Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Rune E. Kristiansen til kirke-, utdannings- og
forskningsministeren, vil bli besvart av arbeids- og administrasjonsministeren
som rette vedkommende.
Rune E. Kristiansen (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:
«Venstre, som en del av Regjeringen,
går i forkant av lønnsoppgjør inn for å gi
mest lønn til de dyktigste lærerne, at kriterier
for individuell lønnsfastsettelse må bli tema
i lønnsforhandlingene, samt at det må være
større rom for lokale forskjeller.
Er dette Regjeringens politikk?»
Statsråd Laila Dåvøy: I forbindelse med tariffoppgjørene
er det bl.a. Regjeringens ansvar å legge grunnlaget for
en forsvarlig inntektspolitikk. Regjeringen er innstilt på å videreføre
det inntektspolitiske samarbeidet mellom staten og partene i arbeidslivet,
slik det fremgår av Arntsen-utvalgets innstilling.
Det nåværende lønns-
og forhandlingssystemet i staten bygger på Statens lønnskomite
av 1988, slik det fremkommer i NOU 1990:32. Intensjonene bak det
nåværende lønns- og forhandlingssystemet
er bl.a. å gjøre lønnssystemet mer fleksibelt
med hensyn til lokale tilpasninger og bedre muligheten for å rekruttere
og beholde kvalifisert arbeidskraft. Systemet er i seg selv fleksibelt.
Men det er ofte prioriteringene fra partene som er avgjørende
for hvordan systemet blir brukt.
Siden vi nå står like foran
lønnsoppgjøret, vil Regjeringen på forhånd
ikke gå ut med hvilke fullmakter, innretning og profil
man vil legge til grunn ved årets oppgjør. Det
er de sentrale avtaleparter ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet
og hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag som har
ansvaret for å komme fram til helhetlige og balanserte
løsninger ved tariffoppgjørene.
For øvrig kan jeg opplyse at kirke,-
utdannings- og forskningsdepartementet nå arbeider med
en stortingsmelding om rekruttering av lærere, herunder
om arbeidsvilkår.
Kenneth Svendsen hadde
her overtatt presidentplassen.
Rune E. Kristiansen (A): Jeg takker for svaret.
Jeg hadde i grunnen ventet et svar som i realiteten ikke
ville gi svar på det jeg tok opp i mitt spørsmål,
ikke minst fordi det er rett foran og i pågående
lønnsforhandlinger. Men det var Venstre som parti som
reiste spørsmålet og problemstillingene i forkant
av lønnsoppgjøret. Men jeg oppfatter det slik
at statsråden svarer at det sentrale oppgjøret
må holdes innenfor de rammene som vil bli lagt, og det
har jeg forståelse for. Det jeg derimot synes det er nødvendig å få et
svar på, er om Regjeringen står fast på modellen
som er trukket opp i tidligere avtaler. Dette er jo et mellomoppgjør,
så det kan neppe være aktuelt for Regjeringen å gå inn
med vesentlige, prinsipielle endringer i lønnssystemet
for lærere i dette oppgjøret i 1999.
Statsråd Laila Dåvøy: Det er vanskelig å svare på spørsmål
som gjelder hvor langt man skal gå også i dette mellomoppgjøret.
Jeg kan dessverre ikke gi noe annet svar enn det jeg gav innledningsvis.
Jeg vil peke på at det systemet vi har, er fleksibelt.
Måten det brukes på, er avgjørende for
hvordan resultatet blir. Det finnes muligheter i dag.
Det er lønnsoppgjøret som
vil vise hvor langt man vil komme til å gå – jeg
kan ikke gi annet svar på representantens spørsmål
pr. i dag. Og nettopp fordi vi står foran inngangen til
lønnsoppgjøret, håper jeg det er forståelse for
at jeg ikke kan gå inn på noen deler av det som
vil komme til å bli berørt der.
Presidenten: Vi går da til spørsmål
36.