Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 50 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 5 minutter, Fremskrittspartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 10 minutter, Tverrpolitisk Folkevalgte 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) (sakens ordfører): Justiskomiteen vurderer årsmeldingen fra Datatilsynet som viktig informasjon. Den er en årlig oppdatering av hva som blir gjort for at personopplysninger ikke urettmessig blir gjort tilgjengelige for uvedkommende. For at Stortinget skal være à jour og eventuelt kunne gå inn i aktuelle problemstillinger, er det viktig at årsmeldingen forelegges komiteen så raskt som mulig. En gammel årsmelding har historisk interesse, men mister mye av sin aktualitet for Stortinget. Vi har understreket det tidligere og gjentar det på nytt: Departementet må beflitte seg på å komme med sine merknader så raskt at Stortinget kan behandle årsmeldingen det påfølgende året.

Datatilsynets årsmelding for 1998 er tilgjengelig, men uten de kommentarer som følger med når den fremmes som stortingsmelding. Av den grunn unnlater jeg å trekke inn i dagens behandling noe av det som vi forventer blir forelagt komiteen senere dette år, når 1998-årsmeldingen skal behandles.

Datatilsynets årsmelding for 1997 har ulike bidragsytere når den presenteres for Stortinget som St. meld. nr. 15 for 1998-1999. Hovedkorpus er kapittel 3, som beskriver aktuelle saker og problemstillinger i 1997, og kapittel 4, som beskriver administrasjon av virksomheten. Disse to kapitlene ville man vel vanligvis kalle faktadelen i årsmeldingen. Komiteen har i innstillingen knyttet merknader til disse kapitlene. Jeg skal komme tilbake til noen av disse.

Men forut for hoveddelen presenteres i kapittel 2 direktørens beskrivelse av 1997. Kapittel 1 er styrets kommentarer. Disse fire kapitlene er Vedlegg I i stortingsmeldingen. Departementet innleder med hva som var hovedtanken bak personregisterloven og Datatilsynets virksomhet fra 1. januar 1980. Videre omtales Skauge-utvalgets utredning, NOU 1997: 19, som foranledning til proposisjon om ny lov om personopplysninger. Dernest avslutter departementet med merknader til enkelte punkter i Datatilsynets årsmelding før nevnte Vedlegg I følger.

I sine merknader viser komiteen til at spørsmålet om kompetansefordelingen mellom styret og direktøren/administrasjonen ble kommentert av justiskomiteen i Innst. S. nr. 107 for 1997-98 i forbindelse med årsmeldingen for 1996. Det betyr at komiteen som komite lar problemstillingen ligge inntil den eventuelt fremmes som sak.

Jeg tillater meg på vegne av Kristelig Folkeparti likevel å kommentere noe av det direktør, styre og departement sier om saken i sine framstillinger. Vi anser direktørens beskrivelse som viktig, selv om den er såpass subjektiv at den egger til debatt. Styret bruker ca. halve framstillingen på innspill om status og struktur i forholdet mellom tilsynet og styret. Vi mener departementet gjorde rett når det

«henstilte det nye styret om å videreføre etablert praksis i forholdet mellom styre og direktør i påvente av at Stortinget i en bredere sammenheng snart vil behandle spørsmålet om organiseringen av Datatilsynet.»

Det er et sitat fra St. meld. nr. 15.

Kristelig Folkeparti mener dette er en ryddig framgangsmåte. Men vi deler ikke følgende konstatering fra direktøren: «Etter meldingsårets utløp har uenigheten funnet sin løsning.» Her kan det synes som Datatilsynets direktør forskutterer resultatet av Stortingets behandling av Datatilsynets organisering.

Kristelig Folkeparti noterer seg også med interesse de innspill både styret og direktøren kommer med til spørsmålet om hvordan Datatilsynet er å forstå, som et tilsyn eller et ombud. Vi tar dette med oss til bruk når Stortinget i en bredere sammenheng kommer tilbake til spørsmålet om organiseringen av Datatilsynet.

Komiteen har sett det nødvendig i sine merknader å understreke at det er Stortingets rett og plikt å vurdere behovet for et sterkt datatilsyn. Som en konsekvens av denne vurderingen foretar Stortinget sine bevilgninger til Datatilsynet. De vurderinger departementet foretar om samme sak, vil av Stortinget kun oppfattes som rådgivende.

