Bent Hegna (A): Jeg har følgende spørsmål
til olje- og energiministeren:
«Det har i vinter vært perioder
da det norske elektrisitetsnettet har vært belastet til
bristepunktet. Stadig stigende forbruk gjør dette til et
svakt ledd i norsk kraftforsyning.
Hva gjør Regjeringen for å sikre
at vi i perioder med sterk kulde og høyt forbruk ikke skal
få problemer med elforsyningen på grunn av mangel
på kapasitet i nettet?»
Statsråd Marit Arnstad: Forbruket av strøm har økt jevnt
de siste årene. Samtidig har et markedsbasert kraftsystem
ført til færre investeringer og også økt
balanse mellom forbruk og produksjon. Vi har med andre ord fått en
strammere kraftbalanse. På effektsiden har utviklingen
vært tilsvarende. En slik situasjon innebærer
at vi må vektlegge forsyningssikkerheten i kraftsystemet
vårt mer i årene framover enn det vi har gjort
tidligere.
Et godt dimensjonert overføringsnett
og et velfungerende kraftmarked er en forutsetning for å mestre
sikkerheten i elforsyningen. Generelt mener jeg at kraftprisene har
en funksjon når det gjelder å sikre at det til
enhver tid er balanse mellom produksjon og forbruk av strøm.
Et eksempel som er relevant i den sammenheng, er at det kan oppstå prisforskjeller
mellom dag og natt når effektkapasiteten er begrenset,
noe som kan stimulere produsenter og forbrukere til å endre
sin atferd. Også utenlandshandel med kraft kan bidra til å sikre
effekt når prisforholdene tilsier det.
Statnett SF har ansvaret for å vurdere
og sette i verk de tiltak som anses nødvendig for å utøve
systemansvaret. Statnett SF vurderer nå i samarbeid med
NVE forhold knyttet til effektbalansen, og de har også drøftet
slike spørsmål med Svenska Kraftnät,
som har tilsvarende ansvarsområde i det svenske kraftnettet.
Jeg er opptatt av å opprettholde leveringssikkerheten både
på kort og lang sikt, og departementet vil følge
opp arbeidet med effektbalansen framover. Problemstillingen må også ses
i lys av den generelle energipolitikken. I den sammenheng vil jeg
vise til at departementet nå forbereder en energimelding
som skal legges fram for Stortinget om kort tid, hvor også forholdet
til effektbalansen og forsyningssikkerheten i sin alminnelighet
vil bli berørt.
Bent Hegna (A): Jeg får takke statsråden
for svaret.
Det har hittil i vinter vært sju tilfeller,
så vidt jeg vet, hvor kraftverkene har blitt anmodet om å bytte
fra el til olje der det er mulig. Vi har kanskje vært relativt heldige
så langt i vinter, i og med at det ikke har vært lange
kuldeperioder, men vi vet jo ikke hvor lenge det varer.
Nå hører jeg statsråden
sier at «kraftprisene har en funksjon». Det er
jo slik at kraftprisen fastsettes i markedet. Det må da
bety at statsråden nå åpner for muligheten til å innføre
avgifter for å få redusert kraftforbruket.
Et annet spørsmål er om det
blir tatt noe initiativ f.eks. i forhold til industrien, hvor det
fins muligheter for å redusere forbruket i korte perioder
for å avlaste situasjonen når forbruket er på det
absolutt høyeste.
Statsråd Marit Arnstad: Det er riktig at produsenter som har hatt
elektrokjeler i drift, ved flere anledninger i vinter har fått
beskjed om å være i beredskap for å skifte over
til olje. Det er et av de tiltak som Statnett har ansvaret for når
det gjelder å sikre kapasiteten i markedet. Det betyr at
Statnett følger opp sitt systemansvar på dette området.
Det syns jeg er viktig.
Det er riktig at kraftprisen fastsettes gjennom
et nordisk marked, men i tilfeller der det er overføringsnettet som
begrenser kapasiteten, vil kraftprisen i større grad bli
bestemt innenlands. Det betyr at kraftprisen i et slikt tilfelle
vil kunne være annerledes i Norge enn i land omkring oss.
Jeg tror flere tiltak må til dersom
man skal sikre forsyningssikkerhet. Det å påvirke
forbruket er én viktig del, det å ha muligheten
til å kople ut kapasitet er en annen. Det kan også være
andre tiltak som vil bli vurdert fra departementets side, men det
vil vi komme tilbake til i forbindelse med energimeldingen.
Bent Hegna (A): Det svaret statsråden nå gav,
betyr jo at statsråden åpner for å øke
kraftprisene kraftig for å få forbruket ned.
Jeg hadde også et annet spørsmål
i mitt forrige innlegg, og det var om det er vurdert muligheter
for å få industrien til å redusere forbruket
i korte perioder. En rekke smelteverk som bruker veldig mye strøm
i korte perioder, kan slå ut kapasiteten uten at det får
konsekvenser for produksjonen, men det kan ha ganske stor betydning for
uttaket i nettet. Spørsmålet mitt til statsråden
blir da igjen om disse mulighetene er vurdert.
Statsråd Marit Arnstad: Jeg åpner ikke for noen ting. Jeg
bare slår fast at i et tilfelle der det er nettet og overføringskapasiteten
som begrenser, skjer prisdannelsen på en slik måte
at kraftprisen bestemmes innenlands mer enn i et nordisk marked.
Da kan kraftprisen i Norge komme til å bli høyere
enn i land omkring oss. Jeg bare slår fast det som et faktum,
rett og slett som en konsekvens av måten prisdannelsen
da vil foregå på.
Når det gjelder ulike tiltak, er det
for tidlig for meg å komme inn på hvilke som kan
være aktuelle, men departementet har under vurdering flere
mulige tiltak som kan bidra til å sikre forsyningssikkerheten.
Det er tiltak som berører industrien, men også andre
områder av samfunnet. Det som er viktig for Regjeringen,
er at vi ikke må dimensjonere vår produksjon etter
de få vinterdagene vi har et veldig høyt forbruk.
Da vil vi få et overdimensjonert system som neppe heller
vil være miljøvennlig ut fra de målene
vi har satt oss.