Presidenten: Også dette spørsmålet
fra representanten Dag Danielsen til utenriksministeren vil bli
besvart av utviklings- og menneskerettighetsministeren.
Dag Danielsen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål:
«Ifølge Aftenposten led Norge
nederlag da Den internasjonale hvalfangstkommisjonen vedtok å forlenge
sitt mandat til å regulere og beskytte hvalbestanden.
Hva er Regjeringens vurdering av dette vedtaket,
og hvilke tiltak vurderes for å sikre muligheter til fremtidig norsk
hvalfangst?»
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Artikkelen i Aftenposten viser til
en resolusjon om forholdet mellom Den internasjonale hvalfangstkommisjon,
IWC, og CITES, en organisasjon som regulerer internasjonal handel
med truede dyrearter. Vedtaket berører ikke Hvalfangstkommisjonens
kompetanse til å forvalte utnyttelsen av hvalbestander.
Aftenpostens artikkel kan derfor gi et noe misvisende inntrykk av
de faktiske forhold.
Hvalfangstkommisjonens resolusjon forsøker å sementere
en praksis der kommisjonens råd til CITES baserer seg på det
politisk betingede moratoriet mot hvalfangst, i stedet for å gi
råd om den biologiske tilstand for de ulike hvalbestander,
slik forutsetningen egentlig var.
CITES har i dag oppført de bestander
av vågehval som Norge beskatter på sin liste over
arter og bestander som er truet av utryddelse – dette til
tross for at bestandsestimater foretatt av Hvalfangstkommisjonens
egen vitenskapskomite, viser at den nordøstatlantiske vågehvalbestand,
som Norge høster av, er i god forfatning og omfatter hele
112 000 dyr.
Norge har fremmet forslag i CITES om at de
bestander av vågehval som vi beskatter, flyttes til en
annen liste, der eksport er tillatt på nærmere
angitte vilkår. Vår begrunnelse for dette er at
bestandene åpenbart ikke er truet av utryddelse.
Regjeringen arbeider aktivt med vårt
nedlistningsforslag, som vil bli behandlet igjen på den
neste partskonferansen i CITES i april neste år. Vi vil
gjøre det vi kan for at den vedtatte resolusjonen ikke
skal virke negativt inn på dette arbeidet.
Når det gjelder den norske hvalfangsten,
vil denne fortsette i henhold til vår reservasjon til Hvalfangstkommisjonens
moratorium.
Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Fangstnæringen, i dette tilfelle hvalfangst,
har historisk sett vært en sentral norsk næring,
som langs kysten for alvor har bidradd til å skape et selvstendig
levegrunnlag for befolkningen. Det som bekymrer meg, er at IWC synes å ha
blitt en ren verneorganisasjon, hvor man ikke engang hører
på sine egne forskere. Det virker videre som om denne situasjonen
står fullstendig i stampe, samtidig som Norge bruker veldig
mye penger på å være med i IWC, en organisasjon
vi til sjuende og sist ikke hører på når
det kommer til stykket.
Mine oppfølgingsspørsmål
er: Hva er Regjeringens langsiktige strategi på dette området?
Er det formålstjenlig i det lange løp å være
med i IWC? Og hvilke andre offensive tiltak vil Norge iverksette
for å kunne bidra til at man kan ha en økonomisk
levedyktig hvalfangst?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg vil bare veldig kort presisere at vedtaket
av dette som representanten viser til, ikke berører Hvalfangstkommisjonens
kompetanse til å forvalte utnyttelsen av hvalbestandene,
og således ikke vår egen beskatning.
Men til spørsmålet: Jeg er
enig med representanten i at i den siste hvalfangstkommisjonen som
ble avsluttet sist fredag, er det mer tilløp til blokkdannelse
og konfrontasjon enn det vi har sett de senere årene. Den
interessen enkelte land viste i fjor for å fortsette prosessen
for å finne en kompromissløsning i kommisjonen,
var ikke like tydelig i år. Det bekymrer også norske
myndigheter, og det lover ikke godt for kommisjonens fremtid.
Norge ser seg likevel fortsatt tjent med å være
medlemmer av IWC. Vi arbeider for at kommisjonen skal konsentrere
seg om de oppgaver organisasjonen er tiltenkt, nemlig å forvalte
hvalbestandene på en bærekraftig måte.
Men kommisjonens fremtid er avhengig av at den lykkes i å bygge
bro over motsetningene mellom vernelandene og de tradisjonelle fangstnasjonene,
slik at arbeidet igjen kan finne sted på Hvalfangstkommisjonens grunnlag.
Og det vil være vår strategi i vårt videre
arbeid i Hvalfangstkommisjonen.