ovennevnte organisasjoner
gikk midlene bl.a. til prosjekter i regi av kommuner, Medisinernes
seksualopplysning, Kvinnefronten og RadiOrakel.
Sylvia Brustad (A) : Jeg takker statsråden for svaret, men
jeg syns ikke det var noe svar på det jeg spurte om. Jeg
er selvfølgelig klar over at statsråden er i sin
fulle rett til å overprøve Helsetilsynet, men
spørsmålet er om det er klokt. Spørsmålet
er om det er klokt å gi støtte til prosjekter
under de nevnte organisasjoner som vi vet hvor står i abortkampen,
som vi vet er imot abort, som er ekstreme, og som er ytterliggående.
En av dem, Pro Vita, har til og med Børre Knudsen som æresmedlem.
Ludvig Nessa er også medlem.
Dette er meget følsomme ting, og dette
er også meget ekstreme organisasjoner i en meget vanskelig
abortdebatt. Dette er organisasjoner som er uenig i den
abortloven vi har i dag. Og jeg er fristet til å spørre
statsråden om det å gi støtte til denne
type prosjekter under disse organisasjonene er å prøve å ta
omkamp på den abortloven som det er et bredt flertall bak
i dette stortinget, og om ikke statsråden på denne
måten også er med på å legge mer
stein til byrden for de jentene som fra før har det meget
vanskelig.
Statsråd Dagfinn Høybråten : Når det gjelder spørsmålet
om overprøving av Helsetilsynet, finner jeg grunn til å minne
om at det faktisk ikke er lenge siden representanten Brustad og
hennes parti fremmet et Dokument nr. 8-forslag som krevde at Stortinget
fikk anledning til å overprøve vurderinger gjort
av en arbeidsgruppe under Helsetilsynet. Saken gjaldt retningslinjer
for aborterte fostre, så det med overprøving av
Helsetilsynet er vel også representanten Brustad rede til
når det passer.
Så til tilleggsspørsmålet:
Er det klokt? Ja, jeg vil stille spørsmålet tilbake:
Er det klokt å utelukke grupperinger og organisasjoner – som
har et annet syn på dagens abortlov enn flertallet i denne
sal – fra å være med på å forebygge
aborter hvis de har gode prosjekter? Hvorfor skal deres holdning
til abortloven innebære at de skal avskjæres fra å gjøre
en innsats når det gjelder forebyggende arbeid? Det synes
ikke jeg er klok politikk, og derfor forholder jeg meg til de konkrete
prosjekter de søker om, selv om jeg på mange punkter
vil være uenig med organisasjonene og uenig i andre tiltak
de måtte fremme.
Sylvia Brustad (A): Jeg vil gjerne gjenta det jeg sa i stad, at
statsråden selvfølgelig er i sin fulle rett til å overprøve
og ta beslutningen i forhold til den type saker, men jeg setter
fortsatt spørsmålstegn ved om det er klokt. Jeg mener
det er uklokt å gi støtte til den type prosjekter
og til den type organisasjoner, særlig når Helsetilsynet,
som er den faglige myndigheten på dette området,
så klart sier at flere av disse prosjektene er direkte
uegnet til å bevisstgjøre ungdom i forhold til
det spørsmålet vi her prater om. De sier bl.a.
om det prosjektet Livsrett og Menneskeverd søkte om:
«Helsetilsynet
tar imidlertid skarp avstand fra den sammenheng forebygging av uønskede
svangerskap og abort presenteres i.»
Jeg mener at det selvfølgelig er lov
til å gi støtte til de prosjektene en måtte ønske.
Jeg mener det er galt, og jeg er sterkt uenig i, at en gir støtte
til den type organisasjoner. Jeg mener at det er oppsiktsvekkende
at det gjøres på denne måten. Jeg føler
vel også – og må få lov til å si
det – at Kristelig Folkeparti i denne saken lar sin egen
moralistiske og religiøse overbevisning styre mer enn hensynet
til de jentene vi her prater om.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil klart tilbakevise påstander
om at det ikke ligger et ekte engasjement for å forebygge
uønskede svangerskap og abort bak Kristelig Folkepartis
arbeid og bak mitt arbeid på dette området.
Spørsmålet bygger på den
urimelige forutsetning at staten ved å gi tilskudd til
et tiltak som en organisasjon søker støtte til,
blir medansvarlig for alt det andre denne organisasjonen samtidig
driver med. Det skulle altså innebære at jeg ved å gi
støtte til Kvinnefrontens og RadiOrakels arbeid med abortforebygging
skulle måtte forholde meg til og gå god for alt
det andre Kvinnefronten og RadiOrakel driver med. Spørsmålet
synes jeg faller på sin egen urimelighet. Det er snakk
om en vurdering av enkeltprosjekter, og det må vi i saklighetens
navn kunne gjøre, uansett hvor de kommer fra, uten å bli
trukket til ansvar for hva de organisasjonene som mottar tilskudd, for øvrig
driver med.