Se også behandlingen av sak nr. 2 på formiddagsmøtet.

Trond Helleland (H): Årsmeldingen om kringkasting og dagspresse for 1997 følger opp de intensjonene komiteen la i fjorårets debatt. Det naturlige vil være å behandle mediepolitiske saker som egne saker, samtidig som vi gjennom årsmeldingen gir generelle kommentarer knyttet til allmennkringkasternes virksomhet. Når det gjelder dagspressen, er den summarisk behandlet gjennom et kort avsnitt i årsmeldingen, med henvisning til årsmeldingen fra Statens medieforvaltning. Jeg vil derfor ikke gå nærmere inn på dette.

Derimot vil jeg fokusere på forholdet mellom departementet, Allmennkringkastingsrådet og de reklamefinansierte allmennkringkasterne P4 og TV2. Jeg vil understreke at Høyre har vært skeptisk til oppretting av Allmennkringkastingsrådet. Hva skulle de gjøre? Hvordan skulle de gjøre det? Allmennkringkastingsrådet har etablert seg som et råd med sterke meninger om hva som er allmennkringkasting, og ut fra disse meningene tildeler de kanalene karakterer. Men Allmennkringkastingsrådet er – og det er grunn til å understreke dette – et råd som skal gi råd til departementet. Allmennkringkastingsrådet må ikke oppfattes som en domsinstans, det må aldri skapes tvil om at kanalenes redaksjonelle frihet ligger fast. Vi velger derfor å se på Allmennkringkastingsrådets uttalelser som anbefalinger til Kulturdepartementet, ikke som pålegg. Det er på denne bakgrunn Høyre uttaler at vi tar departementets vurdering av Allmennkringkastingsrådets anbefalinger til orientering – en litt tungvint formulering, men det er fordi komiteen ellers sier at de tar departementets vurdering av Allmennkringkastingsrådet til orientering, og på en måte godkjenner Allmennkringkastingsrådets kritikk av TV2 og P4. Vi vil ikke forholde oss til Allmennkringkastingsrådet, men til departementet, og regner med at departementet på selvstendig grunnlag vurderer sitt forhold til NRK, TV2 og P4. Når så mye av kritikken mot TV2 og P4 baserer seg på disses konsesjonssøknader og ikke de faktiske konsesjonene kanalene har fått, finner Høyre grunn til å si stopp. Etter vår mening er man på tynn juridisk is når man legger konsesjonssøknadene til grunn ved vurdering av om konsesjonsforpliktelsene er overholdt.

Når så Allmennkringkastingsrådet i sin rapport hevder at «konkurranse og kommersielle hensyn fører til mindre plass til sammenhengsskapende og fordypende elementer», er det grunn til å sperre øynene opp. Etter vår mening er det ingenting som skaper bredere tilfang av informasjon enn konkurranse. Hvis man trekker en parallell til avissektoren, ser man nettopp at det mangfoldet vi har av aviser, skaper tilgang på informasjon og ikke ensretting. Hvis man trekker parallellen til mediesektoren generelt og snakker om fjernsyn og radio, er det åpenbart at flere kanaler gir større tilfang av informasjon og ikke skaper en informasjonskløft, slik flertallet i komiteen nå legger opp til i sine merknader. Mener Allmennkringkastingsrådet at det beste hadde vært et tilbaketog til det gamle NRK-monopolet? Det går jeg ut fra at de ikke mener. Det må være bedre med konkurrerende norske kanaler enn å overlate eteren til utenlandske kanaler. Allmennkringkastingsrådet etterlater dessverre det inntrykket at det ideelle kringkastingsbildet er kanaler uten seer- og lytterappell, misjonerende og folkeopplysende. Etter min mening er den tidsepoken for lengst avsluttet, og jeg mener at den miksen vi har i dag mellom underholdning og opplysning, er en god miks, noe som også vises ved at både NRK, TV2 og P4 har god oppslutning og lager gode program som har tilbud til alle.

En annen sak som har stått i fokus den siste tiden, er lokalradioenes mulighet til fortsatt å bruke bingo som en del av sitt inntektsgrunnlag. Flertallet støtter ikke den innstramningen som er gjort i praksis når det gjelder mulighet for å drive bingo. Lotteriloven må praktiseres slik at lokalradioer som har et ideelt og samfunnsnyttig formål, og som ikke betaler utbytte til eierne, får adgang til å drive bingo som inntektskilde inntil ny lotterilov er trådt i kraft. Jeg registrerer at Justisdepartementet nå vil gi dispensasjon fram til nyttår, slik at radioene får den nødvendige tid til omstilling. Det er tvil om noen ganske få av radioene er lotteriverdige. Høyre vil vurdere vilkårene for lotteriverdighet i forbindelse med den kommende behandling av lotteriloven. Inntil den er behandlet, regner vi med at lokalradioene fortsatt kan drive radiobingo uten å bli stoppet av lokale politimyndigheter.