Det høye tempoet i den teknologiske utviklingen og de endringene i samfunnet som ny teknologi fører med seg, synes å forsterke betydningen av Datatilsynet. Dette framgår også av de aktuelle saker og problemstillinger som årsmeldingen for 1997 beskriver. En enstemmig komite viser gjennom merknadene sin innstilling til enkeltsakene. Jeg anser det ikke nødvendig å repetere disse her, men tre forhold vil jeg framheve.

Det første gjelder bonuskort og elektroniske spor i varehandelen. Komiteen kan ikke se at det er et saklig behov å samle inn opplysninger via bonuskort i den hensikt å bruke opplysningene i markedsføring. I alle fall må kortinnehaveren ha samtykket til at kortet, i tillegg til å registrere bonuspoeng, også kan brukes av kortutsteder til å samle konsumentinformasjoner. Vi synes det er interessant når Datatilsynet reiser problemstillingen om man kan se personopplysninger som et slags betalingsmiddel. Kunden får bonuspoeng i bytte for opplysninger om seg selv. Men vi støtter fullt ut tilsynets synspunkt om at kunden bare kan foreta bevisste valg om hvordan bonuskortet skal brukes, når kunden er godt nok informert.

En annen sak som også må forutsette kundens tillatelse før opplysningene blir brukt i markedsføring mot kunden selv, er f.eks. bankenes bruk av transaksjonsdata. Ingen skal kunne forutsette at man fritt kan bruke informasjon fra en avtale i sin kundebehandling for derigjennom å danne seg et bilde av kunden, slik at banken eller bedriften i neste markedsføringsframstøt kan presentere sitt skreddersydde tilbud til kunden. Nei, det må foreligge samtykke til slik bruk.

Det siste forholdet jeg vil peke på, gjelder undersøkelsen om holdninger til personvern. Ikke overraskende oppleves det viktig for enkeltmennesket å ha regler til beskyttelse av privatlivet og retten til personvern. Men samtidig gir et solid flertall uttrykk for at økt kontroll og overvåking kan gjennomføres på bekostning av personvernet når det handler om bekjempelse av kriminalitet eller oppklaring av kriminelle handlinger.

For øvrig unnlater komiteen å gi merknader til Datatilsynets kritiske synspunkter til Metodeutvalgets delinnstilling II. Denne skal legges fram for Stortinget til behandling som egen sak, og vi vil på det tidspunktet kommentere de enkelte synspunkter og problemstillinger. Det samme gjelder forslag til ny lov om behandling av personopplysninger som er varslet oversendt Stortinget i juni.

Det foreligger en enstemmig innstilling fra justiskomiteen som anbefaler at St. meld. nr. 15 for 1998-99 – Årsmelding for Datatilsynet 1997 – vedlegges protokollen.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil kommentere noen punkter i årsmeldingen fra Datatilsynet for 1997. Det ene var saksordføreren inne på. Det er jo en årsmelding som er to år gammel. Forrige gang vil behandlet tilsynets årsmelding, var også den to år gammel før den kom til behandling. Det er ikke til å legge skjul på at initiativet avtar når gamle årsmeldinger skal behandles på denne måten. Det er et paradoks at årsmeldingen omhandler nåtidens teknologiske under – data. Da skulle man i det minste forvente å få nyere versjoner til behandling. Det ville også vært til stor fordel for Datatilsynet om så ble tilfelle.

En stadig mer utbredt bruk av edb, spesielt i arbeidslivet, har ført til behov for nye retningslinjer for informasjonssikkerhet. Datatilsynet vektlegger hvilken betydning retningslinjer og sikkerhetsforskrifter vil ha for behandling av personopplysninger. Man er bekymret for at norske bedrifter foretar ulovlig registrering av ansattes bruk av Internett, fordi ingen ennå har søkt om konsesjon for en slik registrering. Fremskrittspartiet kan i utgangspunktet være enig i behovet for enkeltmenneskets beskyttelse i forhold til bedriftenes behov for kontroll. Hensynet til enkeltmennesket vil veie tungt. Det må selvfølgelig være en balansegang hva bedriftene kan bruke av opplysninger om den enkeltes bruk av Internett. Argumentet om at arbeidstakerne bruker arbeidstiden til å surfe på nettet, er ikke alltid godt nok argument for registrering.

