Stortinget - Møte onsdag den 16. februar 2000 kl. 10

Dato: 16.02.2000

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 8

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til landbruksministeren:

«Tre private fjørfebedrifter har meldt seg ut av merkeordningen til Stiftelsen Godt Norsk, fordi de mener den har vist en lemfeldig holdning i smuglerskandalen rundt Priors tidligere alliansepartner Light Food A/S. Det gis betydelige millionbeløp årlig fra det offentlige til ordningen.

Mener statsråden det er forsvarlig å bidra med tilskudd til en merkeordning der det er skapt stor usikkerhet om merkets verdi?»

Statsråd Kåre Gjønnes: Som det framgår av spørsmålet fra representanten Hedstrøm, har tre private fjørfebedrifter meldt seg ut av merkeordningen, med den begrunnelse at Stiftelsen Godt Norsk har «tatt parti» for Prior i saken vedrørende smugling og ulovlig omsetning av kjøtt.

Denne saken er ennå ikke avsluttet, men informasjonen som er kommet fra Økokrim så langt, har ikke gitt Stiftelsen Godt Norsk grunnlag for sanksjoner mot Prior Norge. Heller ikke undersøkelsene som Godt Norsk selv har foretatt, gir så langt grunnlag for sanksjoner.

Smuglersaken vil etter alt å dømme bli brakt inn for rettsapparatet, og det er etter min vurdering naturlig at Stiftelsen Godt Norsk følger saken nøye og foretar en grundig vurdering av om Prior har brutt kravene til merkeordningen når saken er endelig avsluttet.

Godt Norsk-merket skal fungere som en garanti for at merkede produkter oppfyller bestemte krav til norsk opprinnelse på råvarene, samt spesifikke tilleggskrav til kvalitet som går utover lovbestemte krav. Merkekravene skal innarbeides i et internt kvalitetssystem hos merkebrukerne.

Merkebrukerne har ansvar for løpende kontroll gjennom egenkontrollrutiner. I tillegg har Næringsmiddeltilsynet ansvaret for å følge opp at næringsmiddelbedriftene følger opp det offentliges krav. Stiftelsen Godt Norsk foretar minimum årlige oppfølgingsbesøk hvor de sikrer at merkebrukerne oppfyller kravene til Godt Norsk-merking.

Troverdigheten til merkeordningen er svært viktig. Selv om det synes å være lite sannsynlig at smuglerkjøtt kan ha blitt solgt i emballasje som har vært Godt Norsk-merket, er det meget beklagelig at det i det hele tatt finnes tvil om dette. Jeg er derfor glad for at Stiftelsen Godt Norsk har uttalt at de vil gå igjennom egne systemer for å se på hvilke lærdommer som kan trekkes ut av denne saken med hensyn til oppfølging, revisjon og kontroll innenfor merkeordningen.

Merkeordningen Godt Norsk ble opprettet i 1994 som en del av en strategi for å skape økt konkurransekraft for norske landbruksbaserte matvarer, og for å gi opprinnelses- og kvalitetsdokumentasjon overfor forbrukerne. Jeg mener det er forsvarlig å bruke offentlige midler til en slik strategi, bl.a. ut fra de mål for en forbrukerorientering av landbrukspolitikken som er trukket opp i St.meld nr. 19, Om norsk landbruk og matproduksjon, som ligger til behandling her i Stortinget.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg kan jo delvis være enig i at hvis vi har et merke som står for kvalitet, og oppfattes som det av forbrukerne, er vi et stykke på vei. Men mange fjørfeprodusenter er engstelige for at oppstyret og uavklarte forhold mellom Prior og Light Food har bidratt til å sette Godt Norsk-merket i miskreditt. Emballasjen har tidligere av mange vært oppfattet som et kvalitetssertifikat. Jeg viser til en uttalelse fra lederen i Norsk Kalkunforum, Konrad Bjoner:

«Jeg er livredd for Godt Norsk-merket vårt. At det kan ha mistet tillit er det verste med smuglerskandalen.»

Vi vet, som også statsråden var inne på, at denne saken tar tid. En rettslig behandling av forelegget vil trolig ikke kunne finne sted før til høsten. Tidsfaktoren er jo utrolig viktig. Hvis denne saken skal rulle og gå, er det veldig viktig at departementet, som gir tilskuddene, gjør noe, f.eks. at de selv går inn og kontrollerer rutiner og ser på hvordan ordrene styres når det gjelder emballasje.

Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg er enig med representanten Hedstrøm i at tilliten til merket er avgjørende i forhold til hva Godt Norsk skal kunne stå for i framtiden. Nå er Stiftelsen Godt Norsk en stiftelse med eget styre og representantskap, som har et eget ansvar for å forvalte disse ordningene gjennom de tiltak de har for å kontrollere at dette blir ivaretatt på riktig måte.

Men det betyr ikke at statsråden fraskriver seg et ansvar – også ut fra at vi bidrar med penger – for å følge dette nøye. Men så langt er det altså ikke avdekket forhold eller kommet fram opplysninger som tilsier at Godt Norsk-merket er blitt misbrukt, og ut fra den situasjonen vil det være veldig vanskelig for statsråden å foreta sanksjoner mot en bedrift på dette tidspunktet. Vi må avvente den behandling som eventuelt kommer gjennom rettsapparatet. Om det dukker opp nye ting, vil naturligvis statsråden også reagere.