Presidenten: Presidenten er nettopp blitt informert om at det er statsråd Hilde Frafjord Johnson som skal besvare spørsmålet fra Dag Danielsen til utenriksministeren.

Dag Danielsen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til statsråd Frafjord Johnson:

«Ifølge norske hjelpeorganisasjoner vil flyktningsituasjonen i Kosovo bli langvarig. Dersom den norske hjelpen skal bevare folkelig oppslutning er det viktig at den er kostnadseffektiv og hjelper flest mulig på praktisk best mulig måte. Det er også av stor betydning at man fra Regjeringens side anslår de langsiktige kostnadene og den budsjettmessige inndekningen.

Hva er Regjeringens anslag vedrørende de økonomiske utgiftene og strategi vedrørende den praktiske gjennomføringen av hjelpen?»

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Konflikten i Kosovo er nå inne i sin tredje måned. Enkelte signaler de seneste dagene kan tyde på en viss bevegelse i Beograd, men det er uklart hvilke konkrete innrømmelser som Beograd er kommet med. Det er derfor av stor betydning at president Martti Ahtisaari og spesialutsending Viktor Tsjernomyrdin nå besøker Beograd.

Omfanget av flyktningkrisen ser bare ut til å vokse. Antallet Kosovo-flyktninger i nabolandene har nå nådd 800 000 og mer en 450 000 antas å være fordrevne internt i provinsen.

Norge har hittil bevilget 225 mill. kr til humanitære tiltak i regionen. I tillegg kommer som kjent 1,2 milliarder kr til mottak av 6 000 flyktninger i Norge, og 300 mill. kr til militære og humanitære tiltak i regi av Forsvaret. Den norske innsatsen står ikke noe tilbake for andre lands bidrag – tvert imot. Det er imidlertid nødvendig med ytterligere innsats, og Regjeringen vil, som Stortingets organer tidligere er informert om, komme tilbake til Stortinget om dette nå før sommeren.

Det er i dag umulig å ha noen klar oppfatning av de mer langsiktige behov for humanitær innsats og bistand til gjenoppbygging. Den uoversiktlige situasjonen i regionen og de store mulighetene for plutselige omveltninger, gjør en fornuftig planlegging og behovsvurdering svært vanskelig. Særlig er behovene inne i Kosovo uklare. Foreløpige rapporter tyder på at den humanitære situasjonen er akutt også der. Det er først når en løsning på konflikten er på plass, at vi kan få et klart bilde av de utfordringer og behov vi står overfor.

Et bilde av behovet for humanitær bistand for Balkan-regionen vil foreligge når FN i juli presenterer sin appell for annet halvår 1999. I disse dager sluttfører også FN en mer spesifikk appell knyttet til Kosovo-krisen direkte og de 1,25 millioner mennesker som er berørt av denne. I tillegg kommer gjenoppbyggingsbehovene i Kosovo som med sikkerhet vil være svært omfattende. Det er først når disse anslagene foreligger, at vi kan si noe mer konkret om de økonomiske utgiftene.

Det internasjonale samfunn er imidlertid i gang med å etablere et rammeverk for internasjonal koordinering også av de mer langsiktige tiltakene. Det er ingen tvil om at en slagkraftig internasjonal koordinering av både de humanitære operasjonene og gjenoppbyggingstiltakene vil være desidert mest kostnadseffektivt. Det gir også best resultater ute i felten. Derfor er støtte til den multilaterale innsatsen viktig. Dette har konsekvenser for Regjeringens prioriteringer.

Regjeringen legger i sin planlegging til grunn at innsatsen fortsatt må konsentreres om humanitær bistand og budsjettstøtte kanalisert gjennom FN-systemet og de norske frivillige organisasjonene. I tillegg til de tiltak Regjeringen vil legge frem for Stortinget før sommeren, vil den så snart Stortinget igjen er samlet til høsten, komme tilbake med en ny vurdering av situasjonen. Spørsmålet om budsjettmessig inndekning vil vi komme tilbake til i denne forbindelse.

Dag Danielsen (Frp): Jeg takker for svaret, som jeg dessverre synes var lite konkret.

De norske hjelpeorganisasjonene har sagt at det er helt åpenbart at denne situasjonen i hvert fall vil vare til langt over vinteren. Da er det foruroligende det vi kan lese i Aftenposten i dag, at FNs høykommisær for flyktninger sier at man bare har penger igjen til å hjelpe de ca. 800 000 flyktningene i Albania i tre uker framover. Enda mer alvorlig er det at den norske politikken så langt blir slaktet fordi den ikke legger vekt på nærområdene, men heller tar mange flyktninger hit. Det er jo slik at dersom denne hjelpen skal være effektiv og hjelpe flest mulig, og også ha oppslutning blant befolkningen i Norge, er det viktig at den blir gjort mest mulig kostnadseffektiv.

Jeg vil i tillegg spørre: Hva har man vurdert på den praktiske siden? Har man vurdert f.eks. tiltak som å bruke moduler, campingvogner eller lignende løsninger der nede?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Nå vet jeg ikke helt hvem representanten sikter til når han snakker om at den norske politikken «blir slaktet».

Så til dette med å hjelpe i nærområdene: Når man tar imot flyktninger til Norge, er det etter anmodning fra FNs høykommisær for flyktninger, UNHCR, og det er i tråd med det de aller fleste land nå gjør. Det er en rekke europeiske land som tar imot flyktninger, nettopp for å dempe presset i regionen. Så det må i tilfelle være Fremskrittspartiet som slakter dette, uten at vi nødvendigvis skal ta det altfor alvorlig. Vi stoler mer på UNHCRs vurderinger i den sammenheng.

Når det gjelder hjelpen, sier norske hjelpeorganisasjoner at behovet kan vare langt utover vinteren. Det er vi også forberedt på. Bakgrunnen for UNHCRs uttalelse er at den ene appellen gjelder frem til 1. juli. De arbeider nå med en ny, og da vil nye penger måtte komme inn fra de ulike landene. Det er dette vi fra norsk side ønsker å bidra til, og det er derfor det kommer en ny sak fra Regjeringens side til Stortinget om svært kort tid. Det er Stortingets organer allerede informert om. Da vil vi svare på den nye appellen. Det inkluderer også vinterforberedelser, som f.eks. anskaffelse av boenheter. Moduler kan være én mulighet, en annen mulighet kan være vintertelt.