Bedriftene vil nok ha et behov for statistikker og oversikter over hvordan Internett brukes på arbeidsplassene. Slike oversikter vil nok enkelte bedrifter ha bruk for for å kunne utarbeide generelle instrukser for nettbruken. Når først sanksjoner skal settes inn mot medarbeidere som bruker arbeidstiden til å besøke nettsider, og som ikke kan relateres til arbeidsoppgavene, og som er av mer tvilsom karakter, er det konsesjonspliktig. Det er et regelverk som Datatilsynet jobber etter, og det vil sikkert fungere etter intensjonene. Dilemmaet må i så fall være at dette ikke kan sies å fungere tilfredsstillende, siden ingen har søkt om konsesjon for slik registrering. Hva som gjøres for å informere bedriftene og ansatte om personvernet i denne forbindelse, er høyst svevende og kommer ikke fram i meldingen.

Et annet tema er elektroniske spor i samferdselssektoren. De opptar spesielt en bilist som ferdes på veiene. Det blir mer og mer utbredt med overvåking av bilister, og en må sette spørsmålstegn ved hvilke personverntrusler slike registreringer og opplysninger kan representere. Sett i forhold til den virkelig harde, voldelige kriminaliteten som vokser i dette landet, vil det være riktig av Datatilsynet å belyse hvilke trusler elektroniske spor kan representere i samferdselssektoren og samtidig få en avklaring av hvilke tiltak som kan eller bør iverksettes for å kunne begrense bruken av denne utbredte registreringen.

Den videre overvåkingen av veinettet er kommentert i årsmeldingen – overvåking som gjelder bruk av fjernsynskameraer og sensorer som registrerer trafikkflyt, trafikktetthet for å ivareta trafikksikkerhetsmessige forhold, som det heter. I dag blir det mer og mer vanlig med fotobokser langs våre riksveier for å kunne bøtelegge bilister som kjører ti kilometer eller mer for fort på motorveiene. På dette området vil det være systematisk registrering av opplysninger som kan knyttes til identifiserbare gjenstander og også enkeltpersoner. På dette området må det vel sies at personvernet ikke er tilstrekkelig ivaretatt i forhold til annen registrering, som behørig er omtalt i meldingen. Dette er et punkt jeg savner fra Datatilsynet, og jeg håper at det vil bli belyst i neste årsmelding som vil ligge på bordet.

Kristin Krohn Devold (H): I et samfunn som forandrer seg raskere og raskere, og der ny teknologi stadig gjør det umulige mulig, er det større behov for Datatilsynet enn noen gang før. Teknologiske muligheter må ikke anvendes uten tanke for konsekvenser for de menneskene som berøres. Mange små inngrep i personvernet, som hver for seg kan forsvares, kan fort bli uakseptable som helhet. Det blir derfor en hovedutfordring å gjøre det viktigste først – å veie hvert eneste forslag nøye ut fra om det virkelig er nødvendig, eller om vi kan klare oss uten.

Det vil være nok av organisasjoner og forvaltningsorganer som argumenterer for å ta nye registreringsmuligheter i bruk. Da må vi ha en sterk motvekt, et aktivt og operativt datatilsyn. Dette har Stortinget lagt vekt på i sine årlige budsjettdrøftinger, og det forbeholder vi oss retten til å legge vekt på. Dette er et ansvar som tilligger Stortinget som landets øverste besluttende organ foran alle andre. Det har også komiteen gjort helt klart i sin innstilling.

I teknologiens tidsalder er det et stort paradoks at justiskomiteen behandler årsmeldinger for Datatilsynet for 1997 i 1999. Dette vitner verken om effektivitet eller særlig oppdatert innsikt. Derfor er det bra at komiteen nå ber departementet hente inn igjen et år, slik at vi neste vår kan behandle 1999-meldingen.

