Steinar Bastesen (TF): Først må jeg si at jeg beklager
at jeg glemte å ta på meg jakke da jeg gikk på talerstolen.
Jeg får håpe at man bærer over med meg.
Det er jo regel at man skal bruke jakke på talerstolen.
Jeg glemte det i farten.
Jeg har følgende spørsmål
til samferdselsministeren:
«Hurtigruta har siden etableringen
blitt betraktet som Rv 1 og det viktigste transportmiddel på kysten
for folk og gods. Hurtigruteselskapene har mottatt store statlige overføringer
for at denne kommunikasjonen skal være åpen. Transport
av fisk har vært et av hovedelementene, men de nye hurtigrutene
er innrettet slik at de ikke tar fersk fisk på nordtur.
Dette skaper store problemer for enkelte fiskeprodusenter.
Hva kan statsråden gjøre
for å bedre dette forholdet?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Hurtigruteselskapene opplyser at godskapasiteten
på hurtigruten i dag er leid ut til Nor-Cargo AS, som også er
ansvarlig for markedsføring og salg. Gods som transporteres
med hurtigruteskipene, er meget assortert, og kan til tider være
vanskelig å kombinere på grunn av ulike krav til
fremføringstemperatur for matvareprodukter. Det har derfor oppstått
problemer med å kombinere isete fiskeprodukter i åpne
kasser med ulike matvareprodukter. Dette er spesielt aktuelt på nordgående
seilinger, ettersom godskapasiteten der i stor grad er benyttet
til matvareprodukter til grossister og butikkjeder.
For å ivareta transportbehovet for
de relativt små mengder ferske isete fiskeprodukter som
sendes på nordgående seilinger med hurtigruteskipene,
vil selskapene anbefale at transportørene endrer emballasjen
tilsvarende den som benyttes ved flysendinger av ferske isete produkter,
og i tillegg at pallene overtrekkes med plasthette. Hurtigruteselskapene
opplyser at med en slik lukking av emballasjen unngår man
avrenning, og luktplagen minimaliseres. Dersom disse kravene til
emballering blir oppfylt, bør problemene med fremføring
av ferske fiskeprodukter på nordgående seilinger
være løst. Hurtigruteselskapene opplyser at de
gjennom Nor-Cargo AS vil sørge for at informasjon tilsvarende
den som er redegjort for ovenfor, kommer fram til agenter i de enkelte
havner og til brukerne.
Generelt vil jeg minne om at den innenlandske
godstransporten gjennom mange år har vært basert
på konkurranse mellom ulike aktører på land
og sjø. Dette gjelder også godstransport med hurtigruten.
Den inngåtte avtalen mellom staten
og hurtigruteselskapene med faste statlige overføringer
til og med 2001, har foruten å sikre daglige helårlige
seilinger Bergen-Kirkenes i avtaleperioden, først og fremst
hatt som mål at selskapene gjennom omstilling skal kunne
drive hurtigruten uten tilskudd etter 2001.
Omstillingen i seg selv er selskapenes eget
ansvar. Det er vanskelig å se at avtalen gir grunnlag for å gripe inn
overfor håndteringen av den aktuelle fisketransporten.
Jeg har likevel merket meg at selskapene mener problemet kan løses
ved bedre emballering, og at selskapene vil informere agenter i
de enkelte havner og brukere om akkurat dette.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret,
men jeg er ikke fornøyd med det.
Det er rart at en samferdselsminister ikke
kan gripe inn og pålegge selskapene å forandre
rutiner ved transport av disse varene – det er varer med
marginale fortjenestemuligheter. Det gjelder spesielt lever og rogn
som skal fraktes nordover for videre produksjon, men det kan også gjelde
fersk laks, laksefileter og andre fiskeprodukter.
Å gå over til flyemballasje på hurtigruta
vil for kystbefolkningen og fiskeprodusentene være en uvirkelig
situasjon. Det måtte gå an å henstille
til hurtigruteselskapene i det minste å sette inn en container
på dekket som de kan plassere disse ferskvarene i. Det
er et stort økonomisk problem for dem det gjelder.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg er helt enig med representanten Bastesen
i at dette er et problem for dem det gjelder, men det er også en
utfordring for hurtigruteselskapene. Utfordringen går akkurat
på dette med sambruk av kjølerom, av arealer der
lukt og avrenning i perioder har vært et problem, også fordi
man over tid ikke har hatt faste forsendinger som man kan ta forbehold
om og håndtere som fast gods.
Det med container, som er foreslått,
kan være noe av løsningen på dette problemet.
Jeg tror som samferdselsminister at løsningen ligger på emballasjesiden,
den ligger både på jamn transport fra hurtigruteselskapenes
side og på varsling om forsendelse fra godsekspeditørene.
Mulighetene til å pålegge
selskapene noe uten å betale for det, er begrensede. Det
er det jeg som minister har prøvd å understreke.