Stortinget - Møte onsdag den 24. februar 1999 kl. 10

Dato: 24.02.1999

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 2

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Erik Solheim til utenriksministeren, vil bli tatt opp av representanten Hallgeir H. Langeland.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla følgjande spørsmål:

«Utenriksministeren sa i den ordinære spørretimen 10. februar 1999 at Norge ikke lager noen særordning for Israel når en israelsk ubåt som kan ta atomvåpen, får øve i norsk farvann.

Hvilke andre land utenfor NATO er i dag gitt tillatelse til slik øvingsvirksomhet, og mener utenriksministeren det er sikkerhetspolitisk gunstig å gjøre norskekysten til et mulig øvelsesområde for ubåter fra land i hele verden?»

Utenriksminister Knut Vollebæk: La meg i besvarelsen av det spørsmålet som opprinnelig er stilt av representanten Solheim som et oppfølgingsspørsmål, i dag først få vise til mitt svar i spørretimen for to uker siden.

Som jeg sa den gangen, innebærer ikke tillatelsen til å utprøve en Dolphin undervannsbåt i norsk farvann og til å anløpe Marvika orlogsstasjon noen særordning for Israel. Den konkrete anmodningen fra israelsk side ble vurdert i henhold til gjeldende regelverk, som er godkjent av Stortinget. Behandlingen av søknaden ble gitt en bred vurdering, og det ble konkludert med at det var grunnlag for å gi tillatelse.

Tilsvarende behandling vil måtte gjøres hvis det skulle komme en henvendelse fra et annet land utenfor NATO. Forskrift om fremmede militære fartøyers og luftfartøyers adgang til norsk territorium under fredsforhold ble endret i 1997. Den nye forskriften gir adgang til aktiviteter av den art det her er snakk om, etter tillatelse fra norske myndigheter.

Etter at den nye forskriften trådte i kraft, er det ikke kommet søknader om anløp av fartøyer fra andre land utenfor NATO for tilsvarende øvingsvirksomhet. Det er derfor ikke mulig for meg nå å ta stilling til eventuelle andre søknader uten å kjenne nærmere detaljer.

La meg i denne sammenheng også få understreke at jeg i spørretimen den 10. februar sa at vi legger til grunn at undervannsbåten er av konvensjonell type.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar utanriksministeren for svaret.

Eg vil gjerne likevel utfordra han til å vera meir presis når det gjeld nasjonalitet. I prinsippet kan ein då ikkje avvisa f.eks. russiske ubåtar dersom dei skulle søkja om å øva i norsk farvatn. Eg vil gjerne be om at utanriksministeren stadfestar det.

Eg vil òg ha ein garanti frå utanriksministeren om at desse ubåtane ikkje fører atomvåpen. Den risikoen vil me ikkje ha i norske farvatn. Kan utanriksministeren stadfesta det?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Som jeg sa i mitt svar, er det ifølge de forskriftene som nå gjelder, og som Stortinget har godkjent, ikke noen automatikk i å si nei. Vi har altså en adgang til å si ja. Det betyr selvsagt ikke at vi ikke kan avvise ubåter fra land som ikke er medlemmer av NATO. Men det betyr at vi må gjennomgå dette i hvert enkelt tilfelle og foreta en vurdering, og det vil vi selvsagt gjøre.

Når det gjelder den andre delen av spørsmålet, sa jeg at vi legger til grunn at dette er ubåter av konvensjonell type.

Hallgeir H. Langeland (SV): Då tolkar eg utanriksministeren slik at han vurderer dette frå sak til sak. Han har då funne ut det at Israel er så kjekke og greie at dei skal få øva her. Men så vil han ha andre prinsipp og gjera andre vurderingar ut frå kva land som søkjer. Dette må bli rimeleg komplisert. Eg vil berre spørja heilt konkret: Dersom russiske styresmakter skulle søkja, på kva grunnlag skulle ein kunna avvisa dei?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Nå er det vel ikke så uvanlig at man må foreta en vurdering fra sak til sak, og det vil vi også gjøre her.

I mitt første svar sa jeg:

«Tilsvarende behandling vil måtte gjøres hvis det skulle komme en henvendelse fra et annet land utenfor NATO. Forskrift om fremmede militære fartøyers og luftfartøyers adgang til norsk territorium under fredsforhold ble endret i 1997. Den nye forskriften gir adgang til aktiviteter av den art det her er snakk om, etter tillatelse fra norske myndigheter.»

For å gjenta det jeg sa, vil norske myndigheter i hvert enkelt tilfelle vurdere om man ønsker å gi adgang til den type aktiviteter.