Det begynner også å haste med å få fremlagt lov om behandling av personopplysninger, og det er bra at denne saken nå ligger inne på listen over saker som statsråd Dørum har varslet fremmet i år. Meldingens hovedanliggende er en styrking av personvernet og en styrking av de registrertes rettigheter. Vi har behov for begge deler.

Høyre er enig med Datatilsynet i den begrensningen som er lagt på bompengeselskapenes adgang til å registrere folks tidspunkt og sted for passering, og at bilderegisteret skal brukes i forbindelse med innkreving av avgift, og bare det.

Høyre er også enig i at når det gjelder transaksjonsopplysninger vedrørende bankkonti som skal brukes i markedsføringssammenheng, må kundene sikres en mulighet til å reservere seg mot dette, slik Europarådsrekommandasjonen legger opp til.

Høyre støtter videre arbeidet med å sikre forhåndsvarsel til registrerte privatpersoner i forbindelse med en ny registrering av opplysninger med betydning for ens kredittvurdering. Det er viktig at den enkelte vet hva som er lagret av informasjon om vedkommende, ikke minst for å kunne rette opp uriktige opplysninger.

Jeg er glad for at Datatilsynet har et årvåkent øye på overvåking av e-post, telefonsamtaler o.l. Det er ikke akseptabelt at virksomheter sjekker de ansattes e-postmeldinger, for disse har ofte en uformell karakter, og i mange sammenhenger er de mer å betrakte som muntlige, uformelle samtaler enn som formelle brev.

Det er også bra at Datatilsynet krever at opptak av telefonsamtaler på lydbånd varsles på forhånd, og at det innhentes samtykke.

På ett punkt vil jeg likevel varsle vilje fra Høyres side til å akseptere nye metoder, selv om det har personvernmessige konsekvenser. Det gjelder i Metodeutvalget og bekjempelsen av alvorlig organisert og internasjonal kriminalitet. Jeg er meget glad for at statsråd Dørum så klart varslet behovet for dette i sin landsmøtetale, og jeg deler statsrådens syn.

Publikumsundersøkelsen til Datatilsynet i 1997 viser også at akkurat når det gjelder kriminalitetsbekjempelse, er folk villig til å sette dette hensynet foran andre. Dette synet får også sterk støtte i dagens leder i VG, som avslutter slik:

«Det er ikke slik at hensynet til rettssikkerheten har kommet i bakgrunnen. Det er slik at økende og farligere kriminalitet truer rettssikkerheten. Og da må politiets organisasjon og metoder være tilpasset de formene kriminaliteten har tatt.»

Høyre er enig. Men dette er unntakstilfeller, og det forplikter oss ekstra til å holde personvernhensynet høyt i andre sammenhenger, som de jeg her har nevnt, for å sikre at personvernet som helhet ikke kommer dårligere ut enn i dag, men at det tvert imot styrkes. Også på dette området er det mulig å holde to tanker i hodet på én gang.

Hans J. Røsjorde hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Harald Hove (V): I tiden forut for behandlingen av Datatilsynets årsmelding for ett år siden var det en betydelig uro omkring Datatilsynet. Det var strid mellom tilsynets direktør og tilsynets styre. På bakgrunn av det arbeidet som Regjeringen utførte i denne striden innad i Datatilsynet, og som Regjeringen fikk – jeg tillater meg å bruke formuleringen – Stortingets nølende støtte til, har vi fått en konstruktiv ro om Datatilsynet det siste året. Jeg tillater meg i den sammenheng å minne om at Venstre hadde et betydelig engasjement i denne prosessen, og vil på partiets vegne uttrykke glede over den situasjonen man har hatt i Datatilsynet det siste året, og som jeg tillater meg å oppfatte som et direkte resultat av Regjeringens innsats i forhold til Datatilsynet.

Den årsmeldingen fra Datatilsynet som vi i dag behandler, er en melding for 1997. Men selv om det hadde vært meldingen for 1998, ville det sannsynligvis ha vært en av de siste årsmeldinger fra Datatilsynet man behandlet i sin nåværende form og på sitt nåværende lovgrunnlag. Vi er i den situasjonen at det lovgrunnlaget som Datatilsynet fungerer på bakgrunn av, er gjenstand for revisjon, og at vi i løpet av forholdsvis kort tid vil få forslag til en ny lov til behandling i Stortinget. Det er da viktig at lovforslaget overlever Stortingets behandling på en slik måte at vi sikrer et enda mer uavhengig datatilsyn – eller hvilket navn man nå ville komme til å gi det organet som etableres i kraft av den nye loven.