Per Ove Width hadde her overtatt presidentplassen.

Unn Aarrestad (Sp): Det er fint å få diskutert den årlege meldinga om kringkasting og dagspresse. Likevel ser eg fram til utgreiinga som kulturministeren skal koma med seinare i Stortinget om aktuelle mediepolitiske spørsmål. Eg er òg klar over at departementet kjem attende til Stortinget med fleire problemstillingar i eigne saker. Ein del av desse sakene er viktige prinsipielt, som endringar i regelverket om sponsing av kringkastingsprogram og spørsmål om forbod mot reklame for politiske parti. Dessutan kjem digitalt fjernsyn opp i si fulle breidd.

Det er elles verdt å merka seg eit par av utsegnene i meldinga frå Allmennkringkastingsrådet, om dei er aldri så mykje rådgivande. Dei peikar m.a. på at talet på nynorske radiosendingar er for lågt, noko departementet òg er samd i. Dette gjeld for begge fjernsynskanalane til NRK. Når NRK 2 berre har ein nynorskprosent på 11,1 – som er langt under grensa – er det grunn til å undrast, noko òg Allmennkringkastingsrådet klart har peika på. NRK, allmennkringkastingskanalen betalt med lisenspengar, burde gå i bresjen her. Det verkar som den største rivalen, TV2, er flinkare her, òg når det gjeld dialektbruk. Eg er klar over at departementet har teke dette opp med NRK, men dette må ikkje få kvila.

Når det gjeld TV2, er det verdt å merka seg at svært mykje av sendingane består av drama, og at det aller meste av dette er innanfor det lette slaget. Dette samsvarar heller ikkje med løfta som vart gitt frå TV2 om å

«legge vekt på å markere at vi er noe annet og mer enn en satellitt- og kabelkanal for utenlandsk masseprodusert underholdning».

TV2 dreiv heller ikkje i 1997 med teksting for høyrselshemma. Det ser òg ut til at det heller ikkje har vore teksting i 1998, etter opplysningar komiteen har fått frå Hørselshemmedes Landsforbund, HLF. TV2 og NRK har kvar for seg ei plikt til å forvalta tilbodet sitt, slik at dei gir ei breidd og eit mangfald i tilbodet som forsvarar dei særfordelane dei har fått som allmennkringkastarar.

Etter tal frå Folkehelsa har 14,5 pst. av folket store høyrselsproblem, men det har vore vanskeleg å få gjennomslag for dette med omsyn til teksting for høyrselshemma. Her kan det verka som TV2 vel å tenkja inntening framfor å fylla kravet som allmennkringkastar. Dessutan seier demokratiomsyn at alle skal ha rett til informasjon og mest mogleg lik tilgang på dette. Eg vonar at me slepp å lovfesta dette før TV2 ser at dei bør gjennomføra teksting.

Deltaking i samfunnsdebatten er eit viktig element i demokratiet. Med den raske utviklinga me har i dag, er det viktig å vera med frå første stund. Nå slit 600 000 nordmenn etter opplysningar frå HLF med eit slitsamt handikap. Det burde me prøva å avhjelpa gjennom teksting på fjernsynet.

Eg er klar over at gjennom ein handlingsplan for funksjonshemma har Regjeringa stilt midlar til rådvelde for NRK og SINTEF. Desse midlane skal sikra utviklinga av teknologi som gjer det mogleg å teksta fjernsynsprogram direkte ved hjelp av taleregistrator. Det finst òg andre teknikkar ein kan bruka her. Me veit at både i Sverige, England og USA vert direktesende TV-program teksta.

Me får vona at det vert fortgang i dette arbeidet. Det er oss ikkje verdig ikkje å meistra eller vilja dette for alle dei dette verkeleg gjeld.

Heilt til slutt vil eg berre nemna at ein i seinare år har følgt lite opp dei tidlegare årsmeldingane som har peika på behovet for å styrkja det etiske arbeidet i pressa – ikkje minst når det gjeld stadig å trekkja grensene lenger for enkelte media, er det viktig å følgja opp. Det reknar eg nå med at departementet tek initiativ til å gjera.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Gunnar Breimo (A): Jeg vil benytte anledningen til å bringe videre den frustrasjon som har bredt seg i Nordland etter at NRK har besluttet ikke å bygge ut distriktsfjernsyn i fylket i tråd med tidligere løfter. Etableringen av distriktsfjernsyn i Nordland og Østfold var et meget tungt argument fra NRKs side før Stortinget gikk med på denne siste lisensøkningen. Befolkningen i de to fylkene føler i dag med rette at NRK har holdt dem for narr.

