Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til
landbruksministeren:
«Tre private fjørfebedrifter
har meldt seg ut av merkeordningen til Stiftelsen Godt Norsk, fordi
de mener den har vist en lemfeldig holdning i smuglerskandalen rundt Priors
tidligere alliansepartner Light Food A/S. Det gis betydelige
millionbeløp årlig fra det offentlige til ordningen.
Mener statsråden det er forsvarlig å bidra
med tilskudd til en merkeordning der det er skapt stor usikkerhet
om merkets verdi?»
Statsråd Kåre Gjønnes: Som det framgår av spørsmålet
fra representanten Hedstrøm, har tre private fjørfebedrifter
meldt seg ut av merkeordningen, med den begrunnelse at Stiftelsen
Godt Norsk har «tatt parti» for Prior i saken
vedrørende smugling og ulovlig omsetning av kjøtt.
Denne saken er ennå ikke avsluttet,
men informasjonen som er kommet fra Økokrim så langt, har
ikke gitt Stiftelsen Godt Norsk grunnlag for sanksjoner mot Prior Norge.
Heller ikke undersøkelsene som Godt Norsk selv har foretatt,
gir så langt grunnlag for sanksjoner.
Smuglersaken vil etter alt å dømme
bli brakt inn for rettsapparatet, og det er etter min vurdering
naturlig at Stiftelsen Godt Norsk følger saken nøye
og foretar en grundig vurdering av om Prior har brutt kravene til
merkeordningen når saken er endelig avsluttet.
Godt Norsk-merket skal fungere som en garanti
for at merkede produkter oppfyller bestemte krav til norsk opprinnelse
på råvarene, samt spesifikke tilleggskrav til
kvalitet som går utover lovbestemte krav. Merkekravene skal
innarbeides i et internt kvalitetssystem hos merkebrukerne.
Merkebrukerne har ansvar for løpende
kontroll gjennom egenkontrollrutiner. I tillegg har Næringsmiddeltilsynet
ansvaret for å følge opp at næringsmiddelbedriftene
følger opp det offentliges krav. Stiftelsen Godt Norsk foretar
minimum årlige oppfølgingsbesøk hvor
de sikrer at merkebrukerne oppfyller kravene til Godt Norsk-merking.
Troverdigheten til merkeordningen er svært
viktig. Selv om det synes å være lite sannsynlig
at smuglerkjøtt kan ha blitt solgt i emballasje som har
vært Godt Norsk-merket, er det meget beklagelig at det
i det hele tatt finnes tvil om dette. Jeg er derfor glad for at
Stiftelsen Godt Norsk har uttalt at de vil gå igjennom
egne systemer for å se på hvilke lærdommer
som kan trekkes ut av denne saken med hensyn til oppfølging,
revisjon og kontroll innenfor merkeordningen.
Merkeordningen Godt Norsk ble opprettet i 1994
som en del av en strategi for å skape økt konkurransekraft
for norske landbruksbaserte matvarer, og for å gi opprinnelses-
og kvalitetsdokumentasjon overfor forbrukerne. Jeg mener det er
forsvarlig å bruke offentlige midler til en slik strategi,
bl.a. ut fra de mål for en forbrukerorientering av landbrukspolitikken
som er trukket opp i St.meld nr. 19, Om norsk landbruk og matproduksjon,
som ligger til behandling her i Stortinget.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg kan jo delvis være enig i at hvis vi har et merke som
står for kvalitet, og oppfattes som det av forbrukerne,
er vi et stykke på vei. Men mange fjørfeprodusenter
er engstelige for at oppstyret og uavklarte forhold mellom Prior
og Light Food har bidratt til å sette Godt Norsk-merket
i miskreditt. Emballasjen har tidligere av mange vært oppfattet
som et kvalitetssertifikat. Jeg viser til en uttalelse fra lederen
i Norsk Kalkunforum, Konrad Bjoner:
«Jeg
er livredd for Godt Norsk-merket vårt. At det kan ha mistet
tillit er det verste med smuglerskandalen.»
Vi vet, som også statsråden
var inne på, at denne saken tar tid. En rettslig behandling
av forelegget vil trolig ikke kunne finne sted før til
høsten. Tidsfaktoren er jo utrolig viktig. Hvis denne saken
skal rulle og gå, er det veldig viktig at departementet,
som gir tilskuddene, gjør noe, f.eks. at de selv går
inn og kontrollerer rutiner og ser på hvordan ordrene styres
når det gjelder emballasje.
Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg er enig med representanten Hedstrøm
i at tilliten til merket er avgjørende i forhold til hva
Godt Norsk skal kunne stå for i framtiden. Nå er
Stiftelsen Godt Norsk en stiftelse med eget styre og representantskap,
som har et eget ansvar for å forvalte disse ordningene
gjennom de tiltak de har for å kontrollere at dette blir
ivaretatt på riktig måte.
Men det betyr ikke at statsråden fraskriver
seg et ansvar – også ut fra at vi bidrar med penger – for å følge dette
nøye. Men så langt er det altså ikke
avdekket forhold eller kommet fram opplysninger som tilsier at Godt Norsk-merket
er blitt misbrukt, og ut fra den situasjonen vil det være
veldig vanskelig for statsråden å foreta sanksjoner
mot en bedrift på dette tidspunktet. Vi må avvente
den behandling som eventuelt kommer gjennom rettsapparatet. Om det
dukker opp nye ting, vil naturligvis statsråden også reagere.