Datatilsynet har vært og er ei viktig vaktbikkje for personvernet, og vi har ved en rekke anledninger sett klare eksempler på at det er viktig å ha ei sterk og uavhengig vaktbikkje på personvernets vegne. Det er av mange grunner et sterkt press på personvernet, noe som nettopp understreker den viktige rollen til Datatilsynet og den viktige betydningen av tilsynets virksomhet. Det vil ikke nødvendigvis være slik at selv et sterkt personvernorientert parti som Venstre, alltid vil være enig med Datatilsynet. Men det er viktig at de perspektiver og den innfallsvinkel som Datatilsynet har til oppgave å representere, blir viktige elementer i den offentlige debatten om de ulike spørsmålene.

Vi har i den sammenheng også et behov for en overordnet debatt om personvernet, en debatt hvor vi kanskje går litt grundigere inn på hvilke verdier personvernet virkelig representerer, og kanskje kommer litt dypere inn i hva det er vi oppfatter som viktig ved personvernet. Det blir ofte lett slik at det blir gode erklæringer om at personvern er viktig, så har man et mothensyn, og så sier man gjerne: Ja, personvern er viktig, men det må allikevel vike for akkurat dette hensynet. Det er litt viktig å få en grundig debatt om det nærmere innholdet her og hva personvernet virkelig skal ivareta.

Det er gjerne slik at årsmeldingsdebatten om Datatilsynet er personvernets høydepunkt i Stortinget. Det er da man understreker personvernets betydning og kommer med færre motforestillinger. Men det er det vi gjør imellom årsmeldingsdebattene, som virkelig vil være det avgjørende for personvernets stilling. Det er gjerne slik at i en del, ikke helt få, tilfeller er Venstre i den situasjonen at vi synes at andre partier har for lett for å gå inn på ordninger og tiltak som kommer i konflikt med personvernet, og at man altså i den konkrete sammenheng ikke gir personvernet den styrke som den etter vår oppfatning nettopp skal ha.

Jeg vil gjerne nevne i hvert fall tre ting som vi oppfatter som viktige. Det ene er spørsmålet om overvåking i det offentlige rom – videokamera på offentlige steder. Det andre er spørsmålet om elektroniske spor i ulike sammenhenger og kanskje særlig vil jeg framheve det tredje, at det er viktig også å være opptatt av personvern i forhold til større private organisasjoner og institusjoner.

Statsråd Odd Einar Dørum: Personvernet møter stadig nye utfordringer, ikke minst nå som den teknologiske og økonomiske utviklingen går stadig raskere. Datatilsynets årsmelding for 1997 gir oss et bilde av noen av de faremomentene utviklingen kan representere for den enkelte.

Jeg har merket meg at komiteen uttrykker tilfredshet i forhold til Datatilsynet i en rekke saker. Dette er en tilfredshet jeg deler. Som komiteen understreker, er det behov for et godt fungerende og operativt datatilsyn.

I meldingsperioden var det en konflikt mellom Datatilsynets styre og administrasjon. Konflikten har som kjent dreid seg om hvorvidt styret skal ha det totale ansvaret for virksomheten, og dermed også behandle administrative saker som budsjett, virksomhetsplan og regnskap. Konflikten endte som kjent med at styremedlemmene valgte å fratre sine verv. Departementet bad det nye styret om å videreføre etablert praksis i påvente av at Stortinget snart vil behandle spørsmålet om organiseringen av Datatilsynet i forbindelse med ny personopplysningslov. Jeg har fått tilbakemeldinger på at styre og administrasjon nå samarbeider bra.

Justisdepartementet er snart ferdig med forslag til ny lov om behandling av personopplysninger. Siktemålet er å fremme proposisjonen for Stortinget i juni.