NRKs beslutning er også et uttrykk for en uakseptabel holdning overfor Stortinget fra institusjonens side. Det går ikke an å argumentere for lisensøkning og i neste omgang løpe fra de samme argumentene og begrunnelsene når lisensøkningen er vedtatt. At styreleder Kåre Willoch i et intervju med VG peker på at endrede forhold for NRK gjør det nødvendig med en omprioritering, gjør ikke saken noe bedre. Willoch burde bedre enn de fleste vite at styret ikke kan sjonglere med forutsetningene for et stortingsvedtak på en slik måte. At det ikke framgår klart og entydig av selve stortingsvedtaket at lisensøkningen er øremerket tiltakene, gir ikke styret rett til å se bort fra premissene, som er helt entydige. Dersom noe skulle tilsi en annen prioritering fra NRKs side, har de etter mitt syn bare én ting å gjøre, nemlig å komme tilbake til Stortinget med saken.

Når det gjelder Nordland, har NRK faktisk ikke bare gitt uttrykk for at de ønsker å utsette tiltaket, men ønsker å skrinlegge hele prosjektet.

Det er verdt å merke seg at lederen for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, Jørgen Kosmo, har gitt uttrykk for at NRK bryter forutsetningene for lisensøkningen. Jeg deler også hans oppfatning om at det i framtida kan bli vanskeligere å få gehør for at lisensen må økes, når Stortinget ikke kan føle seg trygg på at premissene blir fulgt opp av NRK.

Jeg gir min fulle tilslutning til distriktsprogramrådet for Nordland når de viser til at NRKs avgjørelse er et klart løftebrudd overfor befolkningen, og til kravet om at distriktssendingene må komme i gang som planlagt i løpet av året.

Jeg vil også vise til at det ble lagt klare føringer for lokale nyhetssendinger da det nye NRK-bygget i Bodø ble vedtatt bygd. I dag står nye bygg med nytt utstyr klare både i Fredrikstad og Bodø. La meg også vise til det meningsløse i at befolkningen i et fylke som er like stort i utstrekning som avstanden fra Moss til Steinkjer, ikke skal få sitt eget distriktsfjernsyn når andre har det. Nordland har dessuten en større befolkning enn Finnmark og Troms til sammen.

Jeg er glad for at kontroll- og konstitusjonskomiteen har engasjert seg i saken ved brev til kulturministeren, hvor det bl.a. blir bedt om en redegjørelse i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Jeg har merket meg at statsråden har bekreftet at en slik redegjørelse vil bli gitt, og jeg forventer en positiv utgang på saken. Om nødvendig må statsråden benytte sin rett som generalforsamling til å gi det nødvendige pålegg. Også nordlendingene har krav på å få det tilbudet de i lengre tid har betalt ekstra for å få.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eit fleirtal i komiteen har på alle punkt slutta seg til departementets forslag i stortingsmeldinga om kringkasting og dagspresse for 1997. Det er eg svært nøgd med.

Det er gledeleg at komiteen går inn for ei prøveordning der den årlege meldinga blir avløyst av ei munnleg mediepolitisk utgreiing. Dette vil gjera det mogleg å gi Stortinget ei langt meir oppdatert utgreiing for mediepolitikken enn ei melding tillèt. Dette er av stor verdi på mediefeltet der utviklinga går så fort, og der det stadig kan melda seg nye og uventa problemstillingar. Kulturministeren tar sikte på å halda ei mediepolitisk utgreiing seinare i inneverande sesjon.

Større og viktige prinsippsaker vil som før bli lagde fram for Stortinget i eigne meldingar eller proposisjonar. I løpet av denne sesjonen vil fylgjande saker bli lagde fram for Stortinget:

• spørsmålet om forbod mot reklame for politiske parti og livssyn

• endringar i kringkastingslova på grunn av endringar i EØS-avtalas fjernsynsdirektiv

• endringar i regelverket om sponsing av kringkastingsprogram

• spørsmålet om kva ramme som skal gjelda for Norsk rikskringkastings kommersielle verksemd

• digitalt fjernsyn

Det er avklarande og nyttig at komiteen i innstillinga strekar under allmennkringkastingas rolle i forhold til NRK, P4 og TV2. Departementet vil halda fram med dialogen med NRK, TV2 og P4 når det gjeld allmennkringkastingspliktene.

Etter planen vil NRK innan år 2000 ha på plass eit nytt tekstsystem for hørselshemma basert på direkteteksting via taleregistrator. Selskap med allmennkringkastingsplikter har eit særskilt ansvar for å tilby teksting av program for hørselshemma. Departementet vil derfor fylgja opp dette i forhold til TV2 og NRK. Dersom dette ikkje fører fram, vil det vera naturleg å vurdera om det vil vera på sin plass med lovgiving på dette feltet, slik komiteen peikar på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.