Harald Hove (V) (ordfører for saken): Stortinget inviteres i dag til å gi sitt samtykke til inngåelse av en mellomstatlig avtale mellom Norge og EU om Norges deltakelse i arbeidet med Det europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk.

Så langt komiteen har kunnet se, mener man at det er en god avtale for Norge å inngå, en avtale som er basert på at Norge anmodet om å få delta i dette samarbeidet i 1995, og en invitasjon fra EUs side om å starte forhandlinger fra 1996. Forhandlingene har vært ført fra 1997, og det er vel mulig man kan hevde at man brukte unødvendig lang tid på å avklare om denne tilknytningen til narkotikasenteret kunne baseres på en avtale knyttet til EØS-systemet. I alle tilfelle har det blitt avklart at det ikke var en vei som EU aksepterte, og så har man deretter gjennomført forhandlingene frem til den avtalen som nå foreligger.

Det er grunn til å understreke at Norge har deltatt i samarbeidet siden 1996, og at det i realiteten neppe representerer noen forskjell mellom den deltakelse man så langt har hatt, og den man vil få i fremtiden. Det er vel grunn til å anta at det kan være årsaken til at det har tatt noe lengre tid enn helt nødvendig å gjennomføre forhandlingene, at det nettopp, slik sett, var et samarbeid man allerede var deltaker i. I alle fall: Komiteen anbefaler den fremforhandlede avtale enstemmig.

Jeg vil gjerne for egen del legge til at jeg ser det som svært positivt at Regjeringen i tilknytning til forhandlingene om avtalen har understreket:

«Norge har under forhandlingene gjort det klart overfor EU at spørsmålet om et dokument skal unntas fra offentlighet her i landet, skal avgjøres av norske myndigheter på grunnlag av norsk lovgivning.»

Det er vel i og for seg en presisering av en relativt opplagt ting, men jeg vil understreke at i alle fall Venstre ser svært positivt på at Regjeringen passer på å understreke slike spørsmål.

Marit Nybakk (A): I debatten tidligere i dag sa komiteens leder at Regjeringen ikke har framstått som påfallende offensiv for norske interesser i forhold til Europa – jeg tror det er omtrent riktig sitat. Jeg tror vel at det i særklasse må sies å gjelde EMCDDA, altså Det europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk.

Dette senteret illustrerer på mange måter problemene i ryggmargsrefleksen til Regjeringen. For mange saker vurderes ut fra om de er EU-saker eller ikke. Kommer initiativet fra EU, er man for ofte skeptisk, avventende eller direkte negativ. Det blir et håpløst utgangspunkt for politisk arbeid. Vi må vurdere saker ut fra deres faktiske innhold og se om de er ønskelige og tjenlige ut fra våre interesser og våre politiske verdier. Det er dessverre på dette punktet Regjeringen nok en gang har trådt feil og kommer på etterskudd. Når det gjelder at saksordføreren flere ganger har påpekt at her har det tatt unødvendig lang tid, tror jeg kanskje representanten Hove bør se litt på Regjeringens behandling av denne saken.

Dette narkotikasenterets oppgave er å skaffe fram objektiv, pålitelig og ikke minst sammenlignbar informasjon på et europeisk nivå om ulike sider ved narkotikahandel, narkotikamisbruk og konsekvenser av dette for individer og samfunn. Senteret skal gi statistikk og dokumentasjon om problemets omfang, og fremme forslag til tiltak for å bekjempe både utvikling av nye syntetiske narkostoffer og handel av narkotika inn til Europa. Får jeg understreke at dette faktisk kan være avgjørende og ha en avgjørende betydning for å forebygge den foruroligende spredningen av nye og såkalte trendy, men svært så farlige stoffer inn i mange ungdomsmiljøer.

Vi som fulgte sosialminister Meltveit Kleppas forsøk på å stoppe norsk deltakelse i det europeiske narkotikasenteret, jf. telefonintervju med Bergens Tidende 28. februar 1999, gjengitt i avisen helt eller delvis de neste tre dagene, der hun gav uttrykk for at dette ikke var noen prioritert oppgave for Regjeringen, har spurt oss selv hva slags kunnskap og ansvar Norges sosialminister har overfor de økende stoffproblemene også i norske ungdomsmiljøer.

Jeg vet ikke om sosialministeren har vært ute med politi, utekontakter eller natteravner i Oslos gater på nattetid, men jeg er helt sikker på at de nevnte interesser og instanser mer enn gjerne tar henne med seg ut.

Det ble for så vidt ikke bedre med alt rotet fra statsministerens side i ulike spørretimesvar og i en orientering til Stortinget 10. mars i fjor.

På denne bakgrunn er det faktisk interessant at Regjeringen i St.prp. nr. 29 nå framhever samarbeidet med senteret som særdeles viktig, og understreker følgende:

«Dette vil gi bedre grunnlag for å bedre forebyggings- og behandlingsstrategier.»

Vi får også «hurtigere registrering av endringer i misbrukssituasjonen», som det også står.