Jeg har merket meg at komiteen anmoder Justisdepartementet om å være raskere med sine merknader til Datatilsynets årsmelding for 1998 og kommende år. Departementet sendte årsmeldingen ut på høring i begynnelsen av mars. Høringsfristen var 9. april. Nå avventer departementet de siste høringsuttalelsene. Det videre arbeidet med årsmeldingen vil bli prioritert og sannsynligvis framlagt medio juni.

Justisdepartementet har også ansvaret for forskrift om opprettelse av et sentralt reservasjonsregister. Registeret var planlagt igangsatt i 1999. Dette framgår av St.prp. nr. 1 for 1998-99, kap. 462 pkt. 5.5.

Brønnøysundregistrenes budsjett for 1999 ble av Stortinget kuttet med 6 mill. kr. Brønnøysundregistrene må innenfor de gitte budsjettrammer prioritere de oppgavene de allerede er pålagt. På bakgrunn av dette budsjettkuttet for 1999 kan det bli vanskelig å få igangsatt et sentralt reservasjonsregister i år.

I likhet med komiteen kommenterer jeg ikke Metodeutvalgets innstilling på det nåværende tidspunkt. Om kort tid vil proposisjonen som bygger på Metodeutvalgets innstilling bli fremmet for Stortinget. Jeg tar sikte på å fremme proposisjonen i mai.

La meg også si noe kort om komiteens merknader om rolleforståelse mellom storting og regjering. Det er selvsagt åpenbart hvordan det skal være. Regjeringen legger fram sitt syn, men det er Stortinget som fatter vedtak om hvordan rammene skal være. Det kan det ikke herske noen som helst tvil om. Hvordan den tvilen kan ha oppstått, skal jeg ikke undre meg over. Jeg vil bare konstatere at regelen må være slik som jeg nå gir uttrykk for. Jeg har derfor heller ikke noe problem med å skjønne hvorfor komiteen gir uttrykk for et slikt syn.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Morten Olsen (A): En av hovedtankene bak personregisterloven og Datatilsynets virksomhet er å ta vare på det personvern enhver har krav på, når personopplysninger om vedkommende blir registrert eller benyttet på annen måte.

Vi understreker at dette hensynet blir stadig viktigere og mer sentralt etter som den teknologiske utviklingen skyter fart. Vi gir også uttrykk for en viss utålmodighet i forbindelse med ny personregisterlovgivning, og registrerer at det fremdeles ikke foreligger noe utkast til en ny oppdatert lovgivning, men at denne er varslet fremmet i år.

Utålmodigheten gjør seg også gjeldene vedrørende merknadene til Datatilsynets årsmelding for foregående år. Slik det er i dag, mister årsmeldingen mye av sin aktualitet. Vi ber derfor Regjeringen om å fremme årsmeldingen for 1998 så raskt som mulig, slik at den kan behandles i inneværende år.

Når det gjelder konflikten mellom styret og administrasjonen i Datatilsynet og kompetansefordelingen i den forbindelse, viser justiskomiteen til sine merknader i forbindelse med årsmeldingen for 1996. Fra Arbeiderpartiets side er vi tilfreds med at departementet legger opp til å følge gjeldende lovgivning og etablert praksis fram til Stortinget har behandlet spørsmålet i forbindelse med ny lov.

Vi er tilfreds med at Datatilsynet har utarbeidet nye retningslinjer for informasjonssikkerhet, og hovedregelen der er at sensitive personopplysninger skal føres i et dedikert edb-system. Dette er viktig.

Når det gjelder elektronisk overvåking, har Datatilsynet som en viktig oppgave å gjøre kjent hvilket overvåkingspotensial som ligger i teknologien. Vi vil ikke at aktivitetsloggen i et edb-system skal brukes til å kontrollere brukerne eller ansatte. Vi understreker at arbeidsgiver ikke kan kontrollere de ansattes e-post, hvilke web-sider man har vært inne på e.l., at slik overvåking verken er lovlig eller akseptert i Norge.

Videre er det interessant å merke seg at kriminalitetsbekjempelse og oppklaring av kriminelle handlinger oppfattes som viktigere enn personvernet generelt sett, og at økt kontroll og overvåking kan gjennomføres på bekostning av andre verdier, som f.eks. personvernet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.