Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«Vi hører nå daglig om oppsigelser, permitteringer og konkurser i næringslivet. Spesielt utsatt er olje- og verftsindustrien og bygge- og anleggssektoren. I tillegg regner 62 pst. av kommunene med bemanningsreduksjoner i løpet av 1999, ifølge Kommunal Rapport.

Hvor mange arbeidsplasser må gå tapt før Regjeringen vil foreta seg noe?»

Statsråd Eldbjørg Løwer: De siste månedene har ledigheten vært stabil på et lavt nivå. I februar var den registrerte ledigheten på 2,7 pst. Dette viser at det varslede omslaget på arbeidsmarkedet ennå ikke har kommet. Det er bare Luxemburg og Island av industrilandene som har en lavere ledighet enn Norge. Dagens situasjon kjennetegnes ved mangel på arbeidskraft innenfor flere sektorer, herunder helse og utdanning. Samtidig ser vi tegn til at enkelte næringer vil kunne oppleve et fall i sysselsettingen.

Spesielt innen verkstedindustrien er det varslet ytterligere permitteringer, og det kan i løpet av 1999 forventes en del oppsigelser. Også innenfor bygge- og anleggsbransjen er det forventet redusert aktivitet gjennom 1999 og 2000.

Verkstedindustrien er i stor grad konsentrert langs kysten og utgjør i noen grad hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunn der alternative sysselsettingsmuligheter ofte er svært begrenset. For å sikre like rammevilkår for norsk verftsindustri sammenliknet med utenlandske konkurrenter har Regjeringen foreslått å øke skipsbyggingsstøtten til de maksimalsatser som EØS-avtalen tillater.

Regjeringen følger også utviklingen innen bygge- og anleggssektoren nøye. Ved en vesentlig svekkelse av etterspørselen etter arbeidskraft i denne sektoren vil det bl.a. kunne være aktuelt å forsere en del statlige byggeprosjekter.

Som vist i nasjonalbudsjettet for 1999 er det betydelig usikkerhet rundt den videre utviklingen i norsk økonomi. Regjeringen tar denne usikkerheten alvorlig, bl.a. gjennom en tett oppfølging av utviklingen på arbeidsmarkedet. Det innebærer for det første at arbeidsmarkedsetaten overvåker utviklingen og kartlegger behov hos arbeidsledige. For det annet legger arbeidsmarkedsetaten vekt på å formidle arbeidsledige til ledige stillinger. Dagpengeregelverkets krav om yrkesmessig og geografisk mobilitet vil også i tiden framover bli strengt praktisert når dette er nødvendig for å fylle ledige stillinger.

For å avhjelpe spesiell geografisk ubalanse prioriteres områder med høy ledighet ved fordeling av plasser under arbeidsmarkedstiltakene. Behovet for endringer i budsjettopplegget for inneværende år – herunder tiltaksnivået for 2. halvår 1999 – vil spesielt bli vurdert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Sylvia Brustad (A): Jeg er bekymret for utviklinga på arbeidsmarkedet, men det virker ikke som Regjeringa er like bekymret. Regjeringa har også med støtte fra høyrepartiene her i huset mer enn halvert arbeidsmarkedstiltakene fra i fjor til i år, og det virker ikke som om Regjeringa har særlig stor beredskap for å møte den ledigheten som så å si alle faginstanser sier vil komme.

Jeg vil også si at Regjeringa har ført en økonomisk politikk som har gitt svært høye renter med påfølgende problemer også for næringslivet. I alle fall er det slik at det nå hver dag i mange fylker både er oppsigelser og permitteringer, og permitteringsvarslene er økende. Når Arbeidsdirektoratet sier at ledigheten høyst sannsynlig vil øke med 15 000 gjennom året, syns jeg det er grunn til å sette inn kreftene på å forebygge økende ledighet, som er en mye bedre medisin enn å reparere hvis ledigheten biter seg fast på et høyere nivå.

Jeg har lyst til å spørre statsråden: Hva har statsråden tenkt å gjøre? Vil statsråden reversere kuttet i arbeidsmarkedstiltakene? Vil Regjeringa sette i verk tiltak som kan bidra til å møte den truende nedbemanninga i industrien langs kysten? Vil Regjeringa også bidra i lønnsoppgjøret for å få på plass en viktig etter- og videreutdanningsreform?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg vet ikke om Regjeringen er like bekymret som representanten, men vi er i hvert fall veldig opptatt av den utviklingen som skjer på arbeidsmarkedet. Og vi har hele tiden ment at det viktigste bidraget for å hindre økt arbeidsledighet, er rentenivået – å drive en finanspolitikk hvor renten går nedover. Det ser ut til å gå i riktig retning.

Tallene for ledighet og permitteringer har til nå ikke økt, men faktisk holdt seg ganske stabile. Vi har hatt møter med den delen av industrien som har signalisert størst tall for permitteringer og eventuelt oppsigelser, olje- og verkstedindustrien, og de har sagt at hvis det ikke endres på rammebetingelser, kan det komme til å skje noe i tredje kvartal i år. Det betyr at vi til revidert nasjonalbudsjett faktisk har mulighet til å gjøre det vi har sagt vi skal gjøre: følge nøye med og eventuelt komme tilbake med tiltaksnivå i revidert budsjett. Da er det spesielt med tanke på å bruke tiltakene i de lokalmiljøene der disse skadene eventuelt skjer.