En enstemmig komite gir da også samtykke til at det inngås en avtale mellom Norge og EU om norsk deltakelse i arbeidet med EMCDDA, slik saksordføreren også sa.

Så kan jeg legge til at da komiteen var i Usbekistan høsten 1998, fikk vi et innblikk i de økende problemene landet og nabostatene har i forhold til narkotikatrafikken fra bl.a. Afghanistan, der smuglerne bruker Usbekistan som transittland, og etter hvert kommer seg inn i Baltikum og Skandinavia. Og vi kunne vel også lese i Dagbladet sist lørdag om noe av det samme. Her vil Europol bli en sentral europeisk samarbeidsinstitusjon. Også her har for øvrig Regjeringen tatt til vettet. Det ligger et forslag i Stortinget som understreker behovet for å få til en samarbeidsavtale med Europol.

Kampen mot narkolangere, smuglere, profitører og de forskerne som utvikler stadig nye, syntetiske narkotika, kan aldri løses isolert innenfor en nasjonalstats grenser. De ufattelige tragediene som følger i kjølvannet av denne trafikken, tilsier at vi må gjøre alt som står i vår makt – også i internasjonale samarbeidsstrukturer – for å forebygge, bekjempe og kartlegge misbruksmønster og finne ut av nye stoffer.

Derfor ønsker jeg St.prp. nr. 29 og den enstemmige og udramatiske komiteinnstillingen velkommen. Det er som kjent aldri for sent å ta til vettet!

Astrid Marie Nistad (A): Arbeidarpartiet er godt nøgd med at Regjeringa har teke signala frå Stortinget på alvor og forhandla fram ei avtale mellom Noreg og Det europeiske fellesskap om eit felles overvakingssenter for narkotika og narkotikamisbruk.

Dette er viktig – viktig fordi at alle land i vårt nærområde har same problem. Å ha ein overordna felles strategi for korleis vi skal få redusert omsetnaden av narkotika og misbruket, vert difor veldig viktig. Det bør vere eit satsingsområde for alle nasjonar, då dette vil ha så stor verknad for utviklinga av våre samfunn i framtida. Difor er det bra at dette senteret får ei sentral oppgåve med å samle, analysere og formidle informasjon og kunnskap om narkotika og politiske spørsmål knytte opp til narkotika.

Siktemålet er som sagt veldig bra. Det å kunne formidle kunnskap til medlemslanda vert viktig for framtidige nasjonale strategiar for å redusere omfanget av denne verksemda. Men det vert viktig at senteret arbeider slik at materialet kan samanliknast og vere udiskutabelt korrekt, for slik å kunne legge grunnlaget for å utforme tiltaka.

Kva er trusselen i dag? Det er ikkje nok å berre ha som mål å redusere misbruket. Vi veit at dette faktisk er verdas største industri med ein årsomsetnad på minst 500 mill. dollar. Vi må sette inn alle krefter for å få bukt med denne organiserte handelen som rår i verda i dag. Aftenposten fortalde oss nyleg i ein reportasje om narkotikasyndikat som satsar for fullt i vårt land. Difor er det så viktig at vi har fått i stand denne avtalen, det gjev signal om at politiske styresmakter i vårt land tek denne handelen og misbruket på alvor.

Samstundes ser vi at land i Europa er med og liberaliserer sitt syn på bruken av narkotiske stoff. Det bør vi som nasjon aldri gå med på, og difor vert det viktig at det frå norsk side vert signalisert klårt om at vi ikkje ønskjer liberalisering på dette området. Det er å gje tapt før krigen er starta. Vi aner ikkje kva konsekvensar det vil ha for vårt samfunn, og her bør vi arbeide for at alle land står solidarisk saman om ei felles oppfatning av problemet. Men som sagt, for å kunne kome vidare i ein slik kamp må vi ha kunnskap, og her vil eit europeisk senter vere viktig for å skaffe oss denne kunnskapen. Men det krev ein sterk leiarskap som har ei klårt definert målsetting. Vi må klårt seie ifrå om at handel og misbruk skal vere forbode og ikkje tillatast i nasjonal samanheng i dei samarbeidande land. Berre slik kan vi samordne oss i kampen med å nedkjempe dei internasjonale syndikata, som er kyniske i forhold til enkeltmennesket og til samfunnsutviklinga på dette området.

Vi treng samordning på alle felt i denne kampen, og her kan vi einast om eit felles mål mellom landa og slik legge grunnlaget for å utnytte ressursane og auke innsatsen mot den kriminelle omsetnaden. Vi må langt sterkare i framtida i kampen mot narkotika infiltrere heile vårt samfunnsliv. Gjer vi ikkje det, vil den illegale omsetnaden få store konsekvensar for vårt velferdssamfunn. Vi må få alle engasjerte i kampen, vi må sette inn kreftene slik at vi vekker det «sosiale ansvaret» hos oss alle, hos foreldre, i alle våre utdanningsinstitusjonar og ikkje minst i arbeids- og fagforeiningar.

