Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Det har vært bred politisk enighet om at kystflåten er bærebjelken i fiskeriene. Det har også vært enighet om at det er overkapasitet i fiskeflåten og at det er nødvendig med kapasitetsreduksjon. En rapport fra SINTEF viser at til tross for disse erkjennelser investeres det som aldri før i den havgående flåte.

Hvilke nye tiltak vil Fiskeridepartementet foreslå for raskt å snu denne utvikling?»

Statsråd Peter Angelsen: Investeringsnivået i flåten går i bølger og varierer fra år til år. På 1990-tallet har den totale utskiftningstakten i flåten vært gjennomgående lav. Flåtefornyelse i denne perioden har tallmessig vært dominert av fartøy under 15 meters lengde. Et resultat av denne utviklingen er at gjennomsnittsalderen for flåten har blitt svært høy for flere driftsgrupper. Tall fra SINTEF viser at dette bildet nå er under endring ved at investeringstakten i den havgående flåten har økt den senere tid.

Perspektivmeldingen som Fiskeridepartementet la fram for Stortinget i 1998, og Stortingets behandling av meldingen, danner utgangspunktet for fiskerimyndighetenes utforming av virkemidler rettet mot flåten.

I perspektivmeldingen er modernisering og fornying av fiskeflåten trukket fram som sentralt for å øke den samlede verdiskapingen i næringen. Oppgradering av flåten er viktig ut fra flere forhold. Høy gjennomsnittsalder som medfører problemer i form av høyere driftskostnader, vansker med å tilpasse fartøy til endrede miljø- og kvalitetskrav, utnyttelse av biprodukter, håndtering av avfall og sikkerhet og arbeidsmiljø for mannskapet.

Perspektivmeldingen peker på at det vil være en sentral utfordring å oppgradere flåten uten at dette skal medføre en ytterligere oppbygging av fangstkapasiteten i næringen og øke presset på ressursene. Stortinget gav sin tilslutning til at det er behov for flåtefornyelse og modernisering uten at dette skal føre til kapasitetsøkning totalt sett.

Av perspektivmeldingen framgår det at Regjeringen vil prioritere utskiftning av den helårsdrevne kystflåten mellom 15 og 34 meter. Denne gruppen har en høy gjennomsnittsalder og er viktig for å sikre stabil tilførsel av råstoff til fiskeindustrien. Denne gruppen er også prioritert i retningslinjene til SND. Det er etablert kondemneringsordninger som skal medvirke til å unngå kapasitetsøkning ved fornying, og videre skal behovet for fornying av flåten i Nord-Norge tillegges vekt.

I havfiskeflåten medfører ulike konsesjonsordninger at denne gruppens adgang til å fiske er så godt som fullstendig regulert. Påstanden fra Naturvernforbundet er således ikke riktig. Ut fra behovet for å begrense kapasitetsveksten varslet Regjeringen i perspektivmeldingen at en ville vurdere innføring av en konsesjonsordning for konvensjonelle fartøy over 28 meters lengde. Fiskeridepartementet har nå sendt et slikt forslag ut på høring.

Etter min mening er enhetskvoteordningen et helt sentralt virkemiddel for å sikre kapasitetsbegrensning innenfor de konsesjonsbelagte fiskerier. Ordningen innebærer at fartøyeiere slår sammen flere kvoter, mot at et fartøy trekkes permanent ut av fiske. Denne ordningen er relativt ny, og det er for tidlig å trekke konklusjoner av virkningen av den på sikt.

Inge Myrvoll (SV): Det er for dårlig tid i et spørretimespørsmål til å gå kritisk gjennom en rapport og si om den kan avdekke nye ting i de norske fiskeriene.

I svaret snakker statsråden om at investeringsnivået går i bølger, og at flåtefornyelsen tallmessig har vært dominert av fartøy under 15 meter, men dette sier jo lite om fangstkapasiteten. Hvis 80 pst. av investeringene i perioden 1985-1999 har gått til den havgående flåte, innebærer det en stor økning av fangstkapasiteten og et press på ressursene. Kan statsråden bekrefte at fangstkapasiteten i den havgående flåte har gått ned?

Så vil jeg da – sjøl om det er kort tid – knytte noen kommentarer til det statsråden sier om at det skal legges vekt på fornying av flåten i Nord-Norge. Ifølge de tallene jeg sitter med fra 1985-1999, har 70 pst. av investeringene gått til fartøy i Sør-Norge, og i år – siden det skal legges vekt på det nå – er bare tre av de minst 23 fartøyene på over 34 meter som bygges, fra Nord-Norge. Tror statsråden at de tallene er noenlunde riktige, og hva gjør man i så fall med det?

Statsråd Peter Angelsen: Når det vises til at det er en kritisk rapport som er lagt fram, vil jeg bare vise til at den uttalelsen kommer fra Naturvernforbundet og er en tolkning som Naturvernforbundet, men ikke SINTEF og rapportskriveren, står bak. Rapportskriveren har helt klart avvist de tolkningene som Naturvernforbundet har kommet med i sine pressemeldinger til media. Det som rapporten viser, er at det bare er økning i nivået på investeringene i flåten, og hvilken gruppe investeringene har skjedd innenfor. Den sier ingenting om fangstkapasiteten, slik som Naturvernforbundet og spørreren egentlig legger i det.

Når det så gjelder hvor investeringene skjer, må man skille mellom to områder. Det ene er områder der staten deltar med investeringer og tilskudd. Jeg har for noen uker siden svart i spørretimen på det spørsmålet. Det er en betydelig god balanse mellom nord og sør, og mellom hav og kyst på dette området.

Det andre er de investeringene som rederne selv bekoster fullt ut innenfor fartøykonsepter som er godkjent innenfor kapasitetssystemet. Jeg synes ikke det er riktig at fiskeriministeren skal ta ansvar for det.