Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Einar Olav Skogholt til sosialministeren,
blir besvart av helseministeren som rette vedkommende.
Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål
til helseministeren:
«Når vil funksjonshemmede
som ikke benytter seg av hjemmesykepleie, men blir stelt av nær
familie, få gratis tannpleie?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Fylkeskommunene har ansvaret for å gi
et gratis og oppsøkende tilbud til grupper av eldre, langtidssyke
og uføre etter lov om tannhelsetjenesten av 3. juni
1983 nr. 54 § 1-3 punkt c. Etter dagens ordning
har funksjonshemmede som får regelmessig sykepleie hjemme,
dvs. minimum en gang pr. uke, rett til et gratis og oppsøkende
tannhelsetilbud. Den nærmere avgrensningen av denne ordningen
følger av forskrift om vederlag for tannhelsetjenester
i den offentlige tannhelsetjenesten av 24. mai 1984 nr.
1268.
Etter at loven og forskriften trådte
i kraft i 1984, har utviklingen innen pleie- og omsorgssektoren
gått i retning av et mer desentralisert tilbud. De hjemmebaserte tjenestene
har fått en mer fremtredende plass enn tidligere. Regelverket
for fylkeskommunalt finansiert tannbehandling har imidlertid ikke
vært endret etter 1984. Dette har i noen tilfeller ført
til at avgrensningen av de grupper som har rett til gratis tannhelsebehandling
etter loven, ikke fremstår som hensiktsmessig. På den
annen side er loven bygd opp på en måte som gjør
den relativt fleksibel. Fylkeskommunene kan etter § 1-3
punkt e selv vedta at andre grupper i befolkningen enn de som er
prioritert direkte i loven, skal motta et gratis tilbud. Pr. i dag
er det imidlertid ingen fylkeskommuner som har fattet vedtak om
at funksjonshemmede som blir stelt av nær familie, skal
ha rett til et gratis tilbud.
Under en interpellasjonsdebatt her i salen
den 7. mai 1998 ble tannhelsetilbudet til grupper av eldre,
langtidssyke og uføre diskutert. I mitt innlegg redegjorde
jeg for mine planer om en revisjon av tannhelsetjenesteloven og forskriftsverket.
Jeg har gitt Statens helsetilsyn i oppdrag å gjennomgå forskriften
i forhold til den fylkeskommunalt finansierte ordningen. Utredningen
skal være ferdig i løpet av april i år.
Utredningen forventes å drøfte både grensen
mellom hjemmesykepleie og hjemmebaserte tjenester for øvrig,
og grensen mellom klienter som mottar et kommunalt tilbud, og pleietrengende
som blir ivaretatt på annen måte. På bakgrunn
av Helsetilsynets utredning vil jeg vurdere behovet for eventuelle
endringer av regelverket, herunder den fremtidige avgrensningen
av det fylkeskommunale tannhelsetilbudet.
Ved siden av tilbudet etter lov om tannhelsetjenester dekker
det offentlige i flere tilfeller utgifter til tannbehandling for
den voksne delen av befolkningen gjennom folketrygdens ytelser.
Folketrygdens ytelser til dekning av utgifter til tannbehandling
er nylig blitt styrket for enkelte pasienter med funksjonshemming.
Fra 1. oktober 1998 ble refusjonsordningen etter folketrygdloven § 5-6 utvidet
til også å gjelde pasienter som lider av sjeldne medisinske
tilstander og som har et særlig behov for tannlegehjelp.
Pasienter som faller inn under ordningen, får sine utgifter
dekket fullt ut. Rikstrygdeverket har utarbeidet nærmere
retningslinjer for ordningen.
Aktuelle forslag til endringer både
i lov om tannhelsetjenesten og i trygdereglene vil bli sendt på høring
inneværende år. Jeg vil komme tilbake til eventuelle
forslag til endringer av det offentlig finansierte tannhelsetilbudet i
forbindelse med de årlige budsjetter.
Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil få takke statsråden for
svaret.
Jeg velger å tolke statsrådens
svar positivt. Og jeg synes jo det er bra at vi har et bredt spekter
i pleie- og omsorgssektoren, så ikke alle som har behov
for hjelp, må bli innlagt på institusjon. Slik
sett har vi hatt en revolusjonerende utvikling i pleie- og omsorgstjenesten
i de 20-30 siste årene. Og jeg må berømme
alle dem som tar hånd om og steller syke, funksjonshemmede
osv. i heimen – ofte uten å få noen godtgjøring
i det hele tatt, omsorgslønn e.l. Slik sett synes jeg også det
er urimelig at denne gruppen heller ikke skal kunne få gratis
tannbehandling, slik man får om man har hjemmesykepleie.
Kan statsråden bekrefte at han synes
denne ordningen fungerer urimelig, og kan han bekrefte at han vil
stille seg positiv til en slik endring av loven når den
kommer til behandling?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Skogholt gjorde vel i å tolke
meg positivt, for det var slik det var ment.
Det er nettopp dette som er bakgrunnen for
at jeg har iverksatt en omfattende gjennomgang av forskriftsverket og
lovverket på dette punktet. Virkeligheten har forandret
seg, lovverket har i stor grad forblitt det samme. Her er det behov
for tilpasninger. Samtidig ber jeg om respekt for at prosessen må få gå sin
gang før jeg kan annonsere hvilke konkrete endringer det
vil være aktuelt å foreta. Men jeg regner med
at det blir denne statsråden som legger fram forslaget,
og jeg kan i så måte garantere representanten
Skogholt at statsråden vil stille seg bak de forslag som
blir fremmet!