I dag høyrde vi på nyheitene at like mange køyrer rundt på våre vegar – med små og store bilar – i narkotikarus som påverka av alkohol. Det fortel om at vi vil få store problem med å sikre tryggleiken for enkeltmenneska i vårt land på mange område. Vi vil ikkje vere ein føregangsnasjon, verken som industrinasjon eller som velferdsnasjon, om den utviklinga vi ser i dag, får utvikle seg med likesæle. Her treng vi å stå saman på tvers av alle politiske parti og slik gje arbeidet med å redusere sal og bruk, langt større ressursar. Difor er det viktig å skaffe seg kunnskap, for gjennom kunnskap kan vi samle oss om ein felles strategi mot omsetnad og misbruk.

Det held ikkje å rette innsatsen berre mot misbrukaren; vel så viktig er det å sette kreftene inn mot dei som utnyttar ungdomen vår og får dei til å prøve ut slike rusmiddel. Difor er det så viktig å vere med i eit felles arbeid utover nasjonalstaten i ein felles kamp mot kriminelle miljø og mot organisert handel over landegrensene, og samstundes drive eit effektivt vern for vår oppveksande slekt. Det kan vi berre gjere ved å bruke meir ressursar på tiltak som aktiviserer ungdom og gjev dei eit innhald i kvardagen som vekker dei kreative kreftene hos kvar enkelt.

Eg ser fram til at vi gjennom dette samarbeidet kan få utarbeidd ein nasjonal strategi for effektiv reduksjon av sal av narkotiske stoff i vårt land, og vi bør med bakgrunn i kor viktig det er, få vurdert om ikkje tida er inne til å få ein gjennomgang av dei tiltaka som kan settast inn i ein effektiv kamp mot narkotika.

Gjennom ei slik offentleg satsing vil vi kunne få eit effektivt vern mot dei kreftene som berre vil utnytte veikskapen i samfunnet vårt.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er enig med representanten Hove, som er saksordfører i denne saken, og også de to representantene som har hatt ordet, i at dette er en viktig sak. Under utenriksdebatten tidligere i dag var globalisering et sentralt tema. Narkotikaproblemene er grenseoverskridende og krever et bredt samarbeid og utveksling av informasjon for en effektiv bekjempelse. Og Det europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk i Lisboa har en viktig rolle på dette område.

Representanten Nybakk sa – det var kanskje ment som en kompliment – at det aldri er for sent å ta til vettet. Nå vet jeg egentlig ikke om det er helt sant, for jeg tror faktisk det i noen situasjoner kan være for sent, men la nå det ligge. (Latter i salen) Men det er tydeligvis aldri for sent å ta omkamp eller ta en ny debatt om den samme saken. Når representanten nå viser til statsministerens redegjørelse fra 10. mars i fjor og til avissitater fra 28. februar, synes jeg kanskje det kunne fått ligge i denne saken, fordi vi har hatt den oppe i diverse omganger tidligere i denne sal. Men ok, det er mulig at det er slik det skal være. Jeg har da bare lyst til å minne om at en av årsakene til at denne saken tok så lang tid, var nettopp uenighet mellom EU og Norge når det gjaldt tilknytningsform, fordi vi fra norsk side ønsket å få en samarbeidsavtale på grunnlag av EØS-avtalen. Årsaken til det var nettopp at dette skulle bli en så god avtale som mulig, som skulle gi oss så stor innflytelse som mulig, og det hadde også en del å gjøre med størrelsen på vårt støttebeløp. Regjeringen har jo ikke bare den følelse at opposisjonen er opptatt av dette, men har selv også et ønske om å skape best mulige avtaler for Norge. Jeg har derfor litt problemer med å se at det er så kritikkverdig at man gikk denne runden. Det som er viktig her, er at vi mistet ingenting i denne perioden. Det vi oppnådde, var en tredjelandsavtale, og den observatørstatus eller tilknytning vi hadde i perioden frem til vi fikk en tredjelandsavtale, var for så vidt den samme som vi har i dag. For den avtalen som nå foreligger, innebærer bl.a. at Norge får møterett og talerett i senterets styre, men ikke stemmerett.

Rusmiddeldirektoratet vil bli tilknyttet EUs informasjonsnettverk, hvor relevant informasjon utveksles elektronisk, og det er positivt.

Norges bidrag skal utgjøre 5,5 pst. av EUs bidrag. Det tilsvarer ca. 5 mill. kr pr. år, og utgiftene skal dekkes over Sosial- og helsedepartementets budsjett.

Regjeringen mener at deltakelsen i narkotikabyrået åpner for et styrket samarbeid på et svært viktig område for Norge. Senteret vil bli et sentralt forum for dialog om narkotikapolitiske spørsmål, og Regjeringen ønsker at avtalen skal tre i kraft tidligst mulig. EU-siden er imidlertid ennå ikke i mål når det gjelder godkjenning av avtalen. Så vidt vi kjenner til, vil spørsmålet komme opp i Europaparlamentet i mars. Vi kan derfor først vente ikrafttredelse av avtalen på forsommeren, men det skyldes da ikke sendrektighet fra Regjeringens side.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.