Stortinget - Møte onsdag den 24. mars 1999 kl. 10

Dato: 24.03.1999

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 36

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Einar Olav Skogholt til sosialministeren, blir besvart av helseministeren som rette vedkommende.

Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Når vil funksjonshemmede som ikke benytter seg av hjemmesykepleie, men blir stelt av nær familie, få gratis tannpleie?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Fylkeskommunene har ansvaret for å gi et gratis og oppsøkende tilbud til grupper av eldre, langtidssyke og uføre etter lov om tannhelsetjenesten av 3. juni 1983 nr. 54 § 1-3 punkt c. Etter dagens ordning har funksjonshemmede som får regelmessig sykepleie hjemme, dvs. minimum en gang pr. uke, rett til et gratis og oppsøkende tannhelsetilbud. Den nærmere avgrensningen av denne ordningen følger av forskrift om vederlag for tannhelsetjenester i den offentlige tannhelsetjenesten av 24. mai 1984 nr. 1268.

Etter at loven og forskriften trådte i kraft i 1984, har utviklingen innen pleie- og omsorgssektoren gått i retning av et mer desentralisert tilbud. De hjemmebaserte tjenestene har fått en mer fremtredende plass enn tidligere. Regelverket for fylkeskommunalt finansiert tannbehandling har imidlertid ikke vært endret etter 1984. Dette har i noen tilfeller ført til at avgrensningen av de grupper som har rett til gratis tannhelsebehandling etter loven, ikke fremstår som hensiktsmessig. På den annen side er loven bygd opp på en måte som gjør den relativt fleksibel. Fylkeskommunene kan etter § 1-3 punkt e selv vedta at andre grupper i befolkningen enn de som er prioritert direkte i loven, skal motta et gratis tilbud. Pr. i dag er det imidlertid ingen fylkeskommuner som har fattet vedtak om at funksjonshemmede som blir stelt av nær familie, skal ha rett til et gratis tilbud.

Under en interpellasjonsdebatt her i salen den 7. mai 1998 ble tannhelsetilbudet til grupper av eldre, langtidssyke og uføre diskutert. I mitt innlegg redegjorde jeg for mine planer om en revisjon av tannhelsetjenesteloven og forskriftsverket. Jeg har gitt Statens helsetilsyn i oppdrag å gjennomgå forskriften i forhold til den fylkeskommunalt finansierte ordningen. Utredningen skal være ferdig i løpet av april i år. Utredningen forventes å drøfte både grensen mellom hjemmesykepleie og hjemmebaserte tjenester for øvrig, og grensen mellom klienter som mottar et kommunalt tilbud, og pleietrengende som blir ivaretatt på annen måte. På bakgrunn av Helsetilsynets utredning vil jeg vurdere behovet for eventuelle endringer av regelverket, herunder den fremtidige avgrensningen av det fylkeskommunale tannhelsetilbudet.

Ved siden av tilbudet etter lov om tannhelsetjenester dekker det offentlige i flere tilfeller utgifter til tannbehandling for den voksne delen av befolkningen gjennom folketrygdens ytelser. Folketrygdens ytelser til dekning av utgifter til tannbehandling er nylig blitt styrket for enkelte pasienter med funksjonshemming. Fra 1. oktober 1998 ble refusjonsordningen etter folketrygdloven § 5-6 utvidet til også å gjelde pasienter som lider av sjeldne medisinske tilstander og som har et særlig behov for tannlegehjelp. Pasienter som faller inn under ordningen, får sine utgifter dekket fullt ut. Rikstrygdeverket har utarbeidet nærmere retningslinjer for ordningen.

Aktuelle forslag til endringer både i lov om tannhelsetjenesten og i trygdereglene vil bli sendt på høring inneværende år. Jeg vil komme tilbake til eventuelle forslag til endringer av det offentlig finansierte tannhelsetilbudet i forbindelse med de årlige budsjetter.

Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil få takke statsråden for svaret.

Jeg velger å tolke statsrådens svar positivt. Og jeg synes jo det er bra at vi har et bredt spekter i pleie- og omsorgssektoren, så ikke alle som har behov for hjelp, må bli innlagt på institusjon. Slik sett har vi hatt en revolusjonerende utvikling i pleie- og omsorgstjenesten i de 20-30 siste årene. Og jeg må berømme alle dem som tar hånd om og steller syke, funksjonshemmede osv. i heimen – ofte uten å få noen godtgjøring i det hele tatt, omsorgslønn e.l. Slik sett synes jeg også det er urimelig at denne gruppen heller ikke skal kunne få gratis tannbehandling, slik man får om man har hjemmesykepleie.

Kan statsråden bekrefte at han synes denne ordningen fungerer urimelig, og kan han bekrefte at han vil stille seg positiv til en slik endring av loven når den kommer til behandling?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Skogholt gjorde vel i å tolke meg positivt, for det var slik det var ment.

Det er nettopp dette som er bakgrunnen for at jeg har iverksatt en omfattende gjennomgang av forskriftsverket og lovverket på dette punktet. Virkeligheten har forandret seg, lovverket har i stor grad forblitt det samme. Her er det behov for tilpasninger. Samtidig ber jeg om respekt for at prosessen må få gå sin gang før jeg kan annonsere hvilke konkrete endringer det vil være aktuelt å foreta. Men jeg regner med at det blir denne statsråden som legger fram forslaget, og jeg kan i så måte garantere representanten Skogholt at statsråden vil stille seg bak de forslag som blir fremmet!